Jeg visste mange kom til å blir såret. Men jeg måtte si det

Den dagen vi fikk ny lærer på videregående, glemmer jeg aldri. For en kjekk og flott mann – det var det første som slo meg da jeg fikk se ham.

Stein var dobbelt så gammel som meg og de andre 18-åringene i klassen. Han var gift, men hadde ingen barn.

Han hadde en egen evne til å formidle kunnskap, gjorde undervisningen spennende ved å vise filmer, lage prosjekter og ta oss med på mange avgjørelser. Alle syntes han var skolens beste lærer, og jeg var vel allerede da betatt.

Etter at vi var ferdige med skole og russetid, bleknet minnene. Jeg begynte å studere, fikk en jevnaldrende kjæreste og ble etter et par år samboer med ham.

Etter endt utdannelse fikk jeg en trivelig og interessant jobb. Jeg syntes livet mitt var helt greit, følte at jeg mestret hverdagen og fungerte bra sammen med Espen, kjæresten min.

Jeg var på besøk hos en venninne da hun foreslo at vi skulle gå ut på byen, ta et par øl, slappe av og skravle. Vi hadde ikke før slått oss ned med hver vår halvliter, før jeg fikk øye på Stein. Han satt ved bardisken, og jeg gikk bort til ham og hilste.

– Du husker meg sikkert ikke, men jeg var en av elevene dine, sa jeg og smilte.

Først så han litt overrasket ut, men så smilte han varmt.

– Nei, men er det ikke Tone fra A-klassen, visst husker jeg deg, sa han.

Vi ba Stein sette seg sammen med oss. Vi snakket om alt og ingenting, og jeg skrøt av ham som lærer og innrømmet at jeg hadde vært betatt av ham.

Han smilte og sa at han hadde likt meg også. Før vi dro fra baren, hadde jeg en avtale med Stein.

Han hadde fortalt at han var skilt og bodde alene, så jeg skulle besøke ham noen dager etter. Jeg var fryktelig spent og gledet meg veldig. Stein var det mest interessante mennesket jeg hadde møtt i livet mitt.

Jeg løy for Espen, sa jeg skulle møte en venninne, torde ikke si at jeg hadde gjort en avtale med den gamle læreren min.

På vei hjem til Stein for­søkte jeg å kvele min gryende forelskelse. Ta deg sammen, sa jeg strengt til meg selv.

Han ser på deg bare som en forhenværende elev. Dessuten er han for gammel, nesten på alder med foreldrene dine!

Det ble en hyggelig kveld. Stein spilte piano og fikk meg til å synge. Han serverte pizza og øl. Kvelden gikk så fort at det var langt over midnatt før jeg kom meg hjem. Kysset Stein ga meg da jeg skulle gå, vekket noe i meg, og jeg rødmet.

Jeg svarte ja da han ba meg om å ringe ham, slik at vi kunne gjenta denne koselige kvelden. Slik innledet jeg mitt hemmelige forhold til Stein.

For det var utenkelig å gå fra Espen for å leve sammen med Stein, og vi snakket heller aldri om det.

Det var et begjær mellom oss, og jeg følte meg trygg sammen med ham. Men aldersforskjellen gjorde at jeg ikke kunne tenke meg å dele livet med ham.

Les også (+): Kollegaen min vet ikke at mannen hennes skal gå fra henne. Han skal flytte inn hos meg

Glad og lei meg

Etter to år med regelmessige stevnemøter ble jeg gravid. Stein hadde sterilisert seg, så jeg visste at det var Espen som var faren. Jeg ble både glad og lei meg.

Glad fordi jeg skulle bli mamma, lei meg for at jeg ikke skulle ha barn med Stein. Jeg slet med følelsene mine, men betrodde meg ikke til noen om dobbeltlivet mitt.

Ingen av venninnene mine visste at jeg hadde et forhold til Stein, og jeg var livredd for at noen skulle finne det ut. Stein ville at vi skulle bryte forholdet vårt da jeg var fem måneder på vei.

– Jeg vil ikke at det fine vi har sammen, skal bli noe skittent, sa han. – Heretter får du være trofast mot Espen og ta vare på barnet ditt. Det er hos dem du har fremtiden din, fortsatte han bestemt, men så sørgmodig ut.

Stein klarte å overbevise meg, enda jeg nå visste at det var ham jeg elsket. Jeg klarte å trekke meg unna ham fordi han overtalte meg til det. Lille Ellen ble født, og den nye livsfasen min var full av hormoner og grublerier.

Det var nesten skremmende at jeg midt i min morslykke savnet Stein så inderlig.

Av og til møttes vi, korte møter på en eller annen kafé. Hjertet mitt holdt på å briste da han fortalte at han hadde møtt en annen kvinne.

– Du får heller ta vare på de gode minnene vi har. Ellen bør få vokse opp med begge foreldrene sine, sa han alvorlig og tok begge hendene mine i sine.

Jeg burde ha gledet meg på Steins vegne, men jeg gjorde ikke det. I stedet fikk jeg kjærlighetssorg og tok meg i at jeg stadig gikk og ønsket at det skulle bli slutt mellom Stein og kjæresten hans. Jeg fungerte på et vis i forholdet med Espen.

