Samtale i natten
– Livet mitt var veldig bra. Så ble jeg forelsket ...
For fem år siden var det få bekymringer i Gerds liv. – Jeg var en mormor med romslig økonomi, men så ble jeg forelsket.
– Det er bare noen få år siden livet virkelig smilte til meg, sier Gerd (52) og rister på hodet.
– Det er rart å tenke på alt som har skjedd i løpet av kort tid.
Den søte damen har alltid arbeidet hardt, drevet sitt eget rengjøringsfirma og hadde nedbetalt gjelden både på huset og bilen.
– Det gjorde at jeg kunne tillate meg å reise til Syden flere ganger i året. Jeg kan love deg at denne dama stortrivdes! sier hun og smiler.
– Det eneste jeg manglet, var en mann. Jeg hadde vært skilt fra faren til mine tre døtre i mange år uten å ha funnet kjærligheten på ny. Toppen av lykke var likevel ungene og gode venninner, og i tillegg fikk jeg mitt første barnebarn for seks år siden. Du verden hvor stas, sier hun.
– «Han skal ikke mangle noe», lovet jeg datteren min. Hun var enslig mamma og trengte min økonomiske støtte.
Det skulle snart bli et problem for Gerd.
«Drømmeprinsen»
Året etter at den lille gutten ble født, forelsket Gerd seg.
– Jeg formelig danset av glede. Sigbjørn fremsto som en svært sjarmerende kar med allsidige interesser.
– Hvordan møttes deres?
– Ute på byen. Et par venninner hadde lokket meg med ut. Han kom fra en annen kant av landet og tok meg med storm. Jeg var ikke vant til å bli oppvartet med komplimenter og gaver. Han gjorde meg beruset av lykke.
Sett i ettertid, ser hun på seg selv som et lett offer.
– Allerede før året var omme giftet vi oss, og det var i hvert fall en romantisk vielse. Jeg skulle snart finne ut at det går an å ta veldig feil av et menneske.
Det neste som skjedde, er at han overtalte henne til å selge huset og flytte inn hos ham.
– Han bodde trangt og langt borte fra familien min, men lovet at vi skulle kjøpe et hus nærmere mine om litt. Først mente han at vi burde investere penger i noen lønnsomme aksjer han visste om. Han fikk frie hender med mine penger.
Året etter tok han henne med på visning av et hus nær den byen hun kom fra.
– Jeg ble ivrig og glad. Huset var nydelig, men veldig dyrt. Hadde vi virkelig råd til det? Han sa at aksjene hadde gått til topps på børsen, at vi bare manglet litt for å være i havn. Kunne jeg låne ham et par hundre tusen til å investere? Jeg frigjorde penger ved å selge firmaet jeg eide med tre venninner.
– Hva fikk deg til å ta sjansen?
– Jeg ønsket desperat å tro på ham. Du skjønner, jeg hadde begynt å reagere på enkelte ting.
– Hva?
– Han drakk en del. Langt mer enn å dele en flaske vin i ny og ne. Det gikk ikke en dag uten at han sippet i seg et eller annet med alkohol.
– Hva var din reaksjon?
– I starten observerte jeg. Da det ikke roet seg, spurte jeg om det var «vanen» hans? Han ble sur og ba meg passe på mine egne unger, ikke på ham. «De kunne ha trengt det!» slang han ut. Jeg opplevde det som et slag. Det såret meg veldig.
Gerd forteller her at han var femten år yngre enn henne.
– Hvordan var tonen hans med familien din?
– I starten sjarmerte han også dem, men vi hadde stadig mindre kontakt etter at vi flyttet. Barna mine ble litt fornærmet for det og trakk seg litt unna, men jeg savnet dem jo veldig. Ikke minst å ha daglig kontakt med barnebarnet mitt.
– Hva hindret deg?
– Han ønsket å ha meg for seg selv. Dessverre lot jeg ham bestemme.
Verre skulle det bli.
Les også (+): Mannen min ble veldig opptatt av den nye naboen. Hun var singel og pen, men nå hadde jeg fått nok
Svindlet
Det andre året de er sammen, forteller han at en økonomisk transaksjon har slått feil.
– «Alle pengene dine ble tapt, men jeg skal selvsagt betale tilbake», lovet han. Med intenst, brunt blikk stirret han bedende på meg og ba meg gi ham tid til å ordne opp. Tapet kom som et sjokk!
– Hva svarte du?
– Jeg så ikke annet valg enn å håpe det beste.
– Fikk du pengene tilbake?
Nå lener hun hodet tilbake og ler. Det er ikke en gledens latter.
– Aldri! Han var en mester på ikke å betale for seg. Stort sett var det jeg som betalte regningene.
Etter hvert begynte det å dukke opp purringer og inkassovarsler.
– Det gjaldt utlegg jeg ikke visste om. Ting han hadde kjøpt i mitt navn, både med kodebrikken og kortene mine. Han «lånte» dem.
– Hvordan visste han passordet?
Hun får et flaut uttrykk i ansiktet.
– Jeg hadde gitt ham alle opplysninger. Vi var jo gift. Altfor lenge valgte jeg å stole på ham.
Det skulle føre til økonomisk ruin.
Les også (+) Jeg lot meg blende av rikdommen hans
Rik på glede
Økonomien ble stadig dårligere.
– Jeg forsøkte å rette opp gjelden med kredittkort. Det er ikke å anbefale, understreker hun.
Han ble stadig surere, tverr og trassig.
– Det var ingen hjelp å få fra hans kant. «Hvem er dette mennesket?» tenkte jeg ofte.
– Hvorfor ble du værende?
– I alt ble det fire fortvilte år før jeg fant veien ut. Mot slutten var jeg dypt deprimert og hadde lite kontakt med mine nærmeste. Jeg ble på en måte fanget i uføret.
– Hvordan kom du deg til slutt ut?
– Da jeg ble ufør, satte min kloke fastlege meg i kontakt med en terapeut. Der øste jeg ut om alt! Det hjalp meg å se virkeligheten klart.
Det neste hun gjorde, var å gjenoppta kontakten med et par venninner.
– De tok meg imot med åpne armer uten å kritisere.
I dag bor hun i kjellerstuen hos en av dem.
– Takket være venninnene og barna mine har jeg det nokså bra.
Hun har gitt opp å få pengene tilbake fra bedrageren.
– Jeg orker ikke å ha mer med ham å gjøre. Nå søker jeg i stedet å bli rik på de gylne øyeblikkene som finnes av glede.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier
