Sven sa at det ikke skjedde noe mellom dem den natten. Men jeg er sikker på at han lyver

Da jeg traff min mann for fem år siden, hadde han et nært vennskap med en jente som het Linn, som han hadde kjent hele livet og gått på skole sammen med.

Jeg likte henne med det samme, hun var veldig pen, og hun var hyggelig å være sammen med. Han påsto de bare hadde vært venner.

Jeg oppdaget snart at det hadde vært mer enn vennskap mellom henne og min mann, blant annet fant jeg et kjærlighetsbrev fra henne som han hadde tatt vare på, der hun beskrev sin kjærlighet med store ord.

Jeg ble selvfølgelig opprørt over dette, og hvorfor han ikke hadde sagt sannheten.

Men Sven forsikret meg om at dette hørte fortiden til og at de nå bare var venner. Likevel ba jeg ham om å kutte ut kontakten med henne, noe han også gjorde.

En annen grunn til at jeg mislikte dette «vennskapet», var at han bak min rygg også hadde møtt andre ekskjærester i begynnelsen av vårt forhold.

Sven forsto at dette var vanskelig for meg, og han brøt all kontakt med tidligere kjærester. Endelig følte jeg at jeg kunne slappe av, og siden den gang har jeg stolt på ham.

Men det som skjedde for et par måneder siden, ødela alt. Vi skulle i begravelse til en felles venninne som døde av kreft. Jeg visste at Linn også skulle i begravelsen, men det la jeg ikke særlig vekt på da.

Jeg syntes det var ubehagelig å se henne i kirken, og jeg likte det heller ikke da jeg la merke til at Sven sendte et par blikk i hennes retning. Men jeg sa til meg selv at det ikke var noe å bry seg om.

Etter seremonien var det mottagelse i nærheten, med sang og servering, der vi delte gode minner om vår kjære venninne som var gått bort.

Etter dette dro de fleste hjem, men det skulle også være en uformell samling senere på kvelden.

Sven og jeg dro hjem og slappet litt av, snakket om dagen og begravelsen. Jeg bestemte meg for å bli hjemme, jeg hadde behov for å fordøye det som hadde skjedd, og være litt i stillhet.

Sven var derimot svært ivrig etter å dra ned til kveldens samling. Jeg ble skuffet, for jeg hadde gledet meg til å slappe av sammen med ham.

Dessuten visste jeg jo at Linn ville være der. Men selv om Sven merket at jeg ble skuffet, dro han.

Les også (+): Hun var mye eldre enn meg, men jeg elsket henne høyt. Eksmannens ultimatum knuste hjertet mitt

Vond sja­lu­si

Sven kom hjem sent den natten og la seg uten å si noe. Jeg hadde ligget våken og ventet på ham, og jeg var urolig.

Dagen etter snakket vi ikke om samlingen han hadde vært på; jeg orket ikke å ta opp temaet.

Et par uker senere møtte jeg en venninne som også hadde vært i begravelsen. Vi satte oss ned på en kafé, og hun viste meg bilder fra begravelsen på telefonen. Jeg så fort gjennom dem. Ett av bildene måtte jeg se nøyere på.

I bakgrunnen så jeg min mann tett inntil Linn. Jeg kjente et stikk av sjalusi og redsel og sveipet videre til neste bilde.

Da så jeg det jeg ikke ville se; Linn holdt armene sine om halsen på Sven, og ansiktene deres var som limt sammen. Jeg ble nummen i kroppen og klarte ikke å bevege meg. Hvordan kunne han gjøre dette mot meg?

Jeg viste henne bildet og spurte om hun hadde sett noe. Hun hadde ikke reagert, de kjente hverandre godt, sa hun.

Hun hadde ikke lagt merke til noe spesielt, men hun hadde ikke sett noen av dem etter midnatt, da var de bare noen få personer igjen i lokalet.

Sven kom hjem i fi­retiden den natten. Hvor hadde han vært? Sammen med henne? Det var ingen annen forklaring.

Jeg spurte ham rett ut da han kom hjem fra jobb. Han ble så paff at han innrømmet at han var blitt med Linn til hennes hotellrom. De hadde delt en flaske vin og pratet sammen halve natten.

Han sverget på at det ikke hadde skjedd noe mer. Dette hadde jeg vanskelig for å tro, men jeg klarte ikke reagere med annet enn å trekke meg unna.

Jeg dro til mine foreldre og har vært her siden. Jeg orker ikke å snakke med ham i telefonen, og jeg nekter ham å komme på besøk.

Jeg vet at det skjedde noe mer den natten, og jeg klarer ikke leve med det og tilgi ham.

Tilliten min til ham er borte. Jeg blir nødt til å gå fra ham, og jeg håper at jeg snart får krefter til å ta det oppgjøret. For jeg kan ikke fortsette.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Jeg gråt da jeg så hva bonusmammaen hadde laget til datteren min

Jeg låste meg inn i leiligheten min og fikk tidenes overraskelse. Siden den kvelden har ikke livet mitt vært det samme