Leserne forteller
Jeg ryddet alltid opp i min datters problemer. En dag kom sjokket
Hver gang datteren min hadde rotet det til, kom jeg og ordnet opp. Det skulle straffe seg.
Etterpåklokskap gjør ofte vondt. Etterpåklokskap er i det hele tatt tøft å ta innover seg. Nå sitter jeg her og kjenner på akkurat det.
Jeg vet ikke helt når jeg forsto at Malin ikke klarte å styre økonomi. Kanskje begynte det allerede på barneskolen, da hun spanderte på alle de andre hvis hun var så heldig å ha fått en 500-lapp til bursdagen sin.
Jeg lot meg sjarmere av at hun var så raus og gavmild.
Faktisk ga jeg henne en ny 500-lapp og sa: «Denne bruker du bare på deg selv.» Altså fikk hun premie for «å svi av» penger hun egentlig burde ha spart.
Da hun gikk andre året på videregående, var jeg opptatt av at hun skulle ha mange venner og være populær, og jeg ga etter når hun ønsket seg ting eller penger.
Da hun fikk bli med på en russebuss, sa jeg at hun måtte finne seg en sommerjobb, men da hun forklarte at det var vanskelig å få jobb så ung, åpnet jeg lommeboken.
I alle år har jeg tjent godt, ved siden av å ha foreldre med en del penger. Kanskje var jeg bortskjemt selv på mange vis, men det jeg lot skje med Malin, ville ikke foreldrene mine stått stille og sett på.
Faktisk kommenterte de mange ganger de råflotte vanene hennes.
Min datter gikk på fine restauranter og spiste før hun var myndig og mens hun var skoleelev, og jeg lot det skje.
Før jeg visste ordet av det, hadde hun brukt alle sparepengene hun fikk tilgang til da hun ble 18 år. Jeg rakk nesten ikke å reagere.
Den gangen sa jeg tydelig fra. Jeg sa at hun måtte lære seg å håndtere penger og ikke bruke opp alt hun hadde.
«Det er ikke nødvendig med enda en ny, dyr dunjakke, og vesken din er hårreisende dyr», sa jeg.
I dag vet jeg at banker sender ut kredittkort til unge som blir 18 år og har konto hos dem, og da jenta mi fikk tilgang til et kort hun bare kunne handle for, var det nettopp det hun gjorde.
Hun oppdaget i det hele tatt at det fantes noe som heter kredittkort. Og de er skremmende lett tilgjengelige!
Kanskje trodde hun at det var penger hun bare fikk, slik hun hadde fått penger av meg gjennom alle år, og at hun ikke måtte betale tilbake.
Les også (+): Endelig våger jeg å fortelle hva bestefar gjorde
Sjokk
Da det kom for en dag at kortet var tilbaketrukket og at hun skyldte mer enn det dobbelte av hva hun hadde brukt, fikk både hun og jeg sjokk.
«Dette får du ikke lov til», sa jeg, og forsøkte å sette grenser, men det jeg egentlig gjorde, var å gjøre det lett for henne, for jeg betalte kredittkortgjelden med en gang, og hun fikk tilgang til et nytt kort bak min rygg.
Flere ganger ryddet jeg opp i kredittkort- rot i årene etter.
Nå er datteren min 32 år og har mistet samboeren sin fordi hun har brukt alle sparepengene de hadde sammen på en konto.
Han er en oppegående mann, som aldri har fått mye av noen, og han mener at Malin både er uansvarlig, nonchalant og overfladisk, hvilket jeg er enig med ham i.
Men hvem har skylden, egentlig? Jeg føler meg skyldig, for i stedet for å lære jenta mi verdien av penger gjennom å kreve at hun gjorde opp for seg, har jeg pøst ut mer og mer.
Ansvarliggjøring har ikke vært til stede i min måte å håndtere hennes rot på.
Nå sitter hun sønderknust og ber meg om å gi samboeren pengene hun har brukt på luksus og forbruksvarer hun ikke engang har oversikt over, men jeg har innsett at dette må stoppe og har sagt nei.
Denne gangen må hun ordne opp selv. Det er nå eller aldri.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
