Jeg har båret på mine venninners store hemmelighet. Nå er det nok
I flere år har jeg båret på en hemmelighet jeg helst ville sluppet å ha. Mine tre beste venninner skjuler noe bare jeg vet om.
Jeg har vært veldig i tvil om jeg skulle gå ut med denne historien, jeg føler meg mellom barken og veden og vet ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje det hjelper å skrive det ned. Kvinner er ikke et hår bedre enn menn hva utroskap angår. Det vet jeg nå.
Jeg har tre venninner, gift med hver sin flotte, solide mann. Det hindrer dem ikke i å lyve for dem og bedra dem. Selv sier de at det bare er uskyldig moro.
Anita, Bente, Kristin og jeg har vært venninner siden ungdomsårene. Alle bor vi fremdeles på tettstedet hvor vi vokste opp.
En gang i måneden møtes vi i syklubben vår. Da gjør vi alt annet enn å sy. Mest av alt deler vi tanker og følelser. Det er ikke den ting vi ikke vet om hverandre.
I ungdomsårene hadde vi mye moro sammen. Ingen av oss hadde et seriøst forhold før vi ble 18 år. Vi hadde hverandre og trengte ikke en ordentlig kjæreste. Da hadde vi korte romanser og hoppet fra favn til favn.
I 20-årene kom lengselen etter å slå seg til ro. Én etter én fant vi en mann vi bestemte oss for å satse på. Vi giftet oss, fikk barn, bygde hus – og livet ble fullt av forpliktelser.
Fast bestemte på ikke å miste kontakten med hverandre etablerte vi syklubben som vi kalte «Ikke-søm». Den ble et etterlengtet fristed fra hverdagene med jobber, aktive barn og husarbeid.
For flere år siden lanserte Kristin ideen om at vi hvert år skulle bevilge oss en ukes husmorferie, som hun kalte det, og reise på tur sammen. Det syntes alle var en super tanke.
Vi følte virkelig at vi fortjente å komme oss bort fra hverdagens kjas og mas. Vi alle mente at arbeidsdelingen i hjemmene våre var urettferdig. Mennene våre reiste bort i jobbsammenheng og på jakt. Vi var alltid hjemme og ordnet alt.
Anita fikk oppdraget med å finne et egnet sted å feriere. Valget falt et varmt land sør i Europa. «Der er det pene, unge menn som liker norske damer», sa hun spøkefullt.
Vi lo alle sammen. Reisen ble bestilt. Hver måned satte vi inn penger på en felles konto, og snart hadde vi nok til billett og opphold.
Vi har greie ektemenn. Alle fire hadde forståelse for at vi trengte tid for oss selv, uten barna rundt oss.
Men jeg ble gravid og orket ikke å reise. De tre andre dro uten meg.
Jeg var lei meg da jeg vinket adjø etter å ha kjørt dem til flyplassen. «Fortell meg alt når dere kommer hjem», ropte jeg etter dem.
Les også: (+) Mannen min ba om tilgivelse. Så fikk jeg sannheten fra «den andre kvinnen»
Alle hadde vært utro
Jeg glemmer aldri da de kom hjem og innkalte til akutt symøte. De hadde storkost seg i ferien, fortalte de. Hadde gjort som vi pleide i ungdomsårene – hatt vorspiel mens de sminket og pyntet seg.
Ute på byen traff de noen kjekke menn som de flørtet med. De avtalte å møte dem neste dag, for at de skulle vise dem byen.
Intuitivt merket jeg at noe hadde skjedd. «Dere har vært utro», sa jeg, nærmest sjokkert. Det nærmest bekreftet de og sa at neste sommer ville det være min tur til å oppleve eventyret. «Det ektefellen ikke vet, har han ikke vondt av», fikk jeg høre.
Jeg tok avstand fra hele opplegget, men kunne ikke si noe ut over det.
Venninnene mine begynte å planlegge en ny tur til samme sted omtrent med én gang de hadde kommet hjem. Når vi var sammen, la de ut om alt de hadde opplevd.
På tro og ære måtte vi love hverandre ikke å fortelle noe til noen. Jeg følte meg nesten kvalm ved tanken på det de hadde gjort.
«Hva i all verden prater dere om?» spurte min mann når vi hadde møte hjemme hos oss. Han sier at han aldri har hørt kvinner prate så mye og intenst med hverandre som vi venninnene gjør.
Jeg sier bare at vi ikke er som de fleste menn. «Vi tør snakke åpent og oppriktig si hvordan vi har det», svarer jeg og legger til at menn har mye å lære av oss kvinner om kommunikasjon. Han skulle bare visst.
Fordi jeg fremdeles ammet minstemann, ble jeg ikke med de andre til Tyrkia året etter heller.
De andre dro av gårde med stjerner i øynene. De hadde hatt kontakt med de mennene de kjente og hadde avtalt å møtes på nytt.
Igjen kom de hjem og var fulle av livslyst. De fortalte lattermildt om sine ektemenn, som var fornøyde for å få hjem en ektefelle med så mye glede i seg.
«Hvordan tør dere? Er dere ikke redd for å komme hjem med sykdommer?» spurte jeg. De forsikret meg at de hadde vett nok til å passe seg. Den tredje gangen de dro, ble jeg med.
Les også: (+) Jeg ble forlatt etter 20 års samliv. Men så begynte det å dukke opp rosebuketter
Bestilte en elsker til meg
Mennene de hadde et forhold til, tok med en kamerat.
Jeg forsto at mine venninner hadde bestilt en venn, og sikkert elsker, til meg også. Jeg ble bare sint og lei meg. «Jeg har ikke tenkt å bedra mannen min», sa jeg og tok drosje hjem til hotellrommet.
Resten av ferien ble trist for min del. Jeg kunne ikke bli med på denne type ferie én gang til, uansett hvor mye de maste og ba. Utroskap er ikke noe for meg. Jeg er monogam av natur.
Når jeg nå sitter og skriver ned min historie, er mine venninner på nok en tur.
«Ikke vær så moralsk og prippen. Ingen tar skade av det vi gjør. Vi kommer hjem uthvilte og lykkelige. Det kan umulig gjøre noe», sier de når jeg kommenterer at det de gjør er galt.
Nå føler jeg at jeg har kommet til et punkt hvor jeg ikke kan tie lenger. Jeg vet rett og slett ikke om jeg kan fortsette å holde hemmeligheten for meg selv.
Det venninnene mine gjør, er forkastelig. Ektefellene deres er altfor flotte til å bli ført bak lyset på denne måten.
Men hva gjør jeg? Svikter jeg venninnene mine, har jeg mistet dem for alltid. Hvis jeg sladrer til mennene deres, blir familiene oppløst, og barna blir skadelidende.
Uansett hva jeg gjør blir det ingen lykkelig løsning.
Når alt kommer til alt, er det sant det de sier – at ingen blir såret så lenge de ikke vet.
Mitt problem er at jeg fordømmer løgnene og bedraget.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