Jeg klarte å la være å kontakte Stein, men ofte kjente jeg både lengselen og smerten over at han ikke lenger var til stede i livet mitt. Jeg trodde alt håp var ute for Stein og meg, og da Espen fridde, svarte jeg ja.

Jeg var gravid igjen, og Espen mente det var på tide at vi formaliserte forholdet vårt. Vi giftet oss på 30-årsdagen min, og jeg husker at det var Stein jeg tenkte på og lengtet etter da jeg la meg som nygift den kvelden.

Jeg ante ikke hvordan han hadde det, visste ikke om han fortsatt var sammen med sin nye kvinne.

Les også (+): Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hva kona drev med på Tinder

Blikket hans traff hjertet mitt

En søndag ettermiddag var jeg på et marked sammen med en venninne. Espen var hjemme med barna, og jeg gledet meg til å tusle rundt uten mas fra ungene. Og der, ved en bod, sto plutselig Stein og så rett på meg.

Det var flere år siden jeg sist hadde sett ham, og blikket hans traff hjertet mitt. Jeg visste ikke hvilken vei jeg skulle se. Jeg begynte å skjelve, og venninnen min spurte hva som var galt.

– Jeg føler meg uvel, må ha fått et illebefinnende, løy jeg.

Jeg kunne jo ikke si at jeg følte meg helt satt ut fordi jeg hadde fått øye på Stein. Det ble til at vi gikk derfra og satte oss på en kafé i stedet. Jeg klarte knapt å følge med i samtalen.

Det eneste jeg lengtet etter, var å ringe til Stein for å høre hvordan han hadde det. Da venninnen min og jeg skiltes, var jeg ikke sen om å få frem mobilen.

Stein ble glad da jeg ringte, det hørte jeg, men vi snakket ikke lenge sammen. Vi avtalte derimot at jeg skulle komme hjem til ham neste kveld.

Jeg telte timer, slik gledet jeg meg til å treffe ham igjen. Gledet meg til å holde rundt ham, være i samme rom som ham. Følelsene mine hadde bygd seg opp til uant styrke da jeg endelig sto utenfor hos Stein. Så fort han åpnet døren, kastet jeg meg i armene hans.

Endelig var jeg hjemme! Jeg gråt, og for første gang sa jeg det som det var – at jeg elsket ham og ville leve livet mitt sammen med ham, uansett hvordan verden ville reagere.

Han knuget meg inntil seg, men sa ikke noe. Jeg ble redd han skulle avvise meg igjen med fornuftige ord. Men Stein følte det på samme måte.

Han hadde bodd sammen med den andre kvinnen i halvannet år, men det hadde vært meg han hele tiden lengtet etter, og denne lengselen hadde hindret forholdet deres i å utvikle seg.

Derfor hadde han brutt med henne og tenkt at hvis det var meningen at vi to skulle ha hverandre, ville jeg dukke opp i livet hans igjen.

Den kvelden ble Stein og jeg enige om at jeg skulle legge alle kort på bordet for Espen og familien. Jeg ville ikke lenger late som. Jeg orket ikke å være taktisk for å gjøre det lettere for andre mennesker.

Jeg visste jeg kom til å såre mange mennesker de neste dagene.

Espen ble helt knust. Han håpet at dette bare var en forelskelse som ville gå over. Foreldrene mine ble først sinte.

De trodde Stein kom til å utnytte meg fordi jeg var så mye yngre. Men da de skjønte hvordan alt hang sammen, snudde de om og støttet meg.

Nå som de har møtt Stein, både ser og merker mor og far de dype følelsene som er mellom oss. De vet at jeg har et helt annet liv nå med Stein, vet at jeg har det mye bedre på alle måter.

De sier at det gløder av meg, og de forstår at det er Stein som får frem denne gløden. Ikke minst synes jeg det fungerer overraskende bra mellom Stein og ungene.

Espen og jeg har delt omsorg, og barna er hos meg annenhver uke. Det går knirkefritt, og jeg nyter tiden både med og uten barn.

Stein er altså 18 år eldre enn mine 35, og jeg vet at folk snakker om oss. Noen har til og med spurt om Stein er bestefar til barna mine, mens andre ynder å belære meg om hvor komplisert forholdet vil bli om noen år.

De mener at jeg vil ende som Steins pleier. Men da sier jeg at ingen vet hva som vil skje gjennom livet. Kanskje er det Stein som må pleie meg. Vi lever nå, tar vare på hverandre, og jeg vet at vi begge elsker den andre dypt og inderlig.

Ikke et sekund har jeg angret på at jeg gikk fra Espen, selv om jeg vet at jeg såret ham dypt. Men han vil komme over det, og jeg håper han en dag vil treffe en kvinne som elsker ham slik han fortjener å bli elsket.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Han dro da jeg ble gravid. Mange år senere dukket han opp plutselig opp igjen

Mannen min er sur på svigersønnen vår og grunnen er helt idiotisk

Konflikten begynte da Henriette ble skilt og fant seg en ny mann. Min mann Bernt er nå så sur at jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å bli.