DE BLÅ SIDENE
Mannen min kom hjem dagen etter firmafesten. Innrømmelsen hans kom som lyn fra klar himmel
Jeg trengte trøst og ringte en venninne, men ble lamslått av det hun sa til meg.
Det er over ti år siden jeg sa opp min faste jobb og begynte å jobbe hjemmefra. Jeg var lei av å stå opp klokken seks hver morgen og bruke lang tid på å reise frem og tilbake til jobb.
Mange dager satt jeg jo likevel bare ved et skrivebord. Så da muligheten for å bli frilanser med base hjemmefra bød seg, kastet jeg meg ut i det.
Det gikk bra, jeg hadde nok å gjøre, og jeg nøt å tusle rundt i joggebukser med ugredd hår de dagene jeg ikke skulle ut og snakke med noen. Det ga meg også mer tid hjemme hos familien, og jeg fikk tid til å nyte den deilige hagen vår.
Når mannen min kom hjem sent på ettermiddagen, hadde jeg rukket å kjøpe inn og lage mat uten stress. Jeg tok som regel et glass vin eller to mens jeg holdt på på kjøkkenet, og ofte sovnet jeg på sofaen på kvelden.
Jeg syntes vi hadde et fint liv, og det virket som om mannen min var enig. Sexlivet vårt var det imidlertid ikke så mye å fortelle om, men det var vel som normalt når man var 50 og hadde vært gift i over 20 år, tenkte jeg.
Vi gikk ikke så mye ut lenger, så da dagen for min manns 25-års jubileum opprant, og jobben hans arrangerte en mottagelse for ham, tenkte jeg at det var ok å være alminnelig pent kledd.
Jeg hadde ikke brukt høyhælte sko på mange år, men de som sto i skapet fikk jeg ikke på meg lenger. Kjolen jeg skulle ha på, passet også dårlig. Jeg fant derfor frem en romslig tunika og mine deilige flate sko.
I mottagelsen traff jeg en gammel venninne som var kollega med mannen min. Jeg hadde imidlertid ikke sett henne på mange år. Hun så litt forbauset på meg og utbrøt spontant at jeg sannelig hadde forandret meg. Det tenkte jeg ikke så mye på, for vi hadde alltid hatt en veldig direkte omgangstone, og det hadde jo gått noen år.
Likevel tittet jeg meg rundt i lokalet en ekstra gang, og det slo meg hvor mange pene unge kvinner som var ansatt i min manns firma.
De var slanke, håret deres var stylet og de vimset rundt i smarte klær og elegante sko. Plutselig følte jeg meg gammel og tykk. Selv min jevnaldrende venninne var dobbelt så fiks som meg, tenkte jeg.
Jeg følte meg teit og endte med å ta en drosje hjem. Mannen min kunne ikke forlate selskapet før det var slutt, men jeg kjente meg plutselig som Bambi på isen og ville bare bort.
Da jeg kom hjem, datt jeg ned på sofaen med en flaske vin, og da jeg våknet utpå kvelden, var jeg alene hjemme. Jeg krøp opp i sengen, men da jeg våknet neste morgen var min manns dyne fortsatt urørt.
Hodet mitt verket da jeg strakte hånden min ut etter mobiltelefonen. Der var det en enslig tekstmelding fra mannen min:
"Fester videre, ikke vær urolig."
Les også (+): Han ville betale med sex
Sov hos en kollega
Langt ut på dagen kom han hjem i sin krøllete habitt fra dagen før. Men han så ikke ut som en som hadde festet hele natten. Han luktet heller ikke alkohol. Han duftet nydusjet og en anelse parfyme.
– Hvor har du vært? spurte jeg.
Han så ned, og deretter så han meg rett inn i øynene og sa:
– Jeg har sovet hos en kollega. Jeg er forelsket. Jeg blir nødt til å flytte fra deg.
Det var som lynet traff meg. Bena mine kunne ikke bevege seg, og jeg fikk ikke frem et ord. Jeg sto bare der og stirret.
Først da han kom et skritt nærmere og la armen trøstende om meg, våknet jeg opp og dyttet ham bort. Jeg gikk opp på kontoret mitt og lukket døren. Og så kom tårene.
Jeg var helt knust. Kollegaen var 15 år yngre enn meg og i ferd med å gjøre lynkarriere i firmaet. Jeg fikk ut av ham at de hadde hatt en affære i over ett år – og jeg hadde ikke merket noe.
Da jeg begynte å kunne tenke klart igjen, ringte jeg venninnen fra min manns jobb. Hun kom straks ut til meg, og da vi fikk satt oss ned, sa hun rett ut:
– Jeg syntes ikke jeg kunne sladre da vi så hverandre på mottagelsen. Dere er jo mine gamle venner begge to. Men helt ærlig, så synes jeg du har tapt deg. Du har gått for lenge alene hjemme. Du ligner simpelthen en slappfisk!
Jeg var lamslått. Hva mente hun?! Her satt jeg og var forlatt og ulykkelig. Og så satt hun der og sa at jeg var blitt tykk og stygg!
Da jeg fikk samlet meg, var jeg likevel takknemlig over at hun hadde hatt mot til å si det. For når jeg så meg i speilet, kunne jeg enkelt se at det var sant.
