Leserne forteller
Jeg var så lei av å ha dårlig råd, men tok et grusomt dårlig valg
Har jeg ødelagt mitt eget følelsesliv fordi jeg levde som jeg gjorde? Ofte gråter jeg når jeg tenker på hvordan jeg lot meg presse.
Ved å dele historien min, håper jeg at jeg forhindrer at andre jenter gjør det samme dumme valget som meg.
Jeg var 21 år og fattig student, da en venninne fortalte om noe som hørtes ut som en mulig løsning.
Det venninnen fortalte, var absurd å høre på. Kvinnelige studenter som oss kunne tjene titusenvis av kroner i måneden bare på å bli med menn ut på middag, kino eller andre selskapeligheter, og i tillegg få et liv vi ellers bare kunne drømme om.
Jeg var så lei av å ha dårlig råd. Siden jeg flyttet til Oslo hadde jeg forsøkt å få en deltidsjobb ved siden av studiene, uten hell.
Det er skrevet mye om såkalte «sugarbabes»; vakre, unge kvinner, som stiller opp som et slags statussymbol eller som selskap for middelaldrende eller eldre menn mot en godtgjørelse.
«De kjøper til og med flotte gaver, og egentlig er jenta bare et trofé», forklarte venninnen min.
Hun sa også at man ikke trengte å stille opp seksuelt – at det var det å ha selskap som var det viktigste for disse mennene.
Leien jeg betalte for ett lite rom i et bofellesskap, var høyere enn beløpet jeg fikk fra Lånekassen, og sparepengene mine, også det jeg hadde spart fra konfirmasjonen, måtte tas i bruk.
Jeg snudde på hver krone og unte meg ingen ting, og det var frustrerende.
Sugarbabe? I begynnelsen kjente jeg at det strittet imot inni meg, men da venninnen min kastet seg ut i det og kom oppglødd hjem fordi hun hadde tjent 2000 kroner bare på noen timer, fikk jeg lyst til å prøve, jeg også.
Jeg kommer fra et helt vanlig, norsk hjem, uten noen former for luksus, men allerede som ung drømte jeg om å bli rik og kunne kjøpe fine vesker og kjoler.
Kanskje var dette medvirkende til at jeg opprettet en annonse om at menn kunne bestille meg for noen timer. På bildet jeg la ved, var jeg pyntet og sminket og fremsto som en flott, selvbevisst ung dame.
Jeg la ut annonsen på et nettsted der alle involverte ble lovet full diskresjon og anonymitet.
Først og fremst var jeg livredd for at noen andre skulle få vite hva jeg hadde planer om å gjøre.
Hvis familien min fikk vite, ville de ha blitt bestyrtet og lei seg. Derfor: Å holde datingen skjult var det aller viktigste.
At det skulle komme så mange svar og henvendelser som det gjorde, kom helt uforberedt på meg. Menn i alle aldre, noen bare noen år eldre enn meg, lurte på om vi kunne treffes for en prat, middag eller kinotur.
De lurte på hva jeg ville ha for «jobben». Jeg hadde skrevet i annonsen at jeg ikke tilbød seksuelle tjenester og gikk ut fra at de var innforstått med det.
Den første mannen jeg sa ja til, var 20 år eldre enn meg og gift. Det høres kanskje rart, men jeg følte at det var tryggere enn å møte en ugift mann som var nærmere meg selv i alder.
Han uttrykte at han følte seg ensom når han var i Oslo på forretningstur fordi han ikke kjente noen i byen, og det hørtes ok ut.
Det første møtet var på en måte ufarlig, selv om jeg følte at mannen jeg møtte, egentlig ønsket noe mer enn jeg hadde til hensikt å tilby.
Han foreslo flere ganger at vi skulle gå til hotellet han bodde på for å prate mer, og han tilbød meg også ekstra penger for å avslutte der, men jeg sa nei.
Han ble litt snurt, men jeg fikk mine 2000 kroner og følte egentlig at det var vellykket.
«Jeg har kontrollen», sa jeg til meg selv.
Les også (+): Alt mellom oss var basert på løgn og bedrag. Var det denne løgneren jeg ville dele resten av livet med?
Jeg skammet meg
Den neste daten var med en litt eldre mann, som ikke hadde vært gift, og som først og fremst trengte en å snakke og ha det hyggelig med.
