Leserne forteller
Jeg vil dele hvordan det er å være meg – alenemor med tre små barn
Mange synes synd på meg fordi jeg er enslig mor til tre små barn og ikke har en barnefar som stiller opp. Sannheten er at jeg hadde det langt verre da vi var sammen.
Jeg var veldig ung da jeg møtte min mann, og alt var fint i starten.
Men det endret seg.
Da jeg til slutt skilte meg fra min mann for tre år siden, var det en god avgjørelse både for meg og barna mine.
Vi hadde det ikke bra som familie.
Når han ble full, ble han kranglete og voldelig. Jeg merket at ungene mine ble redde og engstelige. Den ene begynte å tisse i sengen om natten, og den andre ble aggressiv mot andre barn i barnehagen. Begge disse problemene forsvant da jeg fikk den daglige omsorgen alene.
Likevel sitter jeg og føler sorg.
Jeg føler sorg for at mine tre små ikke har en pappa som stiller opp for dem. De er verdens skjønneste unger, men har ingen god farsfigur. Mens andre barn drar på fiske- og sykkelturer med en pappa, har de bare meg. Deres far er bare opptatt av å feste og ha det gøy.
Jeg vil dele hvordan det er å være meg – alenemoren som bor sammen med sine tre små barn, uten støtte fra ham som var med og skapte dem.
I lang tid har jeg slitt med dårlig samvittighet fordi jeg giftet meg og fikk barn med denne mannen, som ikke bryr seg om sine egne barn og aldri stiller opp for dem.
Når jeg sliter med disse tankene, sier jeg til meg selv at jeg aldri må glemme hvor glad jeg skal være for at jeg har fått nettopp de barna jeg har fått. De er det viktigste i livet mitt, og jeg elsker dem over alt annet.
Da jeg forlot faren deres, kunne jeg ha fortalt dem om hvilken dårlig person han var, men det gjorde jeg ikke. I stedet har de fått lov til å finne ut av ting selv.
En gang de var hos ham, og han hadde fest, ble det ringt inn en bekymringsmelding fra en eller annen, og barnevernet ble koblet inn. Saken havnet i retten, og min eksmann mistet retten til å ha dem hos seg, han ble sett på som uskikket.
Det var en lettelse for meg, for fra da av slapp jeg å sende elsklingene mine inn i en utrygg situasjon.
I dag har mine tre poder på syv, ni og 11 år en trygg og rolig tilværelse. Det eneste jeg ser som er vanskelig, er skuffelsen deres over sin egen far. Jeg sier at de ikke skal tenke på det, og at vi skal passe på hverandre og ha det bra, og de klemmer meg og sier:
– Mamma, jeg elsker deg!
Da smelter hjertet mitt.
Les også (+): Jeg glemmer aldri synet som møtte meg da jeg låste meg inn i min datters leilighet
Jeg fikk nok
Da jeg hadde vært alene i to år, møtte jeg en mann som jeg forelsket meg hodestups i. Han var en ungkar uten barn, og i begynnelsen møtte jeg ham bare etter at barna hadde lagt seg om kvelden.
Men etter hvert fikk han lov til å hilse på mine skjønne små, og de likte hverandre. Det gjorde meg så glad. I en tid så jeg for meg et vanlig familieliv i nær fremtid.
– Jeg elsker deg, sa han tidlig til meg.
I dag tenker jeg at det skjedde altfor fort. Han begynte også å snakke om at vi skulle flytte sammen, noe jeg heldigvis var skeptisk til, fordi det ble nevnt etter kort tids bekjentskap.
Bare noen uker senere merket jeg at han ikke var så begeistret for barna mine som han hadde gitt uttrykk for. Hvis jeg hadde laget en god middag og vi inviterte gjester, fremsto han som den perfekte reservepappaen, men når selskapet var over, kom kritikken. Da snakket han bare negativt om guttene mine.
Det viste seg at min nye kjæreste også var litt for glad i alkohol, men han var motsatt av min eksmann: Når han var full, ble han snill, og når han var edru, var han slem.
En dag ble han sint på meg fordi jeg forsvarte min yngste sønn, og han tok tak i meg og truet meg mens barna så på. Da fikk jeg nok og ringte til politiet.
