Leserne forteller
Jeg trodde vi var bestevenner, men så gjorde hun noe utilgivelig
Jeg var så glad for å ha en bestevenninne og trodde hun ville meg vel.
Gjennom praktisk talt hele min barndom- og ungdomstid var jeg den venneløse jenta. Jeg tror det skyldtes at foreldrene mine til stadighet flyttet fra sted til sted, slik at jeg alltid ble «hun nye og litt rare».
Jeg ble vant til at det var sånn og fant trøst i hundene våre, som jeg elsket, og som alltid møtte meg med logrende hale og kloke blikk.
Med en mor som drev med alternativ tenkning, og en far som levde av å være kunstner, ser jeg ikke bort fra at «innpakningen» min ble sett på som annerledes.
Da jeg begynte på ungdomsskolen, var de andre på min alder opptatt av merkeklær, og det fikk aldri jeg.
Mamma og pappa levde fra hånd til munn, nærmest, og visste sjelden om de hadde penger nok til å betale alle regningene, uten at det lå dramatikk i det for meg.
Selv om jeg ikke var som «alle» andre, led jeg ingen nød. Jeg hadde det fint og fritt hjemme. Mamma mente at jeg måtte lære av egne erfaringer; hun drev ikke og maste på meg fordi hun ikke trodde på den type oppdragelse.
Les også (+): Jeg kjedet meg i forholdet. Så skjedde det som ikke burde skjedd
Hun var ikke god mot meg
Da jeg var 18 år og gikk på videregående skole, fant jeg endelig en venninne, eller rettere sagt; hun fant meg.
Marie kom ny inn i klassen og var i likhet med meg en som sto utenfor. Det skyldtes at familien hennes tilhørte et spesielt kristent miljø.
For meg var det å få en bestevenninne det største som kunne ha hendt meg, og det ikke engang falt meg inn at jeg kunne forvente eller kreve noe av den jeg ble venn med.
Hver gang hun foreslo ting, sa jeg ja. Det føltes som om hun var det eneste viktige i livet mitt – den eneste som betydde noe. Og jeg var redd for å miste vennskapet vårt.
Moren min sa tidlig at hun ikke likte at Marie «sjefet» over meg. Hun følte at venninnen min var både nedlatende og frekk i tillegg.
Jeg ville ikke se dette selv, men dyrket vår relasjon. Jeg gikk mer enn gjerne på akkord med meg selv for å ha henne som bestevenn. Det skal også sies at vi hadde mye moro sammen, og at hun ofte også var snill.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
I et halvt år danset jeg etter hennes pipe. Hun betydde så mye for meg at det gjorde meg veldig sårbar. Da hun plutselig fant en annen jente hun heller ville være bestevenninne med, begynte hun å overse meg fullstendig.
Hun henvendte seg ikke til meg, svarte ikke på meldinger, snudde seg bort hvis jeg oppsøkte henne og sa at det ikke passet hvis jeg ville at vi skulle gjøre noe sammen.
Avvisningen var tung å håndtere. Mens andre på min alder gikk ut og inn av kjærlighetssorger, sørget jeg over tapet av min eneste nære venninne så langt i livet.
Men da den andre venninnen trakk seg vekk, kom hun tilbake til meg, og jeg fortsatte å være «etterdilteren». Og da jeg forelsket meg for første gang, fortalte jeg henne om kysset, som hadde gjort meg skjelven i knærne.
Hun svarte med å sjekke opp gutten jeg drømte om. Etterpå triumferte hun over hvor lett han var å få på kroken, og med det knuste hun alle drømmene mine.
Les også (+): Mannen min var bortreist, og jeg dro til en gammel venninne. Da jeg så over i nabohagen, falt hele livet mitt sammen
Uaktuelt å ha henne som venninne
Først da forsto jeg at hun ikke var en venn, for hun ønsket meg ikke noe godt. Mamma hadde rett; hun brukte meg og tråkket på meg.
Dette klarte jeg ikke å tilgi.
Heldigvis fant jeg kjærligheten da jeg flyttet til en ny by for å studere. I voksen alder bosatte jeg meg på et nytt sted og fikk venner, og i dag vet jeg hva ekte vennskap er.
En ekte venn er lojal, trofast og støtter deg. En god venninne lytter til deg når du har det vanskelig og ønsker deg alt det beste. En god venninne snapper ikke mannen du er forelsket i – absolutt og slett ikke.
Det rare er at Marie flere ganger har forsøkt å ta opp igjen kontakten, men hun har aldri sagt unnskyld. For meg er det ikke aktuelt å ha henne som venn igjen.
Målet med historien min er å bevisstgjøre usikre jenter som ikke tør å kreve noe av vennskap. Har du en «venninne» som ikke lytter til eller støtter deg, kvitt deg med henne og finn en ny. Gode damer finnes overalt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 31/01 2024.
