LESERNE FORTELLER
Mannen min var notorisk utro. Jeg tok en avgjørelse som fikk folk til å måpe
Ikke alle var enige med meg da jeg fortalte hva jeg hadde bestemt meg for.
«Hvordan klarer hun å gå videre? Snakk om å være blind og dum!»
Jo, jeg vet hva folk sier om meg. Jeg bor i en liten by, der alle kjenner alle, og der folk snakker om hverandre overalt. Det hviskes og tiskes i butikken, på legekontorer og strikkekvelder.
For at min historie skal komme riktig ut må jeg gå mer enn 20 år tilbake i tid, til da jeg møtte Knut, mannen som jeg senere giftet meg med. Han var like ung som meg og en av stedets idrettshelter, og mange jenter drømte om ham.
Jeg var en mer alminnelig jente, som ikke gjorde stort ut av meg, og som ikke hevdet meg hverken på skolen eller i idrett.
Da han valgte meg, var mange overrasket, for stille og forsiktige Ellen var ikke de fleste gutters førstevalg. Jeg var tynn og skranglete, og jeg var ikke sminket og lekker, slik mange av mine jevnaldrende var.
Vi ble kjærester takket være foreldrene våre, som vanket i samme vennegjeng som reiste på campingturer sammen på somrene. Sommeren da jeg var 18 år, hadde jeg allerede i et par år drømt om Knut.
Forelskelse
Han var pen uten å være klar over det, og sjenert, selv om han ikke hadde noe å være usikker for. Jeg husker at jeg følte at han var utenfor min rekkevidde.
Men når han og jeg satt sammen og spilte kort, snakket vi fint sammen, og jeg merket at han slappet av.
Vi var venner som fant på morsomme ting sammen, som å bade i innsjøer om kvelden og etterpå sitte innpakket i hvert vårt håndkle og prate om alt og ingenting.
– Har du hatt kjæreste?, spurte han den sommeren.
Det var en sen kveld, og vi satt på bryggekanten og kviet oss for å bade fordi sommeren hadde vært kald.
– Nei, sa jeg.
Hjertet mitt begynte å slå som besatt av spørsmålet, fordi jeg var redd for at han skulle forstå hvor forelsket jeg var – i ham. Det verste jeg kunne forestille meg var å miste ham som venn.
– Ikke jeg heller, sa han.
Og da slo hjertet mitt enda hardere. Plutselig kjente jeg hånden hans ta min. Jeg torde ikke røre meg. Dette øyeblikket er som meislet fast i min hukommelse.
Dette var kvelden da jeg fikk mitt første kyss av ham jeg forgudet mest. Og vi kom hjem fra den ferien som kjærester.
Mange jenter prøvde seg på min hjertevenn i årene som fulgte, men han så bare meg. Han sa at han elsket at jeg var naturlig og ujålete, og at jeg ikke var pågående. Sammen utforsket vi kjærligheten og hverandre, og jeg visste at vi skulle holde sammen livet ut.
Utroskap
Ingen av oss hadde erfaring med en annen partner da vi giftet oss fem år senere og fikk vårt første barn. Ikke ett sekund tenkte jeg at jeg burde ha prøvd andre også.
Nei, jeg bare visste at han var min ene som jeg kunne elske. Det var oss to. Rot, svik og brudd og ny kjærlighet gjaldt andre, ikke oss.
Vi hadde vært gift i ti år da jeg oppdaget at han hadde vært utro, og jeg ble så såret at det føltes som om hjertet mitt gikk i tusen biter. Han gråt og angret. Han sa at han ikke hadde tenkt klart, at firmafesten hadde gått «over styr» og at kvinnen han hadde vært sammen med, la an på ham.
Jeg visste hvem hun var. Hun hadde vært en forbruker av menn gjennom alle år, helt siden hun var ung. Kanskje skyldtes det at hun var pen og ettertraktet.
Slik jeg så det, var hun en type dame som alle menn syntes var flott. Alltid velstelt og lekker. Helt ulik meg.
