De blå sidene
Jeg nektet å akseptere vår kommende svigerdatter. Så skjedde det noe merkverdig
Både mannen min og jeg ønsket at forholdet skulle ta slutt.
Lars og jeg ble skeptiske da sønnen vår, Jacob, fortalte oss at hans nye kjæreste har slitt med psykiske problemer og attpåtil har vært innlagt i psykiatrien i ungdomstiden.
Men Jacob var forelsket, og han ønsket at vi skulle treffe hans store kjærlighet. Han ville bare fortelle oss om fortiden hennes først, for at vi skulle ta hensyn til den når vi spurte henne om ting.
Vi fikk vite at hun hadde bodd i fosterhjem, og at oppveksten hennes hadde vært veldig trøblete. Min første reaksjon var å be Jacob om å tenke seg godt om.
Jeg klarte ikke å legge skjul på at jeg ikke likte det jeg hørte. Lars la til at dette ikke hørtes ut som et godt utgangspunkt for et seriøst forhold. Jeg så at vi såret Jacob.
Idet vi uttalte ordene, var det noe som sluknet i øynene hans, og han ba oss om å gi henne en sjanse.
– Hun er et flott menneske, sa han før han dro.
Så fort han gikk ut døren, pratet Lars og jeg om denne Marianne i negative vendinger. Hvem ønsker vel at ens egen sønn skal etablere seg med en som sliter med psykiske problemer?
Var ikke det å be om et problemfylt liv? Jeg ba i mitt stille sinn om at forholdet skulle ta slutt allerede før jeg hadde møtt henne.
Lars og jeg trakk pusten og anstrengte oss for å være hyggelige den søndagen Jacob og Marianne kom på besøk. Jeg så at hun holdt ham hardt i hånden, og at han holdt seg ved siden av henne hele tiden.
Hun virket nervøs, og jeg tror nok også at Lars og jeg var såpass ubetenksomme at vi ubevisst gransket hennes litt ekstra. Så dette var jenta som hadde fått Jacob helt ut av den følelsesmessige balansen …
Marianne fremsto som sjenert og utrygg. Hun virket klamrende til Jacob, og vi kunne ikke unngå å se alle arrene hennes langs armene mens hun spiste.
I mitt stille sinn håpet jeg at det var den siste gangen hun kom til oss.
Les også (+): Jeg var redd for å ødelegge forholdet til mamma, men så ble det for mye
Med et åpent sinn
Men forholdet deres fortsatte, og etter noen få måneder kunne Jacob fortelle oss at de skulle flytte sammen, og at han skulle bli pappa. Da kjente jeg faktisk at tårene trengte seg på, og det var ikke av glede.
Det jeg så for meg, var en ung kvinne som allerede var fortapt på grunn av sin bakgrunn. Vi hadde jo ønsket at Jacob skulle finne en kvinne som var mer lik seg selv.
En kvinne med ambisjoner og med en trygg og god oppvekst i bagasjen. Men heldigvis, Lars og jeg bestemte oss for å prøve.
Vi ville møte henne med et åpnere sinn og bli kjent med henne. For nå skulle hun bli en del av familien vår uansett om vi likte det eller ikke.
Jeg dro hjem til henne en kveld jeg visste at Jacob var borte, og jeg merket at hun ble nervøs da hun oppdaget at det var jeg som kom. Hun ba meg inn, hun serverte kaffe og fortalte at hun hadde bakt. Ville jeg ha kanelboller?
Jeg ble overrasket over at de var hjemmebakte. Jeg valgte å være ærlig. Jeg sa rett ut at jeg var skeptisk til henne, og sa også at jeg ikke hadde så mye kunnskap om det å være psykisk syk.
Jeg sa det så mildt og pent jeg kunne. Alt jeg ønsket, var å forstå henne bedre og møte henne der hun var.
For oss ble dette besøket begynnelsen på et nytt vennskap. For jeg har sjelden møtt et vakrere menneske enn Marianne. Hun har åpnet seg og fortalt oss om livet sitt, og vi forstår i dag at hun ikke kan klandres for noe av det hun har erfart.
Alt det vonde hun har med seg fra barndommen, har hun fått terapi for, og det har gitt henne en verdifull ballast som hun bruker på en vettug måte. Hun ser mennesker, hun forstår mye andre ikke forstår, og hun har mye empati.
Jeg har lært mye av henne, og nå som hun er blitt mor, ser jeg også hvor mye kjærlighet det bor i henne. Hun er en fantastisk mor, og hun sier selv at hun aldri før har hatt det så godt i livet sitt.
I dag deler vi Jacobs entusiasme og kjærlighet til Marianne. Hun er en berikelse for oss alle, og det er faktisk alt hun har erfart i sitt unge liv, som har gjort henne til den hun er i dag.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
