Brevet jeg aldri sendte
Kjære datteren min. Når du blir bestemor selv, så vil du forstå forskjellen
Kjære datteren min. Jeg er så lei meg.
Kjære datteren min
Jeg sitter her og er lei meg. Lei meg fordi du, kjære datter, nok en gang har klaget og kritisert min måte å være bestemor på.
Du sier at jeg ikke kan få ha barna dine på overnatting igjen, hvis jeg ikke gjør som du sier. Ordene gjør meg veldig, veldig trist.
Dine barn betyr alt for meg! Hver gang jeg skal være sammen med dem, gleder jeg meg. Da planlegger jeg hyggelige ting vi skal gjøre sammen. Jeg vil at de skal føle seg spesielt ønsket og satt pris på når de er her hos meg.
Du sier at jeg gir dem for stort alburom og at de er giret og frekke når de kommer herfra, og jeg forstår ikke at dette kan være sant. Når de er her, er de bare søte og snille. Du sier at det skjer fordi jeg ikke har grenser, men vet du, heller ikke det er sant.
Jeg er opptatt av rettferdighet og ærlighet og har en utpreget utviklet samvittighet, så jeg legger meg så nært opp til dine rutiner som jeg kan.
Samtidig prøver jeg å gjøre det aller, aller beste for mine barnebarn den tilmålte tiden vi har sammen. Jeg vil at det skal være litt fest!
Jeg har trodd at jeg er en god bestemor og at jeg har fylt en besteforeldrerolle på en god måte. Jeg har jobbet med barn og vet noe om hvordan ting gjøres.
Når du snakker med meg, høres det som om jeg ikke har «peiling» på noen ting, og de hverdagsutfordringene du har med dine barn, legges på meg og hva jeg har gjort eller ikke gjort når de er her.
Det gjør veldig vondt at du går løs på meg på denne måten. Faktisk har jeg grått hver gang du har irettesatt meg, for eksempel fordi din eldste har fått sittet lenger oppe enn sine to små søsken.
«Du setter griller i hodet hans», sier du.
Men jeg synes at jeg må få lov til å utøve mitt skjønn når de er hos meg. Faktisk er det vanlig mange steder at den eldste får være oppe lenger enn småsøsknene.
Du er blitt veldig opptatt av regler og rutiner, kjære datter, kanskje i overkant mye. Jeg forstår at dette er nødvendig til en viss grad fordi hverdagene er hektisk, men ber om forståelse for at ungene får et fristed når de er hos meg.
En bestemor må få lov til å skjemme dem litt bort. Det er mitt privilegium, slik jeg ser det.
Når dine barn er hos meg, forteller de meg at du er veldig streng. En gang kom jeg i skade for å fortelle deg dette og du ble sint og sa at det var uhørt at jeg lurte dem til å si negative ting om deg.
Vet du, du skal være glad for at kommunikasjonen mellom dem og meg er god. Ikke ta det fra meg! Ikke ta det fra dem! Når de blir voksne kan de få tenke på fristedet de hadde hos bestemor, det blir til gode minner.
Jeg ønsker å få sagt til deg at det finnes flere måter å være en omsorgsperson på overfor barn. Ting kan gjøres på flere måter. Det finnes ikke ett fasitsvar. Når du blir bestemor selv, vil du kanskje forstå hva jeg mener. Det er forskjell på å være mamma og mormor.
I går sa du at du er lei av å få hjem barn «som henger i taket» fordi jeg ikke setter grenser, og fordi jeg hausser dem opp. Vel, jeg har bare vært en bestemor, som har lekt og hatt det morsomt sammen med dem.
Vær så snill og se at det kan være bra for dem. Vær så snill, sett pris på min kjærlighet til dem.
Jeg er glad i deg også.
Hilsen mamma
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Brevet jeg aldri sendte» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
