Jeg falt pladask for Einar, og ignorerte advarslene fra hans egen søster. Når jeg tenker på alt dette nå, er det nesten så jeg grøsser

Jeg hadde vært alene og søkt kjærlighet i flere år, uten å møte mannen i mitt liv. Gang på gang opplevde jeg å ha romanser, som gikk skeis, uten at jeg helt forsto hvorfor.

Moren min mente at jeg kanskje ble for intens, at jeg ville for mye, og at det skremte menn bort.

Men jeg tenkte at hvis de ikke satte pris på min ærlighet rundt det å ønske seg familie i nær fremtid, fikk det være. Jeg ville ikke spille et spill.

Det var på Tinder at jeg kom i kontakt med Einar, som var far til to barn som han hadde med to forskjellige kvinner.

Raskt følte jeg at han og jeg forsto hverandre veldig godt, og det var flere fellesnevnere i vårt liv.

Han var tidlig åpen om at han var skadeskutt. Jeg fikk vite at begge ekssamboerne hans hadde vært utro og at han hadde problemer med å stole på noen av den grunn.

Jeg var også blitt bedratt og skjønte hva han snakket om, og jeg følte sympati og tenkte at jeg aldri i verden ville ha gått bak ryggen til noen på den måten han beskrev.

Jeg følte kjærlighet for ham fra første øyeblikk, og det ikke engang streifet meg at det kunne være hans skyld at han var helgepappa til to små barn som var født med to års mellomrom.

Han var søt, snill, oppmerksom og åpen, og han sa at hvis han virkelig visste at han hadde møtt kvinnen med stor K, som sto ved hans side, var han åpen for å stifte familie med henne.

Det føltes deilig at jeg kunne være meg selv og si hva jeg ønsket meg. Slik jeg så det, hadde jeg endelig funnet meg en voksen mann som var i kontakt med følelsene sine. Han delte triste ting fra sitt liv, og jeg ønsket å ta vare på ham og støtte ham.

Fordi jeg hadde ønsket meg barn lenge og alltid har elsket barn, ble jeg fort en ekstramamma for de to han hadde hos seg fire dager annenhver uke, og de knyttet seg voldsomt til meg.

Å se hvor glad de var for å se meg, gjorde meg lykkelig, og jeg så at det gledet Einar også.

Det var da jeg skulle møte familien hans at jeg følte at noe var rart. Søsteren hans så på meg og spurte om jeg med åpne øyne gikk inn i et forhold til en mann som hadde fått to barn med to forskjellige kvinner.

«Jeg elsker broren din», svarte jeg, og følte at jeg avvæpnet henne.

Da jeg etterpå spurte Einar hva det handlet om, forklarte han det med at hun var venninne til hans eks nummer to, og at hun var lojal mot henne.

I ettertid ser jeg at jeg burde ha resonnert at det må ha vært gode grunner til at hans søster var så lite lojal overfor sin egen bror, men den gangen tok jeg ukritisk til meg hans forklaring. Min lojalitet lå hos Einar.

Han flyttet inn hos meg bare tre måneder etter at vi ble kjærester.

Han hadde gått på en økonomisk smell på grunn av samlivsbruddene og måtte starte på minus fordi han ikke hadde hjerte til å sende barnemødrene på gaten, fortalte han meg.

Han var altså en hederlig mann, slik jeg så det, som til og med tenkte på kvinnene som hadde bedratt ham.

Når jeg tenker på alt dette nå, er det nesten så jeg grøsser. Jeg regner meg som normalt oppegående, men klarte likevel ikke å se Einars rolle i diverse settinger.

Les også (+): Sannheten om min far: – De skulle bare visst

De advarte meg

Familien hans var kritisk til ham, men jeg forsto ikke at det var gode grunner til det. Slik jeg så det, var de ufine mot ham, som var så snill og god og hadde så mange gode sider.

Etter hvert oppdaget jeg selvfølgelig at Einar hadde sine sider. Blant annet lente han seg litt for lett til meg når barna hans var hos oss.

Han hadde stadig ærend som måtte gjøres, og han kunne bli borte i flere timer mens jeg sørget for de små.

Nå skal det sies at jeg koste meg med dem, men gradvis gikk det opp for meg at ikke alle ærend var reelle.

Så jeg begynte å oppdra ham, og jeg sa at han måtte være ærlig mot meg.

At jeg skulle klare å endre det som ikke var bra, var jeg helt sikker på, for han sa hele tiden at han var livredd for å miste meg også.

En kveld jeg var ute med noen gamle venninner for å feire en bursdag, kom jeg i kontakt med en jente som lurte på om jeg var den nye kjæresten til Einar, og jeg sa ja.

