De blå sidene
Jeg var utro og ble avslørt. Av min datter
Ekteskapet mitt var preget av rutine, så jeg hadde en elsker. Så gjorde min datter en avsløring.
Jonas og jeg hadde vært gift i 15 år og hadde et ekteskap helt på det jevne. Den store gnisten hadde vel sluknet et sted på veien mellom regninger, husvask og kjedelige hverdagsmiddager.
Så en dag skjedde det noe som skulle komme til å snu alt på hodet. Mer om det senere.
I hverdagen antok jeg at vi hadde det som folk flest. Jeg var ikke spesielt lykkelig eller ulykkelig.
Vi hadde to barn som begynte å bli store, Elin på 14 og Martin på 12. Jeg hadde hatt den samme jobben helt siden jeg gikk ut av skolen, og trivdes helt greit der.
Livet mitt var preget av rutine, den ene dagen lignet den andre, ukene gikk og ble til måneder og år.
Men en dag skjedde det noe spesielt. På jobben min, i kommunen vi bodde i, skulle det leies inn et par konsulenter som et ledd i et større IT-prosjekt.
Den ene av disse konsulentene var Ståle. Munter i replikken og med glimt i øyet. Jeg la merke til ham med det samme, noe jeg hadde til felles med alle de andre damene på avdelingen.
Ståle slo seg gjerne ned ved pulten til en av oss damene for å slå av en uformell prat. Det var ikke fritt for at jeg fulgte ham med blikket. Han var noen år eldre enn meg, i slutten av 40-årene, anslo jeg.
Jeg konstaterte også raskt at han ikke gikk med giftering. I begynnelsen tenkte jeg ikke på ham som noe annet enn et morsomt innslag i en ellers nokså kjedelig arbeidsdag.
Men ettersom ukene gikk og han stadig oftere valgte å sette seg ned hos meg, oppsto det en spesiell tone mellom oss.
Ståle var interessert i meg på en måte som jeg var helt uvant med.
Les også (+): Jeg dro tidligere hjem fra hytta for å overraske forloveden min. Da jeg åpnet døren, frøs jeg til is
Forelskelse
Mellom meg og Jonas gikk praten som regel om dagligdagse ting. Ståle ville vite ting om meg, Ellen. Hva jeg leste, hva jeg likte å gjøre på fritiden, om jeg trivdes med jobben min, hva jeg tenkte om fremtiden.
For første gang på lenge begynte jeg å glede meg til å dra på jobben.
Jeg gjorde meg flid med utseendet og så frem til de små pratestundene jeg hadde med Ståle. Snart var forelskelsen et faktum.
Forelskelsen jeg opplevde på jobben, fikk meg til å se livet mitt i et annet lys. Skulle det ikke være mer i vente for meg enn et halvgodt ekteskap, en kjedelig jobb og et hus som jeg vasket hver fredag?
Ståles konsulentoppdrag gikk mot slutten, og panikken steg i meg ved tanken på ikke å få se ham mer.
Det virket som om han også tenkte på dette, for de siste par ukene begynte han å sende meg meldinger på mobilen, og samtalene våre ble stadig mer private og intime.
Men det var først etter at han hadde avsluttet oppdraget, at vi innledet et forhold. Jeg klarte ikke å si nei da han sendte meg en melding med spørsmål om jeg ville møte ham en kveld.
Både varm og kald ved tanken løy jeg på meg et møte med en venninne og troppet opp hjemme i leiligheten hans. Med svart samvittighet, men likevel spent som en ungjente på vei til sitt første stevnemøte.
Det gikk som det måtte gå. Fra den dagen av var jeg fullstendig hektet på Ståle. I mine øyne var han alt som Jonas ikke var.
Livsglad, intens, kunnskapsrik, morsom å være sammen med og ikke minst fullstendig oppslukt av meg. Nå skjønte jeg hvor mye jeg hadde savnet å bli sett og oppvartet.
Ståle var skilt for annen gang. Begge ekteskapene hans hadde vært turbulente, og han hadde brent seg skikkelig.
Fra første ekteskap hadde han to sønner som han dessverre ikke hadde kontakt med, fordi ekskona hadde flyttet til en annen kant av landet og på den måten saboterte samværet.
Les også (+): Mannen min var bortreist, og jeg dro til en gammel venninne. Da jeg så over i nabohagen, falt hele livet mitt sammen
Avslørt
Etter et par måneder hvor jeg tilsynelatende drev et aktivt uteliv med diverse venninner, var jeg blitt temmelig frynsete av dobbeltspillet. Ståle presset dessuten på.
– Du må fortelle mannen din om oss. Si det som det er, at du har møtt den store kjærligheten.
Jeg sugde til meg alt han sa. Tenk at livet likevel hadde noe i jakkeermet til meg, at jeg skulle få oppleve dette! Likevel var jeg veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre.
Om nettene lå jeg søvnløs og grublet. På den ene siden hadde jeg det jo helt greit sammen med Jonas. Han hadde aldri gjort meg noe vondt, og det var ingen dårlig stemning mellom oss.
