Leserne forteller
Jeg har ett problem i livet mitt. Det er ekskona til mannen jeg elsker
I mange år har jeg vært samboer med en mann som jeg tror heller vil ha ekskona tilbake.
Hadde jeg satt et kryss i en kalender på hvor mange ganger jeg er blitt såret og lei meg i mitt samboerskap med Petter, ville det ha blitt mange kryss. Kanskje er ikke det i seg selv veldig unormalt, for mennesker som lever sammen, har en tendens til å såre hverandre rett som det er.
Hva som gjør min historie spesiell, er at det hver gang er den samme årsaken; hans forhold til ekskona, som han har barn sammen med.
Jeg møtte Petter da jeg var i 30-årene, og han hadde barn fra tidligere forhold.
Så forelsket som jeg ble i ham, hadde jeg aldri tidligere opplevd å være, så jeg sa ja takk til «hele pakken» og gikk inn i situasjonen med både pågangsmot og masse kjærlighet, også til de to som ble mine bonusbarn.
Det var ikke enkelt å bli reservemor, det må jeg innrømme, men jeg gjorde virkelig så godt jeg kunne, og jeg fikk et godt forhold til de små og merket at de satte stor pris på meg.
Slik har det i grunnen fortsatt også – barna og jeg går godt sammen.
Problemet i mitt liv er ekskona, som en gang for mange år siden dro fra Petter og påførte ham både fortvilelse og sorg.
Det virker på meg som om hun ikke vil ha ham, men likevel må ha kontroll på ham og vite at han egentlig ønsker å være sammen med henne.
Les også (+): Jeg var 17, han var 33. Det tok mange år før jeg innså at jeg var fanget i et usunt forhold
Hvorfor finner jeg meg i det?
Gjennom årene har jeg hatt så utrolig mange episoder. Det kan være noe så lite som at jeg har laget middag til ham og meg, og så ringer han og sier at han dessverre ikke kommer hjem fordi han må spise med barna og eksen.
Alltid er det et «problem» som må løses.
«Jeg må stille opp for barna mine», sier han.
Jeg vet at det er hun som lager disse problemene og egentlig bare ønsker å vise seg selv, meg og andre at hun fortsatt har full kontroll på min samboer.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
De har barna annenhver uke, men når de er hos henne, vet jeg alltid at han kommer til å kjøre hjem til henne for å hjelpe til med et eller annet, og når det skjer, tar det timer før han kommer hjem til meg.
Da hans barn ble konfirmert, hjalp jeg til og ordnet mye, og vi var sammen som en stor familie. Hans ekskone var overstrømmende overfor meg, men jeg følte også at hun var nedlatende og snakket over hodet på meg.
Det var som om hun ville vise at de to har noe spesielt sammen, som jeg aldri vil kunne få.
Til og med i talen poengterte hun hvilke evige bånd de har som foreldre til konfirmanten.
Hvorfor finner jeg meg i det? Fordi jeg elsker Petter og han er min ene, store kjærlighet i livet.
Les også (+) Jeg lot meg blende av rikdommen hans
Såret igjen og igjen
Jeg har åpnet meg om min frustrasjon til min beste venninne, og hun sier til meg at Petter og jeg må få egne barn, slik at jeg også får et eierskap som ligger utenfor meg selv.
«Dere må dessuten gifte dere, for da blir det lettere for deg å stille krav», sier hun. Det er ikke så lett.
Som ung drømte også jeg om å få meg en familie. Da jeg flyttet sammen med Petter, gjorde han det klart at han er far til tre og ikke ønsker å få flere barn, og jeg sa at jeg respekterte dette og gikk inn i forholdet på disse premissene.
Egne barn er derfor ikke et tema. Nå er jeg snart i midten av 40-årene og det er i praksis for sent.
Når det gjelder bryllup, har jeg fremdeles et håp, men hvor realistisk det er, vet jeg ikke. Det er flere år siden vi snakket om dette. Den gangen sa han at han var så brent at han ikke orket tanken på å gifte seg én gang til.
«Å gifte seg gjør man én gang i livet, og da skal det helst vare», husker jeg at han sa.
Kanskje vet jeg innerst inne at han fortsatt elsker ekskona, og av den grunn burde jeg ha avsluttet forholdet vårt, men jeg klarer det ikke. I stedet finner jeg meg i å bli såret igjen og igjen.
Jeg fortsetter å si til meg selv at kjærlighet aldri er bare enkelt. I gode stunder med bare ham og meg har vi det fantastisk.
Nå gleder jeg meg til hans barn er blitt voksne og klarer seg selv. Da trenger vi ikke å ha hans ekskone i livet vårt mer.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 06/12 2023.