Min nye kjæreste hadde vært voldelig mot sine tidligere kjærester før, og hadde fått besøksforbud. Det fant jeg ut etterpå. Jeg har ikke sett ham siden da. Da han forsvant ut av livet vårt, bestemte jeg meg for aldri mer å involvere meg med en mann.
Sannheten er at jeg har hatt to forhold, og begge mennene jeg har vært glad i, har hatt skumle trekk og har slitt med rusavhengighet. Jeg har lest mye om kvinner som finner denne typen menn. Det sies at det ofte er omsorgsfulle og altfor snille damer som ender opp i slike forhold. Personer som meg blir et lett offer.
Én ting vet jeg nå, og det er at det er bedre å bo alene og føle seg ensom, enn å være ensom i et parforhold.
Nå er jeg singel, og jeg har det bra. Jeg savner ikke å ha en mann i livet mitt. Sannheten er at jeg ikke stoler på menn. Faktisk kjennes det som om hjertet mitt er blitt kaldt overfor menn. Å leve resten av livet alene, fremstår ikke lenger som noe trist. Tvert imot.
Ofte når jeg er på skoleavslutninger eller andre arrangement sammen med ungene mine, merker jeg at folk tenker at det er synd på meg fordi jeg er alene om ansvaret for tre mindreårige.
De skal vite at livet nå er en drøm mot hva jeg har opplevd i dårlige parforhold. Som gift slet jeg med angst og søvnproblemer, og jeg måtte ha sovemedisin for å sove om natten. Å være alene føles mye bedre!
Ja, det er tøft økonomisk. Og ja, jeg må fikse hjemme og klare meg selv på mange måter. Men jeg har fred og ro rundt meg, og jeg vet at ungene mine ikke utsettes for stress og uro. Selv om jeg sliter med gjeld fordi min eksmann misbrukte kredittkortet mitt, klarer jeg meg. Det er jeg faktisk stolt av.
Jeg ser ikke på det som en krise av guttene mine ikke har dyre og nye klær, og at de to yngste må arve alt fra den eldste. Å ha det godt handler om så mye mer enn det ytre!
Les også (+): – Pappa forlot oss. Da jeg fant ham igjen, fortalte han den sjokkerende hemmeligheten
Trygghet
Mine barn vet at jeg er her for dem, uansett hva som skjer. De har en mamma som stiller opp for dem, alltid. Mine barn er det viktigste for meg – de er alt. Jeg lever for dem. Alt jeg gjør er gjennomsyret av en drøm om at det skal gå dem godt i livet.
Som singel opplever jeg å bli holdt utenfor det sosiale livet. Jeg blir ikke invitert i selskaper der par blir bedt. Dette gjør meg litt trist, men til tross for dette, er jeg tilfreds, for jeg føler meg trygg. Jeg kan være meg selv og slipper å spille skuespill.
Jeg skriver dette for å vise andre at det er mulig å få et bedre liv alene. Lever du i et ulykkelig ekteskap, finnes det faktisk et godt alternativ! Å være singel betyr ikke at du er ensom. Å være singel kan bety ro, harmoni og fred.
En kveld satt jeg sent oppe og skrev et dikt. Det beskriver i grunnen det jeg føler så sterkt:
En dag jeg sitter gammel på et gamlehjem,
har jeg nok gått glipp av den store kjærligheten,
og om jeg var et dyr, var det nok piggsvin jeg var, som satte ut pigger til eget selvforsvar!
Er hjertet mitt blitt frosset, er sjelen ei blitt tint?
Er det dette livet jeg har erfart, som har gjort meg så forpint?
Tidens tann har preget en jente, før så gla’
Hun som turte å elske, hvor ble den jenta av?
Og når jeg sitter redd, kommer slemme ord,
mens det faktisk, inni meg, et godt hjerte bor.
Tør jeg engang å våge å slippe kjærligheten inn,
slik at jeg kan elske med hjerte, sjel og sinn?
Svaret vet jeg ikke, eller hva som venter meg,
men kanskje en gang treffer jeg en mann som elsker meg.
En som har nøkkel til min lukkede hjertedør.
Finnes ikke denne mannen, har jeg nøkkelen selv, til jeg dør.
Men vil jeg leve uten mann, så vil jeg ha det bra!
Og trives med meg selv og være trygg og glad.
Man trenger ikke være alene, om man singel er.
Det fins et hav av menn der ute, som bare er til besvær.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