Jeg kunne aldri ha falt for ham; han var både litt tykk og for gammel, men han oppførte seg ordentlig, og jeg sa ja da han foreslo at vi skulle møtes en gang til.
Den tredje gangen jeg møtte ham, hadde han kjøpt en gave til meg, et armbånd, og han foreslo at vi gikk til hotellet han bodde på for å ta en kopp kaffe.
«Du kan jo se hvor fint jeg bor», sa han, og ville vise meg utsikten fra rommet.
Jeg opplevde ham som en ok mann og sa ja. Det endte med at han la armene rundt meg, og jeg måtte gjøre det klart at jeg ikke var interessert på den måten. Etter det så jeg ham ikke igjen.
Den tredje mannen jeg møtte, var en flott, eldre mann. Jeg kunne egentlig ikke forstå hvorfor han bestilte en sugarbabe; han kunne jo sjekke opp vakre kvinner på vanlig måte.
Han var hyggelig og ga meg mer penger enn jeg ba om, og da han ville ha meg med til hotellrommet for å ta en drink, sa jeg ja. Hvordan det som skjedde, kunne skje, sliter jeg fremdeles med å forstå.
Han tilbød meg en stor sum for å la ting gå lenger mellom oss, og jeg sa ja, både fordi det var veldig fristende med så mye penger, og fordi jeg på en måte likte ham.
Etterpå skammet jeg meg og følte meg nesten fysisk dårlig, og jeg lovet meg selv at jeg aldri igjen skulle ha sex med en mann i bytte mot penger.
«Er jeg blitt en prostituert?» husker jeg at jeg spurte meg selv foran speilet. Det føltes som om skammen la seg som en stein i magen.
Venninnen min sa at hun aldri hadde sex med mennene hun møtte, og jeg sa det samme til henne, men sannheten er at jeg etter hvert lot meg presse til intime avslutninger på møter.
Noe skjedde. Det var som om det ble mindre og mindre vanskelig å ligge med en jeg ikke var tiltrukket av. Grensene mine forandret seg.
I en periode tjente jeg så mye penger at jeg kunne leve et godt liv som student. Slik jeg så det, var det lettjente penger.
Men så opplevde jeg at en mann tvang seg på meg og ville ha meg til å gjøre ting jeg ikke var komfortabel med, og han ville ha bilder av oss i ubekvemme situasjoner. Etter den kvelden møtte jeg veggen og innså at jeg ikke ville mer.
Jeg gråt da venninnen min kom hjem, og da jeg fortalte henne om hva som hadde skjedd, sa hun at hun hadde opplevd lignende ting.
«Glem det og gå videre, de fleste er ikke sånn», mente hun, men da jeg våknet opp neste dag, visste jeg at jeg ikke lenger ville utsette meg for situasjoner der jeg ble presset til ting jeg egentlig ikke ville.
Les også (+): Mannen min var bortreist, og jeg dro til en gammel venninne. Da jeg så over i nabohagen, falt hele livet mitt sammen
Jeg er ikke stolt
I ettertid ser jeg at det er en kort vei fra såkalt sugardating til prostitusjon; det bare høres litt finere ut.
Bildet vi har av det, at en eldre, rikere person dater en yngre person, som trenger økonomisk hjelp i et gjensidig fordelaktig forhold, gir ikke et helt riktig bilde.
De aller fleste jentene som skriver at de ikke tilbyr sex, kommer likevel til et punkt der de føler seg presset til å gi det de ikke vil, er min erfaring. Og derfor deler jeg min triste historie.
Jeg er nå ferdig utdannet, men har brukt så lang tid på å bearbeide opplevelsene jeg fikk, at jeg ikke har vært klar for å få en ordentlig kjæreste.
En annen side av saken er at jeg i fremtiden vil slite med å tro på og ha tillit til en mann. Det er min erfaring at både unge og gamle gifte menn søker sex og spenning andre steder så snart sjansen byr seg.
Spesielt forretningsmenn, som bor i distriktene og oppholder seg på forretningsreiser i store byer, har jeg liten tro på.
Det er viktig for meg å få sagt at jeg ikke er stolt av min historie. Tvert imot skammer jeg meg dypt over å ha sunket så lavt. Skulle jeg ha valgt om igjen, ville jeg ha valgt å være fattig student og leve i tråd med verdiene og følelsene mine.
Min største frykt nå, er at jeg har ødelagt mitt eget følelsesliv og blitt avstumpet, uten evne til virkelig å elske.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
