brevet jeg aldri sendte
Jeg er forelsket i mannen til søsteren min
Jeg glemmer aldri da min søster og du ble kjærester. Jeg likte deg øyeblikkelig.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Brevet jeg aldri sendte» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier.
Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Kjære Ola, du som i mange år har vært gift med min søster. Du som ble forlatt i fjor, og som har vært grenseløst lei deg. Du skulle bare ha visst!
I mitt indre sliter jeg med et hav av hemmelige og forbudte følelser. De har vært et problem for meg i mer enn 20 år, praktisk talt helt siden du og Mette ble et par.
Gjennom mitt voksne liv har jeg vært både sint og forbannet på meg selv fordi jeg føler som jeg gjør.
Å være forelsket i mannen til søsteren sin er moralsk forkastelig og ikke noe du kan stå for noe sted. Derfor har jeg aldri fortalt noen om mine lengsler.
Jeg var gift da vi ble kjent, og jeg glemmer aldri da min søster og du ble kjærester. Hun spurte om ikke jeg kunne be deg og henne på middag, og det gjorde jeg.
Jeg likte deg øyeblikkelig. Noe i ditt blikk og vesen fortalte meg at du var grenseløst snill og god. Selv levde jeg med en mann som elsket å tråkke på meg.
Du og jeg hadde så mange fine samtaler i årene da du var min svoger. Hver gang vi har sittet og snakket, har jeg tenkt på hvordan vi er på bølgelengde og hvor mange tanker vi deler. Det var jeg som skulle ha funnet deg.
Da hadde du ikke blitt forlatt!
Jeg så at Mette ikke var fornøyd med deg. Hun syntes at du var kjedelig og for alvorlig. Hun sa til meg en gang at hun ønsket å ha en mann med mer humor. Jeg sa, som sant var, at jeg tenkte at hun hadde verdens fineste mann.
Vet du, en gang sa hun til meg: «Du og han hadde passet bedre sammen!» Da rødmet jeg. Da var jeg redd for at hun kunne lese mine følelser.
Hun traff spikeren på hodet, for det var jo hva jeg tenkte; at du og jeg er perfekt for hverandre.
Nå har jeg i flere måneder trøstet deg fordi hun forlot deg. I ett år har jeg vært din beste venn, den personen som løfter deg opp og stiller opp når du er lei deg. «Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om ikke du fantes», sa du i går.
Vi ga hverandre den vennskapelige klemmen vi alltid gir hverandre, men jeg sto igjen og ønsket meg mer. Kroppen min brenner alltid etter dine klemmer.
Jeg kan ikke si det til noen. Om mine barn fikk vite, ville de ha blitt sinte på meg. Om jeg delte med mine foreldre, ville de ha sagt: «Ærlig talt, dette går ikke an, det finnes et hav av menn å satse på, finn en annen!»
Men jeg har vært alene i fire år og finner ikke en annen. Det skyldes mine følelser for deg.
Midt oppi alt er det en trøst nå at du søker mot meg som en bestevenn. Jeg føler at jeg har en bit av deg og vil ikke gi slipp på den. Å si hva jeg føler er ikke aktuelt. Jeg er redd for hvordan du vil reagere. Du er en moralsk person og ville muligens ha trukket deg unna meg. Det kan ikke skje.
Så sannheten blir hos meg; jeg elsker deg.
Hilsen en som vil ha en bit av deg
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Brevet jeg aldri sendte» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
