Samtale i natten
Jeg er snart 40, men tør ikke fortelle pappa at jeg har kjæreste
– Pappa ødelegger alle forholdene mine, sier Lina.
Da den første kjæresten min ringte på døren hos mine foreldre, startet et vedvarende problem mellom pappa og meg, forteller Lina (39).
– Den gangen var jeg knapt 16 år og kan i større grad forstå hans reaksjon. I lang tid hadde jeg vært avstandsforelsket i en gutt, sier hun.
– Vil du være kjæresten min?, spurte han til min glede en lun sommerkveld. Ved tennisbanen i vår lille by fikk jeg mitt første kyss.
Hjemme nevnte Lina ingenting.
– Intuisjonen må ha advart meg mot å fortelle pappa om forelskelsen, tror hun.
At faren skulle bli fly forbannet over det uventede besøket, overrasket henne likevel.
– Han jaget rett og slett bort den stakkars unggutten.
– Kom deg vekk!, hørte jeg ham brøle. – Lina er altfor ung til å ha kjæreste!
Der og da endte mitt første forhold. Etterpå hørte jeg ungdommene på stedet prate om at «faren til Lina er gæren!».
Det kom heldigvis ikke ham for øre. Pappa er slett ikke gal. Han er bare innmari rar når det kommer til meg og kjærester.
Samvittighet
Vel tyve år senere er lite forandret.
– Den nesten to meter høye, myndige pappaen min liker best å ha meg for seg selv.
–Han er ikke bra nok for deg, er kritikken som går igjen om hver kjæreste.
– Er bare han bra nok?
– Nettopp! Jeg strever med å forstå det. Er han sjalu? Alt tyder jo på det, men det høres sykt ut. Foruten denne merkelige reaksjonen er han nemlig en kjernekar.
Hun får det travelt med å understreke at faren er det hun kaller helt «normal».
– Det skjer jo overgrep i enkelte hjem. Det er slett ikke det min historie handler om.
Kroppsspråket til høye, slanke Lina indikerer at tanken på den slags gir henne frysninger.
– Hvordan er forholdet mellom deg og din far?
Spørsmålet henter straks frem et smil, et som vitner om gode minner.
– Tre år før jeg ble født mistet foreldrene mine et barn i krybbedød. Da de fikk meg, nærmest slåss de om å skjemme meg bort. Samtidig var de bestemte foreldre. Jeg ble oppdratt til å oppføre meg pent og følge de reglene som var deres. Moren har hun få minner om.
– Jeg var bare seks år da kreften tok den snille mammaen min. Pappa og jeg ble sittende igjen alene med sorgen. Savnet knyttet et enda tettere bånd mellom oss. Faren valgte bort å finne en ny livspartner.
– De første årene uten mamma var det trygt og godt å ha ham veldig nær, minnes hun.
– Først i tenårene opplevde jeg det som et problem. Pappa ville dele det meste av fritiden sin med meg, mens jeg fikk et stadig større behov for et privatliv.
Hun sluttet også å dele tanker, planer og drømmer med ham.
– Avstanden mellom oss økte. Jeg fikk følelsen av å skuffe pappa. En side av vårt forhold jeg ofte sliter med dårlig samvittighet på grunn av.
Les også (+): Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet
Eplekjekk
Opp gjennom årene prøvde hun flere ganger å prate ut med faren.
– Hver gang har han nektet å anerkjenne det som for meg er et problem, forteller hun.
På 30-årsdagen til Lina fridde den nokså nye kjæresten henne.
– Impulsivt bestemte vi oss for å reise til Las Vegas og gifte oss. Pappa møtte ham bare én gang før vi dro. Kanskje tok jeg ikke sjansen på noe annet?
Faren sa overbevist til dem at «det kommer ikke til å vare!»
– Dessverre fikk han rett. Vi ble skilt for et år siden.
– Hvordan reagerte faren din på det?
– Det er slemt å si, men det virket som han ble glad. Ordene han sa var medfølende, men blikket hans lysnet på en måte. Jeg elsker pappaen min, sier hun nok en gang, – men blir ikke klok på hvorfor han ikke klarer å akseptere at jeg er i et forhold.
Lina fikk ett barn med sin eksmann, en jente som nå er tre år.
– Pappa er verdens beste bestefar, roser hun ham.
– Emma får den samme VIP-behandlingen han gir meg. Når vi tre har vært på ferie, har enkelte trodd at den flotte pappaen min er min eldre partner. Da blir han eplekjekk!
– Mentalt gjør det meg tredve år yngre å høre, har han fornøyd sagt.
Hos meg derimot skurrer de ordene. Det er jo rart av en far å si, synes jeg. Hva tenker han egentlig om oss?
Les også (+): Jeg har aldri klart å elske sønnen min. Det er min vonde hemmelighet
Hemmelig
Mistanken om at faren er sjalu vender hun stadig tilbake til.
– Er det i så fall en «naturlig» reaksjon? lurer hun på.
– Hvordan reagerte eksmannen din på oppførselen hans?
– Han klarte seg best av mine menn. De to fant på en måte tonen. Han tok med pappa på golfbanen og brukte mye tid på ham.
– Kan løsningen være å gi ham mer oppmerksomhet?
– Selv om det ser ut til å hjelpe, er det neppe hele svaret, mener hun.
– Det er noe mer ved enkelte ting han har sagt som skurrer … For eksempel, da jeg ble gravid, gruet jeg meg til å fortelle ham det. Jeg bare visste at «dette vil han ikke like».
– Tåler den dårlige ryggen din det? var hans første reaksjon.
– Da han besøkte meg på sykehuset etter fødselen, oppførte han seg nesten som en nybakt far.
– Jeg vil for alltid være her for dere, erklærte han kjærlig.
Han føyde til at «Lina, det holder med ett barn. Tenk på ryggen din».
Den nå skilte datteren hans har ingen planer om flere barn, men hun har møtt en ny mann som betyr mye for henne.
– Jeg er snart 40 år, men kvier meg som en tenåring for å fortelle pappa om kjæresten. Det er jo helt latterlig! sier hun og ler av seg selv.
– Jeg tør ikke å si det! Men den eneste løsningen er trolig å trå til og la de to møte hverandre, satser hun på.
– Det er på tide å gi slipp på den kontrollen pappa åpenbart har over meg.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