Fordi jeg ønsket å være gift med mannen min fortsatt, valgte jeg å tilgi, men jeg ble usikker og mistenksom. Han bedyret at han ikke hadde kontakt med denne kvinnen. Jeg fikk vite at hun var i et annet forhold, men klarte likevel ikke å slå meg til ro.
I dag vet jeg at en slik intuisjon sjelden kommer av ingen ting. Mange år senere fikk jeg telefon fra kvinnens mann – hun var altså også gift.
– Din mann er utro med min kone, de har hatt et forhold i mange år, sa han.
Jeg sa ja til et møte med ham og fikk se hete tekstmeldinger som hadde gått mellom dem. Jeg følte meg kvalm, trist og sjokkert.
Les også (+): Pappas utroskap var en hemmelighet. Helt til jeg fikk en merkelig melding
Elsket han meg?
Jeg fikk en voldsom styrke da jeg forsto at han hadde
løyet for meg gjennom alle år, og konfronterte ham så voldsomt at han innrømte alt. Han hadde vært notorisk utro, uten pause, i mange år. Jeg var helt knust.
– Jeg skjønner ikke hvorfor det er blitt sånn, jeg elsker jo deg, sa han.
Jeg sa at han måtte fortelle meg alt. Absolutt alt. Når det var gjort, måtte jeg få tid til å tenke på om vi to hadde en fremtid.
Barna våre var i tenårene, og jeg skjermet dem, men alle voksne i byen vår visste, viste det seg.
Venninnene mine sa at de trodde at jeg hadde visst, at Knut og jeg hadde en avtale om at det var greit. Det hadde jo pågått så lenge.
Han var sett på bilturer med den andre og på firmafester hadde de forsvunnet sammen fra middager og tilstelninger.
Å tenke på utroskapen gjorde så vondt at jeg vurderte å kreve skilsmisse. Han sa at han hadde avsluttet forholdet, som visstnok bare var tuftet på sengehygge, ikke noe mer. Når jeg sa ordet skilsmisse, falt han sammen.
– Det er bare én kvinne for meg, og det er deg, sa han.
– Da har du vist det på en særdeles dårlig måte, svarte jeg.
Da det hadde gått noen måneder, visste jeg at jeg ikke kunne gå fra ham, og det skyldtes vissheten i meg om at jeg aldri vil kunne elske en annen.
– Hvis du bestemmer deg for å tilgi, må du legge alt bak deg og ikke bringe det opp igjen. Da må du leve med tilgivelsen, sa samlivsterapeuten.
Jeg tok ordene til meg. Da jeg fortalte venninnene mine hva jeg hadde bestemt meg for, måpte de og spurte om jeg visste hva jeg gjorde. Jeg vet at de diskuterte valget mitt, men jeg valgte å ikke bry meg.
Les også (+): Jeg mistenkte at han var forelsket i en annen, og fikk sjokk da han fortalte hvem det var
Sterkere sammen
Det første halvåret etter at jeg oppdaget utroskapen klarte jeg ikke engang å gi mannen min en klem, men så tok jeg kvantespranget inn i nærhet og et sexliv. Da vi ble kjærester på ekte igjen, gråt vi begge av glede. Vi hadde kommet oss gjennom krisen.
Nå er det gått noen år siden vi fant tilbake til hverandre, og jeg vet med sikkerhet at han ikke møter andre. Han har lært.
I alle år siden har han forsøkt å gjøre opp for det han utsatte meg for. Jeg har en mann som viser hele verden at han forguder meg.
Her om dagen sa en jeg kjenner at det snakkes om oss. Onde tunger sier at min mann er falsk og at jeg er naiv, som ikke ser det. Men helt ærlig, det går ikke inn på meg.
Jeg er glad for at jeg klarte å tilgi fullt og helt. Det er kommet en dimensjon inn i vårt samliv som vi ikke hadde før. Vi tar ikke hverandre for gitt.
Faktisk er jeg stolt av hva jeg klarte. Å tilgi er en stor ting, som krever både styrke, mot og godhet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
