Leserne forteller
Han dro da jeg ble gravid. Mange år senere dukket han opp plutselig opp igjen
Da jeg ble gravid for mer enn 20 år siden, valgte barnefaren å svikte meg da jeg trengte ham som mest. Jeg hadde aldri trodd at det som skjedde mange år senere ville skje.
Noen ganger er det greit at barn ikke ønsker å ha kontakt med sitt biologiske opphav. Det sitter jeg her og tenker nå, i lys av hva som har skjedd rundt meg den siste tiden. På mange måter kjennes det godt å få konkludert med at de som fortjener det, får kjærlighet.
Jeg må gå mange år tilbake i tid når jeg deler mitt livs mest dyptgripende historie, til da jeg var tidlig i 20-årene og var full av drømmer for meg og kjæresten min.
Han var ett år yngre enn meg, og vi hadde holdt sammen en stund, og slik var jeg sikker på at vi ville fortsette.
Alt var bra til jeg ble gravid uten at vi hadde planlagt det. Da jeg forsto det, husker jeg at jeg tenkte at det ikke var krise, for vi var jo to, som uansett en gang ville stifte familie. Vel, der tok jeg feil.
Jon ga med én gang klar beskjed: Jeg måtte ta abort, for han var ikke klar for å bli far. Det viste seg at han både drømte om å reise til sjøs og at han hadde et godt øye til en annen jente.
Jeg var 23 år og imot abort, og med mine foreldres støtte, bestemte jeg meg for å bære frem barnet.
«Ikke regn med meg, for dette er ikke hva jeg vil», sa han jeg ventet barn med.
I tre måneder følte jeg meg livredd for fremtiden. Ville jeg klare å ta vare på et barn alene? I tillegg følte jeg skam over å være alenemor allerede før barnet var født.
Da jeg var fire måneder på vei, skjedde det som jeg har vært takknemlig for siden. En god skolekamerat, som kom hjem fra et utenlandsopphold, sa at han ville støtte meg. Vi snakket masse sammen, og vennskap utviklet seg til kjærlighet.
«Dette er min datter. Kan vi kalle henne opp etter farmoren min?» sa min elskede Jens, da fødselen var over og min lille jente var vel ute i verden.
«Ingrid er ikke bare ok, men veldig fint», sa jeg, og slik ble det.
Les også (+): Ekskona brukte sitt eget barn som våpen. Det ødela forholdet vårt
Hun visste sannheten
I alle år siden har min datter vært omsluttet av kjærlighet. Jens har stilt opp og vært den samme oppofrende og fine pappaen som han er overfor vår felles sønn, som er to år yngre.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
Men helt fra Ingrid var fem år visste hun sannheten – at hun hadde en annen biologisk far. For oss var det viktig å være åpne og ærlige.
«Kanskje en dag møter du ham, men det vil ikke jeg blande meg inn i», har jeg sagt hele veien – fordi jeg ville at hun skulle få finne ut av tingene selv.
For ett år siden meldte han seg, min ungdoms kjærlighet, Jon. Han ønsket å møte datteren sin og bli kjent med henne.
At han plutselig skulle dukke opp slik, hadde jeg ikke trodd, men jeg sa til Ingrid at det var hennes valg og at hun måtte gjøre det som var riktig for henne.
Hun møtte sin biologiske far tre ganger før hun landet på konklusjonen. Hun følte ingen bånd til ham og sa klart og tydelig til Jens:
«Jeg bryr meg ikke om at blod er tykkere enn vann, for du er min eneste pappa.»
Vi gråt den kvelden, både Jens, Ingrid og jeg. I ettertid har jeg fått vite at Ingrid opplevde faren som mest opptatt av seg selv. Hun følte at han ville sole seg i glansen av at hun har gjort det bra i en idrett og er såkalt profilert.
«Han snakket mest om seg selv og mente at jeg er lik ham», fortalte hun oss.
Jeg vil understreke at det ikke er slik at jeg fryder meg over at hun har kuttet all kontakt med Jon, men jeg tenker at vår historie er et bilde på at du må gjøre deg fortjent til kjærlighet og lojalitet.
Å tro at du bare kan dukke opp og bli en far, er ganske så umodent, slik jeg ser det.
Først og fremst er jeg uendelig glad for at jeg endte opp med Jens, som tok på seg ansvaret for meg og mitt ufødte barn, og som elsker oss mer enn han elsker seg selv.
Han var den jokeren som skjebnen dro ut av ermet da jeg hadde det vondt og trist. Takket være ham, ble livet bra.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 07/08 2024.
