Jeg trodde han var mannen i mitt liv. Helt til en venninne ringte meg en kveld

Hjertet mitt hadde vært knust lenge på grunn av et brudd da jeg ble kjent med Håkon gjennom en datingside. Han fortalte at han var far til en liten jente, og at han var veldig lei seg fordi forholdet til moren tok slutt. «Jeg ville at det skulle vare for evig, jeg er imot skilsmisser», skrev han.

«Endelig en mann med varige hensikter og ansvarlighet», var min første tanke. Jeg hadde også et barn, og jeg var også blitt sviktet og visste hvor trist det var. Det føltes som om jeg hadde møtt min sjelevenn, og da han foreslo at vi skulle møtes og feire hans bursdag sammen, fikk jeg tak i barnevakt og sa ja.

Han var blid, jovial og flink med ord, og han var veldig åpen og delte med meg om hvor vanskelig det var å ha barn med ekssamboeren. Hun var ikke snill, presset ham for både penger og stilte urime­lige krav.

«Jeg har sagt til henne at vi må gå i familieterapi fordi det er viktig at vi samarbeider, men hun vil ikke, og jeg kommer ingen vei», sa han. Da han delte dette, rant tårene hans, og jeg sa til ham at hun burde ikke fått lov til å ha datteren.

Selv hadde jeg en pappa til barnet mitt som både stilte opp og bidro, så det kunne jeg ikke klage på. Og selv om han hadde gått fra meg, klarte vi å samarbeide. Da jeg fortalte dette til Håkon, sa han en ting som gledet meg: «Dere får det til fordi du er så raus og grei. Takket være deg går det bra.»

Ting gikk så fort da jeg møtte Håkon. Altfor fort, ser jeg i dag.

Han var en verdensmann

For jeg ble blendet av den verdensmannen han var, og alt han fortalte meg. Jeg følte sympati med ham, og jeg ble imponert over verdiene han uttrykte at han hadde og den materielle situasjonen han var i. Det virket nesten for godt til å være sant.

Bare en uke etter at vi møttes, hadde han overtalt meg til å flytte inn hos ham. Jeg leide en bolig, så jeg sa opp den. At eksmannen min og foreldrene mine advarte meg og sa at ting gikk altfor fort, skremte meg ikke. Håkon snakket hver dag om trofasthet, det å satse seriøst og ikke bli skilt. Endelig skulle jeg oppfylle drømmen om et livslangt forhold.

Han møtte sønnen min, og det var full klaff fra første stund. Han kastet ham opp i luften, tullet, ga ham en gave, var superflink med ham, og jeg var lykkelig.

Kort tid etter møtte jeg datteren hans, og vi ble en familie på fire, som planla fremtiden og hadde store planer.

Håkon hadde en stor og flott bil, og fordi jeg kunne gå til jobben min og han bare hadde én parkeringsplass utenfor rekkehuset han bodde i, bestemte vi oss for å selge min bil. Han fortalte at han ventet på en stor sum penger fra en familiebedrift han en gang ville arve, men i påvente av det, kunne vi bruke pengene for bilen min til å dra på en flott ferie sammen.

Jeg hadde ingen erfaring med folk som lyver. Fordi jeg har vært ærlig hele mitt liv og knapt nok servert en hvit løgn, falt det meg ikke inn å tvile på at noe av det han sa, var løgn. Jeg betalte flybillettene til USA, og hotelloppholdet, uten å mukke.

Stolt fortalte jeg familien min at jeg hadde skutt gull­fuglen. Jeg fortalte hva jeg var blitt fortalt; at Håkon skulle arve et stort firma og kom til å leve godt av det. I mellomtiden drev han et eget, lite firma som agent.

Jeg har en far som er veldig oppegående, og han følte at noe skurret, men da han sa det, ble jeg sint og sa at de bare var misunnelige. Han sa at jeg måtte være forsiktig med pengene mine og ikke la Håkon ta styringen, men jeg lyttet ikke.

Les også (+) I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet

Jeg betalte husleien

Fordi den nye samboeren akkurat hadde satset flere millioner kroner på en forretningsidé, ble vi enige om at jeg skulle ta husleien og boutgiftene. Ikke engang da han lanserte dette, ringte alarmklokkene mine. Han kom jo hjem med et diamantsmykke han ga meg; et bevis på hvor godt han satt i det.

Han ble kjent med min familie, men jeg hilste så vidt på hans, og søsteren hans fikk jeg ikke møtt. Han sa at hun var sint på ham fordi han skulle arve familiefirmaet, og hun ble fremstilt som sjalu og smålig.

Det som skjedde, var at jeg ble gravid etter bare tre måneders samboerskap. Først ble Håkon stresset da han fikk vite det, men så landet vi begge på at det ville bli fantastisk, vi skulle jo uansett holde sammen resten av livet.

Da jeg var seks–syv måneder på vei, ringte en gammel venninne meg en kveld. Hun sa at måtte snakke med meg. Jeg forsto ikke hva som kunne være så viktig, men sa ja til å møte henne og hun skulle komme innom.

Det hun sa, sjokkerte meg. Hun sa at Håkon var en lystløgner, som var «kastet ut» av sin egen familie fordi han løy, stjal og levde på penger han ikke hadde.

«Dette er ondsinnet sladder», sa jeg, og jeg nektet å tro på det. Hun sa at jeg fikk tro hva jeg ville. «Nå har i hvert fall jeg fortalt deg det, og jeg vil deg bare vel», sa hun.

Håkon sa til meg at det var hans bolig, som han eide, og jeg fikk den første indika­sjonen på at venninnen min snakket sant da jeg noen uker senere tilfeldig kom over eiendomspapirer på kontorpulten hans. Der sto ikke hans navn. Da jeg etterpå søkte i eiedomsregisteret, kom det også frem at rekkehuset ikke var hans.

Skulle jeg konfrontere ham? I flere netter fikk jeg ikke sove fordi jeg følte på en voldsom uro. Jeg begynte forsiktig. «Når kjøpte du huset?» spurte jeg forsiktig og tilsynelatende uskyldig. Han fortalte en lang historie om hvordan han fant stedet, som lå fantastisk til, like ved sjøen og stranden.

«Når alt faller på plass, skal vi bygge et hus i nærheten. Jeg har avtale om å kjøpe en tomt her nede», skrøt han.

Jeg visste at han løy, og han løy så lett at det føltes som om det hugg i brystet. Måten han snakket på, fikk meg for sikkerhets skyld til å sjekke eieren på vår adresse én gang til, på nettsiden mineiendom.no.

Usikkerheten i meg fikk meg til å gjøre ting jeg ellers aldri ville ha gjort. Når Håkon var ute av huset, snek jeg meg inn på kontoret og lette i hans papirer. Og jeg fant. Jeg fant blant annet en leasingavtale på bilen han påsto at han eide, og jeg fant mange inkassovarsler.

Det ble flere og flere løgner. Og jeg følte at jeg kaldsvettet og var kontinuerlig kvalm.

I denne perioden hadde han begynt å hisse meg opp overfor min eksmann. Han mente at jeg var altfor grei mot ham og påpekte negative ting med ham. Jeg hadde latt meg manipulere til å bli mer smålig, ved at jeg for eksempel nektet å pakke med klær til sønnen vår når han skulle til pappaen. «Hva skjer med deg?» spurte min ekssamboer og ristet på hodet.

Jeg ser i dag at Håkon hadde mange dårlige sider. Han krevde at jeg snakket i tele­fonen med høyttaleren på, og etter samtalene rakket han ned på dem jeg hadde snakket med.

Jeg ville så gjerne få til et forhold og følte skam da jeg forsto at det likevel ikke ville gå bra med oss. Moren hans så rart på meg, følte jeg, men da jeg sa det til Håkon, sa han at det sikkert var fordi de ikke så på meg som bra nok.

Les også (+): Alt sto i hans navn og jeg hadde ingenting da han forlot oss. Men det skulle bli mye verre

Han var en lystløgner

Kort fortalt oppdaget jeg at jeg hadde satset på en lystløgner, som hadde mistet kontakten med familien sin på grunn av løgner og manipulering. Ekssamboeren var selvfølgelig sint på ham på grunn av alle løgnene.

Da jeg fødte barnet mitt, visste jeg at jeg ville bli alene om ansvaret. Vel, ikke helt alene, for mammaen til Håkon kom på banen og sa at hun ville hjelpe meg. Hun delte at hun i sitt møte med meg tenkte at jeg måtte være grenseløst naiv, som satset på en mann som sønnen – eller at jeg lot meg besnære av alt han påsto han kom til å eie frem i tid.

I dag er jeg venninne med moren til hans første barn, vi har identiske historier. Til tross for det, gjør det vondt å tenke på hvor naiv jeg var.

Nå har jeg kontakt med Håkons familie, men ikke ham. De sier at de ikke forstår hvordan han er blitt den han er blitt, og de har for lengst gitt opp håpet om at han vil endre seg. Nå er det flere år siden jeg brøt med ham, og han er fortsatt en notorisk løgner som lyver på seg et liv han ikke har. Familiebedriften har
søsteren hans overtatt. Han «blåste bort» sin pliktdelsarv og har ikke mer å hente.

Still spørsmål, gjør en bakgrunnssjekk og vær kritisk, er mitt råd til andre kvinner i møte med en fremmed mann. Ikke alle menn snakker sant, og det skader ikke å dobbeltsjekke.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene"Leserne forteller" i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske noveller

Jeg trodde vi skulle få den perfekte skilsmisse. Det var bare én ting vi ikke hadde tenkt på

Mamma og pappa nekter å være i samme rom. Nå skal jeg gifte meg