De blå sidene
Jeg var redd for å ødelegge forholdet til mamma, men så ble det for mye
Til slutt måtte jeg ta den tunge samtalen.
Moren min ringte meg i dag for å invitere meg og samboeren min Theo på middag. Jeg takket ja og sa at det var koselig å bli invitert.
Hun spurte om alt gikk bra, og jeg bekreftet det. Theo og jeg planlegger en ferie, så jeg fortalte henne litt om planene våre.
Da vi la på, kjente jeg en lettelse. Endelig kan det tyde på at mamma har skjerpet seg og forstått budskapet mitt.
For alt ble så komplisert da jeg flyttet tilbake til hjembyen min etter studiene og ble samboer med Theo.
Mens jeg studerte ble foreldrene mine skilt. Dermed var jeg ikke en nær part i skilsmissen, selv om jeg snakket med dem begge på telefonen. Jeg ante ikke hvordan mamma egentlig tok det, annet enn at hun var lei seg.
Da jeg flyttet tilbake og måtte bo hos henne til jeg hadde fått meg jobb, ble hun glad. Hun likte å ha meg rundt seg, sa hun og innrømmet at hun følte på ensomheten ved å bo alene.
Livet mitt gikk videre, jeg fikk raskt drømmejobben, og jeg møtte Theo. Vi kjente hverandre fra ungdomstiden, så vi satset på en felles fremtid ved å kjøpe oss en leilighet.
Jeg så at mamma reagerte da jeg fortalte henne at jeg skulle flytte fra henne. Hun ønsket nok at jeg skulle bo hos henne lengre.
Theo og jeg flyttet inn og startet oppussingen, rom for rom. Med full jobb og mye å gjøre på kveldstid og i helgene, så var det mamma som stadig kom innom oss for å se.
Hun var nysgjerrig, og jeg la merke til at hun stadig hadde noen innvendinger på fargevalg og andre ting.
Dessuten hadde hun også med seg noe hver gang hun kom. Det kunne være en lysestake hun syntes var fin, eller noen kopper. En dag kom hun med to bæreposer med håndklær til oss, i en farge Theo og jeg ikke likte.
Ettersom vi pusset opp, stablet vi alt mamma kom med ned i boden i kjelleren, og der vokste haugen av gaver. Det var lite eller ingenting som Theo og jeg ønsket å innrede hjemmet vårt med. Hun hadde en helt annen smak enn oss og forsto nok heller ikke hva slags stil vi ønsket oss.
Theo kjente på irritasjonen. Han mente jeg burde si ifra til moren min, og det prøvde jeg på også, flere ganger. Men hun tok det ikke innover seg.
I tillegg kjente vi begge at det ble en belastning at hun stadig kom innom og forstyrret oss i arbeidet. Vi var slitne og stresset nok fra før, og hver gang hun kom, tok hun det for gitt at vi skulle ha en liten kaffepause sammen med henne og baksten hun hadde med seg.
Jeg kjente på det, jeg også, at jeg ikke hadde lyst til å lukke opp døren idet hun ringte på. Jeg merket at hun irriterte meg.
Samtidig forsto jeg at hun gjorde det av godhet og fordi hun var ensom. Men denne overveldende interessen for Theo, meg og leiligheten vår ble for mye. Og til slutt var jeg nødt til å ta den vanskelige samtalen.
Les også (+): Hun var mye eldre enn meg, men jeg elsket henne høyt. Eksmannens ultimatum knuste hjertet mitt
Den tunge samtalen
Jeg dro til henne en kveld, og da jeg gikk inn i hjemmet hennes, kjente jeg at jeg fikk hjertebank. For det var sannelig ikke lett å sette en tydelig grense overfor en mamma som jeg visste ville meg det beste i hele verden.
I forkant hadde jeg tatt bilde av boden vår, hvor alt hun hadde gitt oss, sto stablet oppå hverandre. Jeg var nødt til å vise henne hvor mye hun hadde kommet med, slik at hun selv skulle se hvor mye det var.
Hun ble overrasket da jeg sa at jeg var kommet for å sette en grense.
– Hva slags grense? spurte hun meg undrende.
Så trakk jeg pusten og sa at jeg visste at hun ville meg alt godt, og at jeg var veldig glad i henne. Deretter forklarte jeg henne at vi hadde ulik stil og at hun heller kunne spørre oss om vi ønsket oss noe spesielt hvis hun absolutt måtte kjøpe noe.
Jeg sa også at jeg foretrakk at vi avtalte våre besøk til hverandre, fordi Theo og jeg ikke alltid hadde overskudd til å få besøk. Jeg så at hun fikk tårer i øynene.
– Jeg tenkte ikke så langt, sa hun unnskyldende.
Vi fikk en god prat den kvelden, hvor hun også åpnet opp om hvordan hun hadde hatt det etter skilsmissen med pappa, og at hun lengtet etter å ha noe å holde på med. Hun visste bare ikke hva det var hun ønsket å gjøre, så da hadde det blitt til at hun ville bidra til å skape et fint hjem for Theo og meg.
Jeg ba henne om å ta kontakt med kommunen for å høre om de hadde noen kurs eller andre aktiviteter. Og jeg sa at Theo og jeg gjerne kunne spise middag sammen med henne et par ganger i uken.
Les også (+): Jeg dro tidligere hjem fra hytta for å overraske forloveden min. Da jeg åpnet døren, frøs jeg til is
Alt ble bedre
Etter denne samtalen ble heldigvis alt bedre. Mamma gjorde som jeg sa, hun kontaktet kommunen og er i dag støttekontakt for to aldrende mennesker som setter stor pris på hennes godhet og ressurser.
Mamma sier det ofte, at det virkelig er meningsfullt for henne å bidra på denne måten. Med mammas samtykke fikk Theo og jeg lov til å gi alt hun hadde kjøpt til oss og som ikke passet inn, til Fretex, slik at andre kan ha glede av det.
Det løste seg til slutt, men jeg må si at det var vanskelig å sette denne grensen. Jeg var så redd for å såre mamma og at forholdet vårt skulle bli ødelagt. Men heldigvis har vi kommet frem til at vi er nødt til å være åpne og ærlige mot hverandre for at vi begge skal ha det bra.
Nå kan Theo og jeg glede oss over å besøke og få besøk av mamma, fordi det ikke skjer hver eneste dag. Og av og til ringer hun og spør om det er noe vi trenger, slik at hun kan kjøpe det til oss. Slik sparer hun penger på unødvendige innkjøp, og vi har en bod med den plassen vi trenger til helt andre ting.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