Hun sa at hun følte det var riktig å advare meg, for han var full av seg selv og en ustabil kjæreste og omsorgsperson, i tillegg til at han rotet med penger og løy om mye.

«Hvordan kan du si noe sånt?» spurte jeg og kom i forsvarsposisjon.

Hun sa at hun kjente begge eksdamene hans godt, og de hadde den samme, triste historien.

«Trine, som han fikk barn nummer to med, trodde også på ham, det tok to år før hun forsto alt, og da hadde de allerede fått barn», sa hun.

Det gjorde noe med meg å få en advarsel. For det første følte jeg meg trist, for det andre gjorde det meg usikker, og for det tredje ville jeg ikke tro på det som ble sagt.

Jeg elsket å være der jeg var, som reservemor til to søte jenter, og med en kjæreste som var villig til å planlegge fremtiden med meg.

Noe skjedde, for jeg begynte å følge ekstra med på Einars gjøremål. Jeg la også merke til at han til stadighet kjøpte ting, og at han forsvant i timevis og etterpå snakket om alle vennene han hadde hjulpet.

Var det sant? Jeg begynte å tvile og følte et behov for å sjekke mobiltelefonen hans, men han hadde den alltid med seg.

En dag ringte moren til den ene datteren hans og spurte om vi kunne ha en samtale, og jeg sa at jeg måtte spørre Einar først, for jeg ville ikke gå bak hans rygg.

Da klikket han og sa at jeg mistrodde og sviktet ham hvis jeg sa ja til å snakke med henne.

«Hun er bare ute etter å ødelegge for meg, hun er sjalu», sa han.

Jeg fikk en melding etterpå, der hans ekssamboer sa at hun var glad jeg var der for datteren hennes, men hun var bekymret for meg som kvinne.

«Ikke få barn med ham, det er mitt velmente råd til deg», skrev hun.

Les også (+): Jeg har aldri klart å elske sønnen min. Det er min vonde hemmelighet

Han ble annerledes

Kort fortalt ble jeg gravid, og allerede i svangerskapet forsto jeg at jeg hadde gjort noe veldig dumt. Han begynte å ta meg for gitt og snakket annerledes til meg.

Han kritiserte meg fordi jeg spiste for mye. Han sa at jeg ble tykk og stygg.

Å vente på et barn skulle være et felles, romantisk prosjekt, slik jeg så det for meg, men det ble motsatt, for jeg følte meg dønn alene, selv om jeg bodde sammen med en mann.

Det føltes som en skam å innrømme hvordan det var, og derfor holdt jeg det for meg selv.

I møtet med andre strålte jeg og sa at vi hadde det fantastisk, og at jeg gledet meg sånn til vår fremtid som familie. Inni meg var jeg livredd og visste at jeg hadde gjort noe jeg kom til å angre på.

Bare to uker etter at Mille ble født, forsto jeg at Einar hadde stor forbruksgjeld og hadde levd på lånte midler.

Da skyldte han meg titusener av kroner i husleie og strøm­utgifter, som jeg hadde betalt alene. Da jeg sa at han måtte bidra, lovet han å gjøre opp, men det skjedde ikke.

For fasadens skyld holdt jeg sammen med Einar til Mille var halvannet år, men da klarte jeg ikke mer.

Han var ikke til å stole på, og det gjorde at jeg ikke lenger hadde varme følelser for ham.

Da jeg ville avslutte forholdet og ba ham om å flytte, tryglet og ba han først, og så ble han rasende og sa at jeg hadde ført ham bak lyset.

Jo, jeg lovet ham å stå ved hans side når vi stiftet familie, og det skulle jeg ikke ha gjort, for jeg ante ikke hvem og hvordan han egentlig er. Men når det er sagt, kan man ikke leve med en som ikke er ærlig og ordentlig.

Jeg føler meg på mange måter dum som ikke tok hint og advarsler jeg fikk, men ser at Einar, som den narsissisten han er, klarte å manipulere meg ved å fremstille seg selv som et offer. Møter du slike menn, vær skeptisk!

Det siste halvåret har jeg fått god kontakt med de to andre ekskjærestene hans, og vi har uten tvil mange ting til felles.

Det har vist seg at vår historie er nesten lik. Vi har vært like dumme og naive, alle tre. Forskjellen på dem og meg er dog at jeg ble advart.

Midt oppi alt er jeg lykkelig fordi jeg endelig fikk bli mamma.

Vi mødrene skal sørge for at de tre søsknene får ha kontakt, for akkurat nå klarer vi ikke å stole på at Einar, som for tiden er uten fast bopel, kan være pappa for dem på en god måte.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Jeg gråt da jeg så hva bonusmammaen hadde laget til datteren min

Når vi hadde det bra, var Morten en drømmemann. Men bak fasaden skjulte det seg noe vemmelig