Jeg hadde ikke interessert meg for mannen min, var blitt for tykk, håret var uflidd, ansiktet var slitent og dratt, og klærne var falmede og slaskete. Men hva med det indre? Var jeg ikke fortsatt den samme? Betydde de indre verdier ikke noe lenger?
Mannen mitt flyttet over til elskerinnen allerede uken etterpå. Jeg ble rasende på den smarte, overfladiske businessverdenen han beveget seg i, og jeg åpnet nok en flaske vin for å døyve sinnet mitt. Slik satt jeg helt til vår yngste datter kom hjem.
Hun ga meg rett i at det var en klassiker, at hennes middelaldrende far hadde funnet en yngre og penere kvinne. Da jeg forbannet fortalte henne hva venninnen min hadde sagt, så hun litt skakt på meg og så sa hun:
– Det er jo ikke helt tatt ut av luften, mamma. Jeg husker godt hvordan du så ut da jeg var i tenårene. Vennene mine beundret meg fordi du så flott og stilig. Men det er du ikke mer.
Jeg visste godt at både hun og venninnen min hadde rett. Jeg hadde ikke gjort noe ut av meg selv på flere år, men akkurat nå orket jeg ingenting. Jeg var ulykkelig og flat innvendig.
Les også (+) Jeg var den perfekte samboer, mor og stemor. Til jeg brøt sammen
En ekte venninne
Heldigvis sto venninnen min frem som en ekte venninne. Hun kom tilbake og hjalp meg på fote. Selv om jeg vegret meg og ikke hadde lyst, overtalte hun meg til å starte hos en personlig trener.
Han satte opp en plan for hva jeg skulle gjøre, og lagde et treningsprogram jeg skulle følge. Det var dyrt, men da kunne jeg i hvert fall ikke sluntre unna, og det ga raskt resultater.
Kiloene forsvant, selvtilliten kom tilbake, og etter en måned ble jeg med venninnen min ut for å shoppe og gå til frisør. Jeg begynte å like det jeg så i speilet, mitt gamle jeg tittet langsomt frem igjen.
Venninnen min fikk meg også til å lage en profil på en datingside, og jeg begynte å like å treffe nye menn.
Jeg nøt blikkene deres, og jeg kunne se at de syntes jeg var attraktiv. Men det var ikke alvor for meg. Jeg hadde vært gift så lenge at noe inne i meg gjorde motstand når andre menn gjorde tilnærmelser.
Til gjengjeld så jeg mer til mine gamle venninner og kolleger, og jeg oppdaget at jeg hadde savnet dem. Det var inspirerende å sparre med kollegene, og det var deilig å snakke og le med venninnene til sent på kvelden.
Jeg holdt fast på treningen og følte meg stadig bedre, og treningsprogrammet og kostplanen hindret meg også i å drikke for mye, som jeg innså jeg hadde gjort tidligere.
Et halvt år etter at mannen min hadde forlatt meg, dukket han plutselig opp hjemme hos meg. Han ville snakke med meg, sa han. Jeg var ikke lenger så lei meg, så jeg inviterte på litt mat, og vi brukte et par timer på å oppdatere hverandre på livene våre.
Han var lei seg for at han hadde bedratt meg over så lang tid. Og skamfull for at han hadde falt i den klassiske fellen med «en yngre kvinne». Jeg var jo så flott, og han hadde virkelig vært en idiot som forlot meg, sa han.
Forholdet til den yngre kollegaen hadde sluknet. Det var en heftig affære som viste seg ikke å inneholde særlig mer enn sex. Jeg måtte for min del innrømme at det ikke undret meg at det hadde endt på den måten.
I ettertid kunne jeg se at jeg hadde trukket meg tilbake fra ham seksuelt, fordi jeg i virkeligheten hadde vært lei av meg selv og min kropp.
Vi hadde faktisk ikke vært til sengs på et par år da han forlot meg.
Kunne jeg tilgi ham? Kunne han få flytte hjem? spurte han rett ut og rakte meg hånden sin. Jeg grep den. For han var jo stadig mannen min, men jeg var også såret og krenket.
– Det vet jeg ikke, svarte jeg derfor, men jeg skulle tenke over det.
Fra da av begynte vi å date hverandre. Det var morsomt. Vi gikk på kino sammen. Vi holdt hverandre i hånden og kysset hverandre farvel. Han sendte roser og inviterte meg ut for å spise.
Det var fantastisk å merke at han var forelsket i meg igjen.
Men jeg ville ikke bare ta ham tilbake igjen og dermed risikere at vi falt inn i det samme tomrommet som før.
Vi var kjærester et helt år før jeg lot ham flytte hjem igjen. Og jeg nøt i fulle drag at han gjorde kur til meg.
Sexlivet vårt våknet, jeg følte meg begjært igjen, og vår gamle kjærlighet blomstret opp og la grunnlaget for det samlivet vi har i dag.
I ettertid kan jeg lett se at det var nødvendig at jeg fikk et spark, for å få det synkende skipet på rett kjøl. Det var et mareritt, men det endte godt. Vi har for lengst tilgitt hverandre, og vi har et deilig liv sammen igjen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
