Da far ble dement, røpte han sannheten om familien vår

Hun husker ikke den første gangen de møttes. Da var Trude (50) snaut ett år. Det samme var Kine.

– Familiene våre hadde hytter ved siden av hverandre ved sjøen, forteller hun.

– Guttegjengen til faren min fra ungdommen, bygget hytter ved siden av hverandre. Det vil si, Astrid var en del av gjengen som den eneste jenta. Selv som bitte liten merket jeg at hun var sjefen. Det var noe aristokratisk over henne. Selv om hun i våre øyne var «gammel», beundret vi barna henne. Hun var alltid elegant kledd, ja, selv på hytta, og hadde de lekreste, malte negler og mange vakre smykker. Astrid var veldig synlig – på en elegant måte. Hun spradet rundt, forteller Trude.

– Sett tilbake tror jeg også at «gutta hennes» beundret hva hun hadde fått til rent yrkesmessig. Astrid hadde utdannelse fra de beste universitetene i utlandet og en særs bra jobb. Det var mye å bli imponert over ved Astrid. Hun var også min fars gamlekjæreste.

Det siste var ingen hemmelighet. Den handlet om noe mer.

– De to tøyset mye med hverandre. Vi var vant med det. «Sånn var det om sommeren», liksom. Det var stort sett bare der vi møtte henne og familien. Astrid bodde ikke i Norge.

Mistanken

– «Gammel kjærlighet ruster ikke», hørte jeg far si en gang. Jeg stusset over at det ble sagt med moren min til stede. Han holdt hånden til Astrid. Det var åpenbart selv for meg at han siktet til henne.

– Det var da jeg begynte å forstå hvorfor mor ikke likte Astrid.

Trude, som selv passer til beskrivelsen av «tante» Astrid, legger ut om somrene på hytta.

– Det var helt topp for mine to eldre brødre og meg. Der møtte vi våre faste sommervenner, barna til min fars venner, og hadde det utrolig moro. Vi badet, fanget krabber, sanket blåskjell, var ute i båtene, lekte og alt annet som hører barn og sommeren til.

Av disse minnene blir blikket salig og smilet bredere. Når hun kommer inn på Astrid derimot, snurpes munnen nok til å røpe alderen på overleppen.

– Jeg tok nok mammas «parti». Med det mener jeg at Astrid aldri ble min favoritt i gjengen. Det var ingen bevisst tanke fra min side og heller aldri noe mor nevnte med ett eneste ord, men åpenbart været jeg intimiteten mellom far og Astrid.

– Hvordan passet moren din inn i gjengen?

– Min nydelige mamma var høyt elsket av de fleste, svarer hun varmt.

– Jeg elsket mammaen min. Hun var ingen Astrid som tok stor plass, men en som lot andre få skinne. Mamma er det mest uselviske, empatiske og kjærlige mennesket jeg har kjent!

– Hvordan var forholdet mellom henne og Astrid?

– På bakgrunn av hva jeg vet i dag, må det ha kostet mamma mye å holde masken. Trolig tok det også henne noen år å få vite sannheten, men hun var en intelligent dame og må ha ant det i forkant. Det merket jo jeg som barn at hun gjorde. Uten den gangen å forstå hva, sier hun.

– Mamma er dessverre ikke lenger blant oss, men faren min – den luringen – er seg selv lik. Om enn en smule dement. Det var derfor han røpet seg.

Les også (+): Naboen sa at mannen min hadde damebesøk. En dag lot jeg som om jeg skulle på jobb da jeg hadde fri

En kjølig far

Om faren nevner Trude at hun aldri har følt en nærhet.

– Min far har som Astrid hatt en fet jobb og tjent godt. Det sies at de har hatt «suksess i livet». Om du spør meg, vil jeg benekte det. Far har alltid vært en kjølig figur. Jeg elsket mamma. Far var jeg i beste fall glad i.

– Var?

Hun ser ut til å tygge på spørsmålet.

– Ja, det blir et «var», for jeg liker ham ikke, slår hun fast.

– Hvorfor?

– La meg først si litt mer om venninnen min, Kine. Opp gjennom årene ble vi som erteris. «Dere ligner på hverandre», pleide folk å kommentere. Vi hadde de samme interessene og den samme humoren. Det eneste som har skapt gnisninger mellom oss, var at vi som tenåringer likte de samme guttene, sier hun lattermildt.

Kine bodde også i utlandet, for hun var Astrids datter.

– Hun er totalt ulik moren sin! Kine er hun som tok vare på og pleiet den stakkars fuglen som fløy mot glassruten en sommer, og hun som ga godteriene sine til oss andre.

Les også (+): Jeg trodde vi var bestevenner, men så gjorde hun noe utilgivelig

Avsløringen

Etter hvert flyttet Astrid tilbake til Norge, og de to venninnene har hengt sammen i tykt og tynt.

– Vi merket tidlig at det var et bånd mellom oss og ønsket å se mer til hverandre. Vi skulle studere på samme sted og flyttet sammen. Senere ble vi hverandres forlovere og deretter gudmødre til hverandres første barn.

«Vi er som tvillinger», pleide vi å si.

Det var faren som i fjor røpte hemmeligheten.

– Da både han og Astrid mistet sine ektefeller, ble de et offentlig par. I fjor sommer begynte far å bli en smule dement og hadde ikke lenger den samme kontrollen over hva han sa. Dermed kom sannheten ut.

– «Er dere virkelig så dumme at dere ennå ikke har skjønt at dere er halvsøsken?» sa han og lo hånlig en sommerkveld på landstedet. Grinebiteren var forbannet for et eller annet.

Alle i rommet ble stille. «Gjengen» visste åpenbart hva han siktet til.

Senere ble det klart at moren til Trude hadde visst om det, men trolig ikke Kines pappa.

– Kine og jeg fikk jo selvsagt et sjokk.

De to alene pratet seg gjennom den natten.

– Vi ble enige om at to beistene faktisk hadde gitt oss en fabelaktig gave. Vi er faktisk søstre!

– «Det overrasker ikke», var reaksjonen til både barna og mennene våre.

Nå har årene gått og alle er venner.

– Jeg liker å tro at mamma holdt ut med far fordi hun så gleden vi jentene hadde av hverandre., sier Trude med et smil.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Kjæresten min hadde fridd. Da gjorde venninnen min det utenkelige

Vi er fire søstre med samme oppvekst. Likevel ble vi helt fremmede for hverandre