EKSPERTEN SVARER
Vi har kjøpt hytta av svigermor, men hun vil fortsatt bestemme alt
Vi får ikke engang male hytta i den fargen vi vil.
Vi har overtatt min svigermors hytte, betalt en real pris også, slik at min manns søsken ikke skal føle at vi er blitt forfordelt.
I ferier, hvis svigermor spør, får hun selvsagt bli med. Hun har sitt eget rom som ingen andre bruker, og det er hun glad for. Imidlertid tar det ikke mer enn noen timer før hun er «sjefen» igjen, bestemmer hva vi skal ha til middag, hvor ting skal være, hva som skal gjøres av beising og vedhugging.
Jeg er sikker på at hun ikke merker at hun inntar den rollen, dette er helt naturlig for henne, hytta arvet hun av sine besteforeldre da hun var en tenåring. Dette er hennes sted! Selv min mann synes dette blir i overkant mye innblanding nå.
Vi hadde tenkt å få en lokal kar hit og male hytta i en annen farge, innvendig også, for det trengs virkelig. Men da protesterte hun heftig, for hytta hadde alltid vært brun. Og inni skal det være furu! Vi vil ha den blå, flere hytter her har den fargen. Og vil dempe furuen med andre farger. Hjelp!
Hilsen svigerdatter
Eksperten svarer: Du vet det vel selv; her må det familiesamtale til. I fred og ro og kanskje over et par ganger, slik at det som sies kan få synke inn hos dere alle. Det fine er jo at hun inviteres med og har sitt eget rom som får være bare hennes, og det trenger dere ikke male.
Ta opp konkrete saker, som den dere allerede har nevnt, at hytta skal males i en annen farge. Da kan man unngå å bli for personlig, for det dere skriver, tyder på at dere forstår hvorfor hun reagerer. Det er kjempefint at dere har denne forståelsen, for da kan dere lettere omgås på en god måte. Det samme gjelder hva som skal spises til middag. Der kan alle involverte si sine ønsker, eller hver og en ta ansvar for sin(e) dag(er), og da må de andre godta disse valgene. Det er jo bare en real arbeidsfordeling, for å si det slik.
Under en slik samtale kan dere be henne fortelle/skrive ned hva som må gjøres når, hun har sikkert oversikt over hva som trengs å repareres. Skriv det ned i en bok, fremdriftsbok kan dere kalle den, slik at hun ikke trenger å minne dere på hva som skal gjøres. Da er det nedskrevet, og på et vis bestemt hva som skal gjøres når.
Når det gjelder fargevalg, så skal dere si at dere har bestemt dere og kan garantere at det blir bra. Kanskje hun har forslag til farge på dører og karmer. Hent fargeprøver og vis henne. Hytta er hennes hjertebarn, det har dere heldigvis forstått.
Les også (+) Min sønns nye kjæreste var hans 12 år eldre lærer fra videregående
For sent å trøste
Jeg fikk nettopp vite at min egen mor ble misbrukt som liten, av sin bestefar. Jeg er helt i sjokk.
Mor døde i fjor, og jeg tenker på hvor fjern hun var, og hvor redd hun var for alt mulig. Der ligger det nok en forklaring. Men nå er det for sent å trøste henne. Hun sa aldri noe til noen, bare til sin søster som også ble misbrukt, det var tante som fortalte meg det. Det er så fælt med alt som er for sent og som ikke kan rettes på. Jeg gråter masse på grunn av dette.
Hilsen en datter
Eksperten svarer: For et sjokk du må ha fått, men likevel må det være godt å vite at hun kunne snakke med sin søster, de delte jo denne hemmeligheten og kunne derigjennom ta bedre vare på hverandre. Det er ikke alt man har lyst til å dele med andre, ikke engang en nær datter.
Det er klart at det hun opplevde som barn, har preget livet henne og vært med på å forme henne. Slik er det med oss alle. Noe klarer vi å bearbeide, kvitte oss med, eller kanskje glemme, men det er uansett en del av vår bagasje, vårt livsinnhold. Husk at din mor tok det valget at hun ikke ville si noe, det må man også respektere.
Kanskje ville hun spare deg, kanskje var det for vondt, kanskje var det ingen vits i, tenkte hun, det er jo så lenge siden … Snakk med henne inni deg (eller høyt), eller skriv et brev til henne selv om hun er død. Skriv tankene av deg, skriv det du gjerne ville sagt til henne om hun var her.
Gjem eller brenn brevet. Det er ditt valg. Men det kan gjøre deg godt, og kanskje minske sjokket og de vonde følelsene som rir deg nå. Og selv om hun hadde fortalt deg det, er det ikke sikkert at det hadde endret så mye for henne. Hun tok sitt valg, av grunner som var hennes egne.
Les også (+) –Jeg ble syk av jobben og sjefen. Nå var det nok
Kriminell type
Min gode venninne har nettopp fått en ny kjæreste. Han har sittet inne for både det ene og det andre. Hun har kjent – og vært sammen med – menn fra samme miljø før, og jeg har advart henne, men hun hører ikke.
Hun trekkes mot slike typer, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg nekter å ha noe med ham å gjøre. Det går rykter om ham, og jeg tror han fremdeles holder på med med kriminalitet.
Hilsen bekymret
Eksperten svarer: Du trenger ikke ha noe med ham å gjøre heller. Det er best du holder deg unna, for dette kan gå riktig galt. Du har advart venninnen din, og da er det ikke mer du kan gjøre. Du kan jo være venninne med henne likevel. Det er jo ikke henne, men ham du tar avstand fra, og det har du sikkert sagt til henne.
Noen dras mot mennesker som gir dem spenning, de tenner på dette. Mange tror bare det beste om folk, hvilket er en god egenskap, men som noen ganger ender med vanskeligheter.
Din venninne er sikkert klar over hvor galt det kan ende, du skriver jo at hun har vært sammen med slike typer før. Så da får vi håpe det går bra denne gangen. Dette er hennes risiko – og hennes valg. Du må ta dine valg.
Eksperten som svarer i denne artikkelen er Bjørg Larsen Rygh, journalist og forfatter. Gjennom flere tiår har hun svart leserne i Norsk Ukeblad og gitt velmenende råd og hjelp rundt lives mange store og små spørsmål.
Les flere saker: Lesernes historier | Erotiske Noveller
