Brevet jeg aldri sendte
Jeg har fortalt hva mannen din gjør når du ikke er der, kjære søster. Hvorfor tror du meg ikke?
Du tror han er en engel, og du velger å bli hos ham!
Dette brevet er til deg, min kjære storesøster, som jeg alltid har vært veldig glad i.
Jeg er fryktelig lei meg på dine vegne fordi du lever sammen med en mann som bedrar deg.
Atle er ikke bra for deg! Han er ikke til å stole på, og han er ikke snill mot deg.
For fire uker siden fortalte jeg deg at din mann forsøkte seg på meg da han og jeg sto på terrassen sammen for å ta en røyk.
Vi var på fest hos felles venner da det skjedde. Du ristet på hodet og sa at han ikke kunne ha funnet på noe slikt. «Du misforsto helt sikkert», sa du.
Ved å innta den holdningen ble du ikke sint på hverken ham eller meg, og det er sikkert edelt av deg, men våkn opp, er du snill!
Jeg fortalte deg sannheten fordi jeg vet at du stadig vekk blir bedratt av en mann som mangler samvittighet.
Mine venninner har mange historier om hvordan han har lagt an på dem, og de vet om damer som har hatt hyrdestunder med ham gjennom de siste årene.
Jeg har forsøkt å fortelle deg dette, Linda, men du tar det ikke inn over deg. Du vil ikke høre. Du vil ikke se.
Jeg blir lei meg når du skryter av hvor fantastisk han er som mann. Det gjør meg opprørt at han har hjernevasket deg til å stå ved hans side, uavhengig av hva han gjør mot deg. Du fortjener så mye bedre!
Vil du ikke vite hva han gjorde på terrassen, etter at alle andre var gått og lagt seg?
Han og jeg sto der sammen, og vi pratet sammen. Min bedre halvdel hadde lagt seg for mange timer siden fordi han ikke følte seg i form, og du hadde akkurat krøpet til sengs, du også.
Jeg var våken fordi jeg hadde ryddet på kjøkkenet, og jeg skulle bare slappe av noen minutter før jeg også skulle legge meg.
Atle kom, så at jeg hutret og la armen rundt meg. Så sa han at han alltid har likt meg veldig godt. «Du er en sexy dame», sa han så lavt at jeg nesten ikke hørte det.
Men jeg hørte det. «Å?», sa jeg. I hodet mitt tenkte jeg: «Tør du å legge an på meg, kjære svoger, da er du ikke bare frekk, men usedvanlig dum også!»
Han la an på meg. Han befølte meg over brystene. Jeg var sjokkert og dyttet ham ikke bort umiddelbart, og kanskje så han på dette som villighet fra min side, for hånden fortsatte nedover på kroppen min. Til slutt dyttet jeg ham bort.
«Du misforsto sikkert», sa du, da jeg fortalte deg at han befølte meg.
Misforsto? Nei, det gjorde jeg så absolutt ikke, og jeg mener at du må ta inn over deg sannheten.
Vil du leve sammen med en mann som ikke respekterer deg, og som til og med er villig til å gå bak ryggen din med din egen søster?
Nå har du gjennom mange år fornektet alt som skjer, og jeg synes du fremstår som skremmende naiv.
Åpne opp øynene dine! Den mannen du beskytter og idylliserer, er en sjarlatan, som fortjener å bli kastet ut av det hjemmet dere har sammen.
Du er for god for ham. Vær så snill å se det selv. Husk at det er jeg, lillesøsteren din, som snakker. Jeg er glad i deg fra dypet av mitt hjerte og vil deg vel.
Jeg ønsker at du skal få oppleve en sann og ekte kjærlighet. Finn en som behandler deg slik du fortjener å bli behandlet.
Jeg forteller deg ikke dette for å såre deg, men fordi jeg ønsker deg det aller beste.
Hilsen din søster
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Brevet jeg aldri sendte» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
