Leserne forteller
Jeg gjorde det ingen mødre gjør. Etter 25 år forandret alt seg
Jeg kjempet lenge og forsøkte å tilpasse meg.
Jeg hadde giftet med en mann som var 15 år eldre enn meg og oppdaget at det var en stor misforståelse, for jeg var ikke klar for forpliktelsene et familieliv innebar.
Det føltes som om jeg ble kvalt av alle forventningene om at jeg skulle være solid, trygg, klok og voksen.
Til tross for denne følelsen valgte jeg å bære frem barnet da jeg ble gravid. Det var merkelig og skremmende å merke fraværet av glede og lykke. Når jeg var alene, gråt jeg av fortvilelse.
Da lille Julie kom til verden, ønsket jeg å bli en god mor. Jeg så hvor stolt mannen min var over å ha blitt far. Mens jeg var bare 20 år, var han 35 år og ekstremt klar for å gå løs på foreldreoppgaven.
Det skal jeg ha; jeg forsøkte å være den andre mente at jeg burde være. Jeg ammet, stelte babyen og sørget godt for den, men ingen ting føltes riktig.
Julie var i den første tiden et vesen jeg slet med å føle grenseløs kjærlighet til.
Før jeg møtte mannen min hadde jeg store drømmer om å reise til USA og se verden. Jeg ville jobbe i filmbransjen og være en del av noe fantastisk.
På det lille hjemstedet vårt var det ikke stort å ta seg til, og selv om jeg var blitt mor, fortsatte jeg å drømme.
Les også (+): Jeg gledet meg til å bli farmor, men mormor tok fullstendig styringen
Jeg forlot barnet mitt
I halvannet år kjempet jeg imot og forsøkte å tilpasse meg, men uten å lykkes, for det resulterte bare i at jeg følte meg ulykkelig og ensom.
«Så heldig du er, se hvor skjønn hun er», sa alle om datteren min.
Jeg så at hun vokste seg nydelig, men inni meg slet jeg fordi jeg ikke elsket mannen min.
Skulle jeg ta Julie med meg og dra? Tanken slo meg mange ganger, men noe holdt meg igjen; farens nydelige kjærlighet til henne. Jeg kunne ikke ta henne fra en pappa som elsket henne så høyt.
En natt kom svaret til meg i en drøm. «Du kan reise alene.» Og det var hva jeg gjorde. Jeg forlot mann og barn plutselig, uten forvarsel, bare et brev ble liggende igjen.
Selvfølgelig ble jeg fordømt og kritisert.
Moren min sa at jeg var umoden og egoistisk, hun kunne ikke forstå at hun hadde fått en datter som meg.
Mannen min var knust, men midt oppi alt var han glad for at jeg ikke hadde tatt Julie fra ham.
Jeg dro til USA og ble boende der. Drømmer ble realisert. Pappaen til Julie giftet seg på nytt bare halvannet år etter at jeg forlot dem, og han fikk et barn til.
Min datter kalte hans kone for mamma.
Jeg sendte gaver, men fikk beskjed om å la være, fordi de mente det ville forvirre henne at hun hadde en mamma i Amerika også, som hun ikke så noe til. Jeg respekterte det.
Les også (+) Jeg ville egentlig skille meg. Det som skjedde, endret alt
Riktig valg
I mer enn 20 år unnlot jeg å reise til Norge. Ti år etter at jeg fikk Julie fikk jeg en datter med min nye mann.
Samtidig som jeg stadig tenkte på jenta mi i Norge, hadde jeg det bra, og jeg forsto at hun sannsynligvis ikke ville møte meg, for hun tok ikke kontakt.
Min mor hadde henne ofte på besøk, det visste jeg, så hun visste at jeg fantes. Jeg tror det ble fortalt henne da hun ble tenåring.
Kvinner som meg skammer seg over sin historie, men når jeg oppsummerer mitt liv, er det viktig for meg å få sagt at selv om jeg forlot barnet mitt, var det et riktig valg.
Pappaen hennes var så mye bedre egnet for å være aleneforelder enn jeg var på den tiden. Jeg var for umoden.
Da jeg endelig ble voksen, visste jeg at jeg aldri ville kunne forvente noe fra barnet jeg fikk som 20-åring; jeg kunne bare håpe at hun en dag tok kontakt.
Og det gjorde hun endelig, 25 år etter at jeg dro. Hun skulle gifte seg og inviterte meg i bryllupet.
Nå er det tre år siden hun kom inn i livet mitt, og vi har god kontakt. Hun sier at hun ikke klandrer meg, for hun fikk en flott barndom; pappaen og hans kone sørget for det.
Jeg takker dem. Jeg vet at jeg får mer enn jeg fortjener.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
