Leserne forteller
Jeg ble en gift manns elskerinne. En dag ringte jeg kona hans
Helge lovet ham å fortelle kona om oss og si at han ville ha skilsmisse. Slik gikk det ikke.
Kjærlighet ved første blikk skjer ikke, tenkte jeg da jeg var ung, men 40 år gammel og fraskilt skjedde det noe som fikk meg til å endre mening.
Jeg var frivillig i en idrettsorganisasjon da Helge plutselig en dag kom inn døren med et stort smil om munnen. Våre blikk rakk knapt å møtes før han rakte ut hånden og sa: «Du må være Anne, så hyggelig å ha deg med på laget!»
Håndtrykket var mer enn et håndtrykk ... Det føltes som om hele kroppen ble fylt av en slags kilende følelse, jeg ble tørr i halsen og hjertet mitt dunket. «Takk», var alt jeg klarte å si.
Da han satte seg ned, så jeg at han hadde giftering, og jeg ble skuffet.
Selv hadde jeg to barn, som var sent i tenårene, og jeg hadde bodd alene med dem i flere år. Min eksmann og jeg var gode venner, men han hadde flyttet sammen med en annen kvinne og fått et barn med henne.
Jeg trengte å ha noe å gjøre, og derfor hadde jeg sagt ja til å ta et verv i håndballklubben som begge barna mine spilte for. Jeg hadde erkjent at jeg følte meg ensom.
Sant å si hadde jeg sett Helge før, men på avstand. Han var den dedikerte og sjarmerende pappaen, som alltid fleipet med guttene, og som hadde spilt håndball selv som ung og kunne vise dem noen triks i praksis.
Jeg hadde lagt merke til at han hadde en flott kropp, han var både veltrent og slank.
Tilbake til det første fysiske møtet mellom ham og meg, følte jeg meg helt skjelven av hvor påvirket min kropp ble av hans tilstedeværelse. Da vi kom ut av det samme rommet, sto han og ventet på meg.
«Vil du ha skyss hjem?» spurte han, som om det var det aller mest naturlige i verden å foreslå.
Jeg takket pent nei, sa at jeg likte å gå for å klarne tankene, men hele veien hjem tenkte jeg på ham.
«Hva skjer?» spurte jeg meg selv om.
Hva som skjedde videre, var at meldinger begynte å gå mellom oss, i starten om håndballgruppen, og så gradvis om andre ting.
Og en dag ringte det på døren og han sto utenfor. Mine sønner var da hos sin far, hvilket han må ha visst, og jeg ba ham inn.
«Jeg kan ikke forklare det, men det er noe med deg som gjør at jeg tenker på deg», sa han.
«Du er gift», sa jeg, og han sa at det var han. «Men ekteskapet er mest fornuftsbasert», la han til.
Vi innledet et forhold, det var på en måte ingen vei utenom, og slik endte jeg opp som en gift manns elskerinne. Jeg, som var så moralsk, kastet alle hemningene.
Nå skal det sies at jeg nesten hver gang minnet ham på at det ikke var riktig og at jeg hadde dårlig samvittighet.
Og da jeg forsto at jeg var fortapt i ham og så forelsket som jeg aldri hadde vært før, sa jeg at han måtte ta et valg.
Han løy
I begynnelsen lovet han å ta grep så snart det yngste barnet var konfirmert, og det syntes jeg var rimelig. Så, da ingen ting skjedde etter den store dagen, ble jeg utålmodig igjen.
«Jeg kan ikke møte deg mer om du ikke tar et valg», minnet jeg om.
Han sa at det var meg han elsket og at han skulle forlate kona.
«Har du sagt det til henne?» Jeg maste og maste.
Plutselig en dag sa han at ja, det hadde han, og hun hadde falt helt sammen, så han måtte bruke tid for å gjøre bruddet så skånsomt som mulig for henne og barna. Og det forsto jeg selvfølgelig.
Men da et halvt år hadde gått og han fremdeles ikke hadde flyttet ut, ble jeg irritert.
Han gråt og sa at han hadde så vondt av henne, at han ikke klarte å gjøre henne så trist og at han var redd for barnas reaksjon.
Det var da jeg landet på at jeg kunne snakke med henne uten at han visste det. Kanskje hvis hun fikk snakket med meg, ville hun gi slipp på ektemannen.
