Leserne forteller
Da jeg ble skilt, trengte jeg mammas støtte. Så fikk jeg høre hva hun sa om meg
Jeg tør ikke si høyt at jeg har kuttet kontakten med min egen mor, men her kan jeg gjøre det og samtidig fortelle hvorfor.
Som liten husker jeg at jeg ville bli som mamma. Når hun bakte kaker, smilte, lo og danset, syntes jeg hun var den flotteste damen jeg visste om, og når hun snakket, tenkte jeg at alt hun sa, var sant.
Da jeg ble tenåring, begynte jeg å legge merke til at hun ofte snakket negativt om andre, eller snakket dem ned.
Særlig hvis det var noen som ble beundret, følte hun et behov for å vise at de ikke var bare bra som mennesker.
«Mamma, nå baksnakker du», sa jeg, og minnet om at det var det vi hadde fått beskjed om ikke å gjøre.
Da ba hun meg om å passe på meg selv i stedet for å irettesette henne, for hun var voksen og sa og gjorde som hun ville.
Det finnes masse bra å si om mamma. Hun er flink i jobben sin som sykepleier, elsker å be til store middager og er flink til å lage mat, og hun har et stort, sosialt nettverk og mange overfladiske venner.
Så da er det sagt også her. Jeg ser alle hennes positive sider.
De siste årene er det imidlertid blitt et problem at hun baksnakker både søsknene mine og meg.
I flere år har hun snakket søstrene mine ned når jeg har vært hos henne, og jeg vet at hun har snakket meg ned når de har vært hos henne.
«Sigrid må være dum som lar seg dupere av den mannen!» «Jeg har ikke til hensikt å hjelpe Sigrid med noe som helst, for hun har ikke selvinnsikt!»
Slike ting vet jeg at mamma har sagt høyt rundt middagsbordet. Og siden det var meg hun snakket om, føltes det riktig å ta opp disse tingene med henne. Men det falt ikke i god jord.
Jeg ble den min mor elsket å snakke dårlig om i andres nærvær. Hun delte ting jeg hadde sagt til henne i fortrolighet også, og det såret meg dypt og opprørte meg veldig.
Men det verste av alt var likevel at da jeg bestemte meg for å forlate mannen min, som hun egentlig aldri hadde likt, tok hun hans parti.
Les også (+): Jeg visste hun var forelsket i en gift mann. Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hvem det var
Baksnakket meg
Da jeg ble skilt, trengte jeg støtte, og ikke det motsatte. Da jeg endelig fant krefter til å avslutte et dårlig ekteskap, ville det ha vært fint å ha en mor som brydde seg om meg.
Dessverre ble det ikke sånn, og etter hvert fikk jeg høre at hun også blant venner og bekjente snakket nedsettende om meg.
«Jeg vet ikke hvordan det har skjedd og hvor det kommer fra, men Sigrid er veldig vanskelig», har hun sagt.
Jeg forsøkte å snakke med henne om at hun gikk rundt og baksnakket meg, men da benektet hun det og sa at jeg var paranoid.
«Du tror at alt handler om deg», svarte hun.
Slik jeg ser det, ble det helseskadelig for meg å ha mamma i livet mitt. Hun blandet seg inn i ting hun ikke hadde noe med, snakket stygt til meg, tråkket på meg, var ikke lojal, ikke til å stole på og sådde tvil om mine egenskaper overfor andre.
Derfor endte det med at jeg kuttet kontakten med henne.
Jeg vet at hun snakker dårligere om meg enn noen gang før, men nå bryr jeg meg egentlig ikke.
Søstrene mine er også i en prosess, da de vurderer om de skal slutte å omgås henne, for de ser det samme som meg, og det gjør at jeg føler meg trygg på at det ikke er meg det er noe galt med.
Å snakke nedsettende om egne barn bak deres rygg er rett og slett ikke greit. Å baksnakke, uansett hvem du snakker om, er ikke ok.
Midt oppi alt føler jeg at jeg har vokst som menneske, for ting er blitt tydeligere for meg. Mitt mantra resten av livet er: Hvis du ikke har noe positivt å si, så la vær å si noe!
Jeg har lagt min ære og stolthet i å leve opp til dette, og jeg tenker at mamma får som fortjent når barna hennes har vendt henne ryggen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 06/10 2024.
