LESERNE FORTELLER
Jeg gledet meg til å fortelle deg at jeg var gravid. Reaksjonen din var et sjokk
Det sies at tiden leger alle sår. Men jeg har båret med meg en fortvilelse i alle år.
Det sies at tiden leger alle sår. Det påstås at vi glemmer vonde ting med årene, men jeg har båret med meg en fortvilelse i flere tiår nå, og ennå tenker jeg på hva som skjedde da du og jeg bodde sammen, Åge.
Vi to hadde vært kjærester i flere år, og jeg var sikker på at det skulle bli oss for alltid da du en dag forlangte noe av meg, som veltet min tilværelse fullstendig.
Vi hadde snakket om å få barn opptil flere ganger, og jeg forsto det som om du var klar for å få et familieliv.
På samme måte hadde vi snakket om å finne et hus, som vi kunne kjøpe og pusse opp. Bryllup pratet vi også om. Jeg var så klar for alt det da jeg nærmet meg 30 år.
Da jeg oppdaget at jeg var gravid, var det ingen sjokkerende overraskelse, for jeg hadde sluttet å bruke prevensjon fordi jeg følte meg trygg på det vi to hadde sammen.
Jeg gledet meg til å fortelle deg det, kunne nesten ikke vente til du kom hjem fra jobb. Jeg husker det fremdeles som om det var i går.
Ansiktet ditt da jeg ga deg nyheten om at vi skulle bli foreldre, kan ikke beskrives. Du ble stram i blikket, så mild, som om du tok deg sammen.
«Kjære Elin, vi må snakke sammen om dette. Kanskje er dette for tidlig for meg – for oss», sa du, og forsikret at du selvfølgelig elsket meg.
Hadde jeg levd lenger og opplevd mer av livets realiteter, ville jeg ha forstått at det siste ikke kunne være sant.
Les også (+): Jeg trodde han var trofast. Etter 20 år sa han hva som egentlig hadde skjedd
Jeg kan ikke glemme
Da ville jeg ha konkludert med at du egentlig ikke ville satse på meg likevel. I stedet lot jeg deg overtale meg til å ta abort, med en plan om å vente et par år med å få barn.
Vi skulle gjøre ting i riktig rekkefølge, sa du, gifte oss, kjøpe hus og så få barn.
Så høyt elsket jeg deg at jeg fjernet det barnet jeg ønsket meg så inderlig, men det forsto du ikke, eller du ville ikke se det.
Og bare tre måneder etter gjorde du det slutt, og jeg fikk vite at du hadde møtt en annen.
Nei, jeg kan ikke glemme.
Jeg møtte på deg i et selskap mange år etterpå, og du kom og ga meg en klem. Mannen min sa at jeg ble rar, og vennene våre sa at «det tross alt var så mange år siden vi var sammen, at det ikke kunne være et problem».
Men jeg klarte ikke å være i selskapet lenger. Jeg gikk hjem.
Det er ikke fordi jeg ikke har glemt deg at jeg ikke klarer å være sammen med deg. Det er fordi du tok fra meg det som kunne ha vært det mest dyrebare i mitt liv, at jeg føler og reagerer som jeg gjør.
Det er ikke en bagatell at du manipulerte meg til å ta et valg jeg egentlig ikke ville eller ønsket. Det er alvorlig at du lot meg tro at du elsket meg og ville ha barn senere. Bare for å gjøre det slutt. Jeg kunne hatt et barn, Åge!
Les også (+): Jeg hadde vært utro. Straffen hans var knallhard
Jeg fikk aldri sjansen igjen
Det hører med til min historie at jeg aldri har fått egne barn. Nå har min mann to barn fra et tidligere ekteskap, og jeg er så heldig å få lov til å være glad i dem, men likevel føler jeg en slags bitterhet langt inni meg et sted.
Den er ikke her hele tiden, men griper tak i meg fremdeles iblant.
Nei, Åge, vi kan ikke omgås som om ingenting har skjedd, som om alt bare er glemt.
At jeg reagerer som jeg gjør, så mange år etterpå, viser at det er dumt å la en annen bestemme om du skal bære frem et barn eller ikke. Noen ting kan ikke rettes opp. Jeg fikk aldri sjansen igjen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