Da jeg tok kontakt med kona, så hun rart på meg.
«Du vet helt sikkert hva jeg vil snakke med deg om», sa jeg. Hun ristet på hodet og sa at hun dessverre ikke gjorde det.
«Meg og Helge, forholdet vårt, at han vil skille seg. Kan vi snakke om det?» spurte jeg.
Jeg så på hele henne at hun ikke hadde visst noen ting, og da hun sakte spurte: «Har du et forhold til mannen min?» ble jeg nesten litt satt ut. «Ja», svarte jeg.
Hun ristet på hodet og var mildest talt overrasket da jeg fortalte at vi hadde vært elskere i lang tid.
«Han sa at han hadde fortalt deg om oss», sa jeg.
Hun svarte at hun plutselig forsto hva overtidstimene gikk ut på, og alle de ekstra oppgavene han sa at han hadde fått i håndballklubben.
Da Helge fikk vite hva jeg hadde gjort, var det meg han ble rasende på.
Han sa at jeg ikke hadde noen rett til å oppsøke familien hans, og at jeg hadde begått et stort overtramp som skulle koste meg dyrt.
Plutselig elsket han meg ikke lenger, og det var tydelig at det eneste han ville, var å bli hos kona og bli kvitt meg.
Kort sagt: Han oppførte seg som en mann som i lang tid hadde fått i pose og sekk, og som var tatt med buksene nede.
Les også (+): Sannheten om min far: – De skulle bare visst
Jeg ble overrasket
Hans egne løgner overfor henne og meg var ikke et tema – jeg ble fremstilt som en gal kvinne som hadde lurt ham til sengs, og som ville ødelegge ekteskapet hans.
Det verste han sa til meg, var at jeg var ond. Jeg har aldri sett på meg selv som noe annet enn velmenende og snill, og jeg hadde aldri ønsket ham noe annet enn det beste. Det verste jeg gjorde, var å være så naiv som jeg var – jeg trodde virkelig på ham.
Jeg kunne knapt tro hva jeg sto i. Mannen jeg hadde elsket med hud og hår, og som jeg hadde gitt meg selv til, var iskald og kynisk overfor meg, og han truet meg.
«Hvis du oppsøker Mari igjen, skal jeg sørge for at du ikke har noe liv lenger i denne byen», sa han.
Heldigvis slapp jeg å kontakte Mari, for hun kontaktet meg.
Rolig ba hun meg om å fortelle om hvordan Helge og jeg var blitt sammen, og jeg svarte ærlig på alt sammen. Etterpå ba jeg henne om unnskyldning for å ha vært utro med hennes ektemann.
«Du trenger ikke å unnskylde deg, for det er han som er gift», sa hun.
Jeg ble så overrasket over hennes måte å takle det hele på. Hun bar ikke nag overfor meg.
Det som skjedde videre, var at hun forlot ham. Rettere sagt, hun kastet ham ut av deres felles hjem og sa at hun ikke ville ha noe med ham å gjøre utover å samarbeide om barna.
Jeg trakk meg ut av håndballen og holdt lav profil. Jeg syntes det var veldig ubehagelig, for ryktene gikk.
Da Helge forsto at han ikke kom til å få flytte hjem igjen, hadde han mot nok til å sende meg en melding en kveld om at han savnet meg.
«Ærlig talt, hvor dum er du, og hvor dum tror du at jeg er?» skrev jeg tilbake, og siden har jeg ikke hørt fra ham.
Det absurde er at Mari og jeg har begynt å omgås som venninner, og vi har mye mer å snakke om enn Helge, som lurte oss begge.
Vi er to fraskilte mødre i vår beste alder, som har lært en lekse om hva en uærlig mann kan finne på. Det gjør at vi har alle antenner ute i møtet med nye menn.
Jeg skammer meg over å ha bidratt til at en selvgod fyr fikk i pose og sekk, men dessverre er det lite jeg får gjort med det utover å si til alle andre kvinner: Ikke gjør det samme som meg.
Ha aldri tålmodighet med en mann som sier at han vil skille seg for deg. Krev at det skjer, for gjør det ikke det, har han sannsynligvis ingen intensjoner om å forlate kona.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
