SAMTALE I NATTEN
– Jeg har en dødsdom skrevet i pannen og er syk av smerter. Likevel fridde han
Tidlig i 30-årene fikk Eli (58) en sykdom som kan føre til en tidlig død. – Med en dødsdom skrevet i pannen, syltynn og syk av smerter, fikk jeg likevel oppleve noe helt fantastisk.
Den blonde, blide damen er tynn, for ikke å si mager. Ved første øyekast er det lett å tenke at hun må lide av en form for spiseforstyrrelse, selv om hun går i omfangsrike og fluffy klær som skjuler det meste av kroppen hennes.
– Sykdommen som har rammet meg er veldig sjelden, forklarer Eli.
– Derfor kan jeg ikke si navnet på den, for ikke å risikere å bli gjenkjent. Det at folk tror jeg sulter meg er ikke annet enn hva jeg kan forvente, sier hun med et lunt og godt smil.
– Jeg har godtatt den utfordringen det er å være syk. Snarere fokuserer jeg på det positive i tilværelsen. Og mot alle odds opplever jeg at livet smiler bredere til meg enn noen gang. Takket være en som heter Emil.
Hun smiler igjen og ser velsignet lykkelig ut.
– Jeg beundrer min manns kjærlighet. Den er raus og urokkelig. For meg har den ført til mer enn ett mirakel.
Skremmende diagnose
Eli spoler 25 år tilbake i tid.
– Det begynte med at hendene mine ble rødlige og svulne.
– «Det går sikkert over», sa jeg til meg selv og tenkte at jeg bare fikk ta tiden til hjelp. Jeg hadde atopisk eksem og antok at det var årsaken, kombinert med vinterkulden. Men det gikk slett ikke over, tvert imot ble det bare verre og verre. Etter hvert kjentes huden både stram og hard ut, og fingrene mine ble mindre bevegelige. Da begynte jeg for alvor å bli urolig!
Hun gikk til fastlegen med problemet. Han hadde ingen svar, men sendte henne videre til utredning hos en hudspesialist.
– Diagnosen som jeg til slutt fikk, var helt ukjent for meg. Jeg er en av svært få som har nettopp denne sykdommen, som jeg nå har lært finnes i flere varianter og med ulik alvorlighetsgrad. Hvis indre organer blir angrepet, er det fare for livet, forklarte legen meg. Han mente at den varianten som hadde rammet akkurat meg, var blant de verste. Det føltes som å få en dødsdom.
– Hva ble gjort for å hjelpe deg?
– Ennå finnes det ingen kur mot denne sykdommen. I starten var smertene mine så uutholdelige at jeg ble innlagt på sykehus, ene og alene for å få smertestillende medisiner intravenøst. Like fullt stakk og brant det under huden, overalt! Jeg var fremdeles ung, ugift og barnløs og skulle ha hele livet foran meg. Men livet forsvant bak en mørk rullegardin. Fortvilet spurte jeg meg selv: «Finnes det overhodet noen fremtid for meg?»
Midt i et helvete av smerter skjedde et mirakel.
– Riktignok ikke av medisinsk art, ler Eli. – Men det lille mirakelet jeg sikter til, ga meg håp!
Les også (+) Jeg stjal mannen til venninnen min
Mot alle odds
Det startet med en tilfeldig prat inne på besøksrommet på sykehuset der hvor Eli fikk smertebehandling.
– Han sto der med en blomsterkvast og skulle besøke moren sin. Siden en lege var opptatt med henne, begynte han å prate med meg istedet, forteller hun.
«Hvorfor er du her?» spurte han rett på sak, og det falt meg naturlig å svare ham åpent og ærlig. «Han lyser av godhet,» tenkte jeg, og i ettertid har det førsteinntrykket vist seg å stemme godt, smiler hun.
Den ukjente mannen spurte henne om han kunne få lov til å komme tilbake på besøk til henne senere.
Overrasket nikket Eli til svar, men i sitt stille sinn lurte hun på om han faktisk ville komme til å holde ord. Den usikkerheten kunne hun ha spart seg. Han kom hver eneste dag etter det.
– Hva skjedde mellom dere etter dette?
– Vi ble stormende forelsket i hverandre!
Hun ser fremdeles overrasket ut når hun tenker tilbake.
– Det tok ikke så lang tid før han gikk ned på kne og fridde. Jeg ble skremt av hvor raskt det gikk og ga ham først et svar fem uker senere.
– Hva fikk deg til å nøle?
– Det var vanskelig å forstå hvorfor en kjekk, velutdannet mann ønsket et vrak som meg. Skeptisk spurte jeg meg selv: «Er han en psykopat?» De er jo kjent for å være impulsive og ville trolig ha likt at min radius for å være sosial var nokså begrenset. Det var en grusom tanke, men jeg var naturlig nok skeptisk, unnskylder hun seg og føyer til: – Dessuten var han allerede gift med en annen!
– Hadde han barn?
Hun rister på hodet.
– Det var likevel mer enn nok til at alle varsellamper lyste. Han forklarte at mens kona ønsket å få barn med ham, ville han ut av ekteskapet.
– Og direkte inn i et nytt?
– Ja. Er det rart jeg ble skeptisk? spør hun.
Les også (+): Mannen min var bortreist, og jeg dro til en gammel venninne. Da jeg så over i nabohagen, falt hele livet mitt sammen
Mirakelkuren
Da hun et par måneder senere ble utskrevet fra sykehuset, flyttet de sammen.
– Da han bar meg over terskelen inn til det som fra nå av var vårt felles hjem, hadde vi ennå ikke hatt sex, røper hun.
– Hvorfor?
– På den tiden tålte jeg knapt en klem. Overalt var huden smertefull.
– Hvordan fant du overskudd til å bli forelsket?
– Vi øynet dette «noe» hos hverandre. Ett eller annet litt flyktig og udefinerbart som man bare må gripe og holde fast ved. Det ga kraft og styrke. Den fysiske kontakten skjedde først senere.
– Hvordan reagerte deres nærmeste på forholdet?
– Mine foreldre og søsken ble glade, og en av venninnene mine sa: «Det høres ut som en romantisk ukebladnovelle», forteller hun lattermildt.
– Hva med hans familie og venner?
– På Emils kant spurte de om det hadde rablet for ham. De kalte det også utroskap.
– Vil du definere det slik?
– Han var jo gift, ja, men ulykkelig i ekteskapet. Da han ble skilt, og vi to ble gift etter en liten seremoni utenlands, roet gemyttene seg. Med årene har alle sett at vi gjør hverandre godt. Selv ekskona er Emil
i dag venn med.
– Og sykdommen …?
– Den er veldig synlig på utsiden, men det er ingen indre organer som er angrepet.
Hun folder hendene foran brystet som en symbolsk takk.
– Kjærligheten har vært min mirakelkur, er hun overbevist om.
– Selv om vi har forblitt barnløse, kunne hverken Emil eller jeg ha vært mer fornøyd med livet, sykdom eller ikke sykdom!
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier
