De blå sidene
Jeg trodde mannen min var på jobbreise. Så sa venninnen min hva hun hadde sett
Jeg konfronterte ham med hva venninnen min hadde sagt, og svaret hans var sjokkerende.
Jeg vil begynne min historie med våren før Thomas og jeg skulle feire sølvbryllup.
Den store dagen skulle være om sommeren, og vi hadde flere ganger snakket om at vi ville invitere slekt og venner til et stort hageselskap.
Disse planene gjorde at sjokket ble desto større, da jeg en dag på vårparten fikk greie på at han hadde møtt en annen kvinne.
Thomas jobbet som leder av IT-avdelingen i kommunen, og i de siste månedene hadde han vært en del ute og reist.
Jeg trodde det bare dreide seg om tjenestereiser for jobben. Men en venninne av meg hadde sett Thomas i byen sent en kveld, arm i arm med en annen kvinne.
Selv trodde jeg at han var på seminar i Oslo denne kvelden.
Da jeg konfronterte ham med hva venninnen min hadde sagt, prøvde han ikke å nekte, men beklaget bare at han ikke hadde hatt mot til å fortelle det.
Sannheten var at forholdet til denne kvinnen var blitt alvorlig og at han nå ønsket skilsmisse.
Han var lei seg og ba om forståelse for hvor vanskelig dette var for ham.
Vanskelig for ham? Tenkte han ikke på hva jeg følte oppi dette? Betydde ikke alt vi hadde delt gjennom et langt liv, mer enn et kortvarig, nytt bekjentskap?
Jeg var sjokkert, sint og fortvilet. Jeg hadde trodd at Thomas og jeg skulle bli gamle sammen, og jeg hadde gledet meg til den dagen vi skulle bli besteforeldre og fylle huset med våre felles barnebarn.
Men Thomas hadde bestemt seg, og jeg måtte bare innse at ekteskapet mitt var over. Fra nå av skulle jeg altså være alene om alt, noe annet kunne jeg i hvert fall ikke forestille meg.
Les også (+): Jeg var villig til å gjøre hva som helst for å bli som mine rike venner
Kjærlighet
De neste månedene følte jeg meg helt tom og tappet for krefter. Jeg gråt mye, og jeg klarte ikke å sove uten sovemedisin. Men livet måtte jo gå videre, og jeg hadde heldigvis gode venner og kolleger som støttet meg og viste meg stor omtanke.
Til tross for den dårlige tilstanden min, klarte jeg å kare meg på jobb og det gjorde meg godt. Jeg jobbet i en klesbutikk på et kjøpesenter, og her var jeg omgitt av hyggelige mennesker hele dagen.
Det var stort sett travelt i butikken, og på den måten fikk jeg tankene litt bort fra skilsmissen og alt det triste.
Mange kunder spurte meg om råd når det gjaldt farger og klesstil, og de stolte på min smak. Det gjorde godt for selvtilliten min, som hadde fått seg en alvorlig knekk.
Jeg ble også engasjert til å være med på å sette sammen utstillingen av vårens klær i butikkvinduene.
Sønnen min, Jørn, som nylig var ferdig med studier, flyttet tilbake fra Oslo og hadde med seg sin nye kjæreste. De flyttet sammen i et hus ikke så langt fra meg, og jeg fikk straks god kontakt med Liv, som kjæresten hans het.
Begge to hjalp meg med å handle nye møbler som erstatning for dem Thomas hadde tatt med seg, og de hjalp meg også med hagearbeid. Liv jobbet som frisør, og da hun skjønte hvor langt nede jeg hadde vært, tok hun meg med til salongen for å muntre meg opp, som hun sa.
Her klippet og farget hun håret mitt i en lekker farge, så jeg følte meg nesten som ny. Mye takket være Liv og Jørn fikk jeg sakte, men sikkert tilbake noe av troen på meg selv, og jeg greide å glede meg litt over livet igjen.
Men at jeg skulle komme til å møte kjærligheten på nytt, hadde jeg aldri regn et med. Utrolig nok skulle det likevel skje.
Les også (+): Jeg har ingen skrupler og lyver om alt for å finne drømmemannen
Godt å leve
Jeg hadde vært i Oslo en helg i forbindelse med 50-årsdagen til en god venninne. På toget på vei tilbake satt jeg og tenkte på den hyggelige festen og hvor heldig min venninne var som fortsatt levde i et godt ekteskap. Jeg satt helt i egne tanker da jeg plutselig kjente en hånd på skulderen min.
– Neimen, er det ikke Britt? Det var jammen lenge siden sist!
Det var Robert som jeg hadde gått sammen med på gymnaset, og nå dumpet han ned ved siden av meg.
Jeg hadde ikke sett ham på mange år, og jeg ble litt overveldet over plutselig å ha ham så tett innpå meg. Vi hadde vært kjærester et par år i skoletiden, faktisk helt til jeg traff Thomas.
Jeg husket hvor såret og sint Robert hadde vært den gangen, og jeg hadde heller ikke glemt at vi skiltes som uvenner. Men nå hadde det jo gått mange år, og vi innledet en hyggelig prat.
Robert hadde giftet seg og fått to barn som var voksne nå. Men ekteskapet hadde sprukket for et par år siden da hans kone fant en annen, og siden hadde han levd alene.
Han fortalte om jobben sin i en bank og at han denne dagen hadde vært på et møte i den forbindelse. Jeg fortalte om min skilsmisse, men sa at jeg var begynt å komme over det nå.
Vi frisket opp minner fra skoletiden og snakket om felles kjente under oppveksten. Robert skulle av toget før meg, og før vi skiltes, spurte han om vi kunne treffes en kveld siden jeg også var alene.
Jeg ga ham mobilnummeret mitt og sa at det ville være hyggelig hvis han ringte. Slik tok altså livet mitt en ny vending.
Robert ringte lørdagen etter og inviterte meg hjem til seg på middag, og jeg kjente meg glad og oppspilt over å skulle treffe ham igjen. Vi hadde jo vært svært forelsket i hverandre for lenge siden, og Robert var fortsatt en kjekk mann.
Da vi satt overfor hverandre med stearinlys, god vin og deilig mat, kjente vi begge at de gamle følelsene vi hadde hatt for hverandre, blusset opp igjen.
Og etter kaffen satte Robert på musikk og bød meg opp til dans. Vi holdt rundt hverandre, danset rolig sammen og kjente at vi hadde funnet tilbake til noe verdifullt i hverandre.
Begge hadde vi opplevd mye i livet av både sorger og gleder. Begge var vi blitt sviktet og hadde kjent på det å føle seg ensom og forlatt. Det tok ikke lang tid før vi var sikre på at vi ville satse på hverandre igjen.
Og nå har vi vært samboere i over to år. Denne gangen er det en moden kjærlighet mellom oss, og livet er igjen godt å leve. Vi trenger vel alle en hånd å holde i.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
