SAMTALE I NATTEN
Jeg nærmer meg 70 år og skal til Syden i julen. Ingen kan få vite hvem jeg reiser sammen med
Gro ble enke for noen år siden: – Jeg trodde den beste tiden i livet var over, men der tok jeg skammelig feil, sier hun lurt.
Gro smiler og er forelsket. Men alt er hemmelig. Barn og barnebarn vet ikke at hun skal feire jul med en helt spesiell person i stedet for familien.
– Om du hadde møtt meg for et halvt år siden, ville du ikke ha kjent meg igjen, mener hun.
– Mannen min døde for noen år siden. Da den tunge børen av sorg slapp grepet, føltes det som jeg ble gitt en ny sjanse i livet.
Hun begynner med å si noen ord om sin mann gjennom mer enn 30 år.
– Han var en kjernekar. Sammen skapte vi et trygt og solid ekteskap og ga våre to barn en harmonisk oppvekst. Svein og jeg gjorde det meste i lag og tok de fleste beslutninger sammen. Da han for noen år siden døde brått av hjerteinfarkt, ble jeg nesten knust av sorg.
– «Hva gjør jeg nå – uten ham?» spurte jeg meg selv om og om igjen. Jeg gikk inn i en dyp depresjon og ble sykmeldt fra jobben. Det tok flere år å komme tilbake.
– Hvor var barna deres?
– Stakkars, de prøvde begge sitt beste for å hjelpe meg. Vår sønn og datter strevde jo også med sin sorg, men var utvilsomt til stede for sin mor. Jeg har ingenting å klage på. Også deres empatiske ektefeller var skjønne.
– Dessverre var ikke den trøsten nok for meg. Den eneste jeg ønsket ved min side, var Svein, og det var jo umulig. Jeg reagerte som et lite barn som gråt over ikke å få det uoppnåelige. Jeg skammer meg litt ved tanken på det.
Svein var fem år yngre enn Gro og var i topp form. Derfor var dødsfallet uventet.
– Det førte meg inn i en transelignende tilstand. Jeg gikk på en måte ved siden av meg selv. Jeg mestret ikke sjokktilstanden.
– Nå derimot ser du ut som «verdens lykkeligste». Hva har skjedd?
– Jo, sier hun lurt, – det skal jeg med glede fortelle, selv om det er hemmelig. Det måtte en svært uventet opplevelse til for at livsgnisten skulle tennes for fullt.
På leting
– Min redning i starten, for å få fysisk nærhet og slappe av, ble å gå til en massør. Jeg som alltid hadde vært spretten, sporty og leken, var blitt støl og utrent. Derfor trengte jeg å bli massert, rett og slett.
Hun begynte å trene på helsestudio og gå turer med nye venner hun møtte der.
– Det føltes bedre med nye folk. De gamle vennene våre er veldig fine folk, men blant dem var jeg den eneste som hadde mistet en partner. Det var ennå litt sårt å være med dem.
Mer eller mindre ubevisst ble Gro på søken etter en ny mann.
– Jeg tenkte mye på «hvem er jeg uten Svein?», og «hvem ønsker jeg å være fremover?»
– Hva kom du frem til?
– At livet ikke lenger bare handlet om å overleve. Jeg vil ikke si at sorgen var over, men at jeg hadde lært å leve med den. Til min overraskelse kjente jeg også på en nysgjerrighet overfor nye menn jeg møtte på trening.
– I starten var det overhodet ikke koblet til seksualitet, men også den tanken dukket opp: «Ville kroppen min fungere med en ny mann – i min alder?»
Hun sier det var en svært uvant tanke.
– Jeg hadde aldri ønsket meg en annen enn Svein, men han var jo ikke lenger ved min side. Det hadde jeg endelig innsett. Da skjedde plutselig det totalt uventede, forteller Gro.
Les også (+): Du tok meg med storm og vi flyttet sammen. Da dukket de skremmende sidene dine opp
Stormforelsket
Det var på trening hun møtte ham.
– En tidlig morgen på trening tilbød en kjekk kar å hjelpe meg med et apparat i helsestudioet.
– «Kan jeg få komme med et lite tips?» spurte han vennlig. Han viste meg noen nyttige knep og dermed kom vi i prat. Praten gikk så ledig og lett at han foreslo at vi etterpå tok en kaffe.
– Hvordan var det?
Gro smiler igjen – stort.
– Det var magisk, sier hun. – Ja, det er nesten ikke til å tro. Georg, kjekke, kloke karen, som også er fem år yngre enn meg, viste seg å være vidunderlig. Jeg har aldri noensinne følt hva han hentet frem i meg. Jeg ble hodestups forelsket! Og det ble han også, sier hun.
– Absolutt alt klaffet mellom oss; interesser, humor, verdisyn – alt! Og ikke minst: Jeg ble som en ungjente i kroppen. Den fysiske kjemien mellom oss er berusende!
Adjektivene hun bruker, er svulstige. Slik de gjerne er hos en forelsket person.
– Ingen skjær i sjøen?
– Jo da, Georg er ennå gift. Strengt tatt har jeg blitt den forhatte «andre kvinnen», betror hun og sukker nå.
– Riktignok var de på tampen til å skille seg, og nå han har flyttet ut, men vi har valgt å holde forholdet for oss selv. Mest med tanke på hans fraseparerte kone – som ikke ville skilles – og deres felles barn og barnebarn.
Les også (+): Mannen min, det er ikke din skyld, og det er ingenting du kan gjøre
Felles jul
De har likevel lagt felles planer for julen.
– Vi to reiser til Kanariøyene, og som vi gleder oss!
– Hva sier de «hjemme»?
Hun ser skyldbetynget ut.
– Det er ikke moro å lyve, men det har vi altså gjort. Vi har sagt det samme, at vi trenger en jul «alene» i solen, en jul til å reflektere over livet. Det siste er for så vidt sant.
De satser på ikke å møte noen de kjenner på turen.
– Ingen av oss liker å lyve, men vi ønsker heller ikke å såre andre. Om du synes jeg høres naiv ut: Georg har som nevnt flyttet hjemmefra, understreker hun.
Selv om ekteskapet var mer enn godt, sier Gro at det er første gang hun har vært så forelsket.
– Jeg ante ikke at det var mulig å bli i min alder. Klart jeg må satse hundre prosent! Jeg har ikke det minste dårlig samvittighet. Georg hadde sagt at han ville skilles før han møtte meg.
– Med tid og stunder tror jeg alle vil bli glade på våre vegne. Jeg gleder meg til vi kan stå frem som et par. Inntil det skjer, ser jeg frem til å nyte vår hemmelige juleferie.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