Dessuten var det barna. Elin hadde akkurat begynt å gå ut med venner om kveldene. Hun var en nokså usikker jente, og jeg tenkte med gru på hvordan hun ville reagere hvis Jonas og jeg skilte oss.
Martin var mer robust. Han ville nok klare seg.
Men jeg hadde sett hvordan andre barn i nabolaget ble preget av at foreldrene skilte lag, og det var ikke noe jeg ønsket å utsette mine egne barn for.
På den annen side fristet et nytt liv med Ståle. Forelsket som jeg var, hadde jeg lett for å finne argumenter for å satse på ham. Men noen avgjørelse klarte jeg ikke å ta.
Til slutt ble jeg avslørt – av Elin!
Siden jeg innledet forholdet til Ståle, hadde jeg begynt å passe godt på mobilen min, men en dag hadde jeg glemt den på badet etter at jeg hadde dusjet.
Da det tikket inn en melding fra Ståle som ikke var til å misforstå, var det Elin som leste den. Hun gikk fullstendig av hengslene. Deretter videresendte hun den til Jonas.
Aldri har jeg følt meg så ussel som da han kom hjem den ettermiddagen. Hadde han enda blitt sint! Kanskje jeg til og med hadde besinnet meg og blitt hos ham hvis han hadde vist motstand. Men han bare så på meg med noe som lignet avsky i blikket.
– Så det er det du har drevet med i det siste. Det ante meg at det var noe, med at du skulle være uærlig og skjemme meg ut for alle, det hadde jeg ikke trodd om deg, Ellen.
Den kvelden pakket jeg en liten bag og dro hjem til Ståle, hjemme kunne jeg umulig oppholde meg lenger. Han trøstet meg, men var samtidig tydelig glad for at vi nå kunne være sammen hele tiden.
– For du flytter vel hit, nå? spurte han og var så gutteaktig ivrig at jeg måtte smile.
Det var mildt sagt grusomt å flytte fra familien. Jonas var taus og bitter, og ungene raste. Men det var ingen vei tilbake, nå som jeg var avslørt.
Det ble en nesten uvirkelig tid, og jeg forsto at heretter ville ingenting bli som før.
Den første tiden med Ståle var fantastisk. Det føltes som å være tenåring igjen. Utenfor vårt lune rede sto imidlertid problemene i kø. Samværet med barna var et sårt punkt.
Elin ville overhodet ikke snakke til meg, Martin var litt mykere, men i Ståles leilighet ville han ikke sette sine ben.
Heller ikke på jobben var det problemfritt. Etter at nyheten om meg og Ståle sprakk, ble jeg regelrett frosset ut av kollegene mine.
Ettersom månedene gikk, innhentet hverdagen også Ståle og meg. Da den første forelskelsesrusen hadde lagt seg, dukket det opp ting som jeg satte spørsmålstegn ved.
Det første som forundret meg ved Ståle, var at han hadde så liten omgang med andre. Ingen venner, ingen familie.
Det kom også for en dag at sønnene hans slett ikke bodde på en annen kant av landet, som han først hadde sagt. De bodde sammen med moren sin i nabobyen. Likevel ringte han dem aldri og forsøkte aldri å ta kontakt.
Til tider kunne han virke fjern og var mye borte om kveldene. Jeg gikk der og kjedet meg i leiligheten hans, savnet barna, savnet hagen og følte meg helt låst.
Så kunne Ståle plutselig komme hjem og være den samme som før. Intenst nærværende, med blomster og komplimenter.
Nå, ett år etter at jeg flyttet fra familien, innser jeg at jeg har begått mitt livs største tabbe. Det som jeg trodde ville bli en ny sjanse til å bli lykkelig, har vist seg å være en blindgate. Jeg har stelt meg på en slik måte at jeg har mistet alt.
Familien min, vennene våre, respekten fra kollegene mine. Ståle er det ikke lett å bli klok på. I det ene øyeblikket er han varm og kjærlig, i det neste oppfører han seg som en fremmed.
Han er ustabil i humøret og har nok ingen evne til å knytte nære relasjoner til andre over tid. Som et barn kan han la seg begeistre over nye ting, for så i neste øyeblikk å gå lei av den nye leken.
Nå innser jeg at jeg nok bare har vært en slik leke.
Aller helst vil jeg hjem til Jonas og barna mine, men jeg tror dessverre ikke at det er noen mulighet for det.
Jonas er bitter etter å ha blitt bedratt og sviktet, noe jeg skjønner godt. Kommunikasjonen mellom oss er nær frysepunktet.
Her jeg sitter alene i Ståles leilighet, har jeg god tid til å tenke over hva jeg har stelt i stand. Jeg som lengtet etter å finne den store kjærligheten, innser nå at den var der hele tiden.
Vissheten om at jeg frivillig skuslet den bort, er noe jeg blir nødt til å leve med resten av livet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
