Leserne forteller
Mamma sa at min biologiske far ikke ville ha kontakt med meg. Da jeg oppsøkte ham, skjedde det noe helt uventet
I slutten av 20- årene bestemte jeg meg for å oppsøke den pappaen som sviktet meg. Det som skjedde, var jeg på ingen måte forberedt på.
Jeg må ha vært fem-seks år gammel første gangen jeg spurte mamma om hvem som var pappaen min. Kanskje er det innbilning, men jeg mener å huske svaret hun ga meg:
«Pappaen din reiste fra oss da du var baby, og han er ikke verdt å tenke på, for han sviktet oss.»
Gjennom årene stilte jeg spørsmål rundt ham noen ganger, og alltid var svaret jeg fikk, sagt på en slik måte at jeg forsto at han var «søppel».
«Han har aldri brydd seg om deg, og han fortjener på ingen måte at du tenker på eller savner ham», sa mamma.
Som tenåring tenkte jeg derfor ikke på ham, og jeg vokste opp med mamma, hennes samboer og deres to barn. Vi var som en vanlig familie, og jeg kalte stefaren min for pappa.
Det skal sies at stefaren min behandlet meg som om jeg var hans datter også. Han var en snill og lavmælt mann, som lot mamma bestemme det meste.
Mens hun kunne bli sint og fare opp, fant han seg i ting og ble aldri hissig. Jeg har mye å takke ham for.
Les også (+): Pappas nye kjæreste er 30 år yngre enn ham. Jeg fikk sjokk da jeg forsto hvem det var
Min biologiske far
Da jeg kom i tenårene, kom jeg i klinsj med mamma rundt en del ting, og jeg tenkte oftere og oftere at hun ikke snakket sant om ting.
Hun sa at jeg var den aller viktigste personen for henne, men hun behandlet meg ikke med respekt. Hele tiden kritiserte hun meg for hvordan jeg så ut, hva jeg sa og hvem jeg var sammen med, selv om det ikke var grunn til det.
I disse årene tenkte jeg mer og mer på mannen som var min biologiske far. Jeg søkte og fant bilder av ham på sosiale medier, og han fremsto som både blid og snill.
Snill fordi han bidro med støtte til veldedige organisasjoner og hadde innsamlinger på bursdagen sin. At han hadde familie, så jeg også på bildene.
Av en eller annen grunn gjorde det meg sint å se at han var en omsorgsfull familiefar. Hvordan kunne han leve slik og samtidig vite at jeg fantes?
For noen år siden klarte jeg endelig å gjøre noe.
Fast bestemt på å reise til min biologiske far og kreve min rett som hans barn, bestilte jeg flybilletter til en by jeg aldri før hadde vært i.
Hjertet mitt hamret da jeg satte meg i flyet. Hvordan ville han ta imot meg?
Hvis han ble sint, skulle jeg virkelig få fortalt ham hvilken drittsekk han var, og jeg skulle si at jeg ville kreve min del av arven den dagen han gikk bort. Alt dette så jeg for meg.
Les også (+) Jeg kommer til å fortsette å lete etter deg. Det du gjorde mot meg er utilgivelig!
Mamma nektet ham kontakt
Det som skjedde, var jeg på ingen måte forberedt på, for den mannen som tok imot meg, åpnet armene sine og sa at han hadde ventet på meg.
Og historien jeg fikk om hans sorg over ikke å få ha kontakt med barnet sitt, gjorde meg praktisk talt stum.
Det var mamma som hadde nektet ham å ha kontakt med meg. Det var mamma som bestemte at vi to ikke skulle se hverandre mer. Han orket ikke å kjempe fordi hun var så bitter og sta.
Da jeg sa at det var vanskelig å tro på, fant han frem brevene hun hadde sendt ham.
Dessverre sto det i brevene fra mamma: «Ikke under noen omstendighet får du se Lina igjen.»
Bakgrunnen, ifølge ham, var at han hadde funnet en annen. Det var mammas sjalusi som fikk henne til å bruke meg som våpen.
Det gjør vondt å erkjenne at historien jeg har trodd på, var en løgn. Da jeg konfronterte mamma, gikk hun i forsvarsposisjon og sa at pappa løy.
I dag har jeg god kontakt med min biologiske far og hans familie, og et litt mindre godt forhold til moren min.
Mens de to yngre søsknene mine forsøker å megle mellom oss, har jeg tatt avstand.
Livet har lært meg at du ikke engang kan stole på at en forelder snakker sant, og det gjør vondt. Men jeg er tilhenger av å tilgi og legge bak seg det som er vondt, og jeg håper at vi en dag kan snakke ordentlig om det.
Drømmen er at mamma skal ta avstand fra det hun gjorde den gangen, men om det skjer, vil bare tiden vise.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
