Hun var mye eldre enn meg, men jeg elsket henne høyt. Eksmannens ultimatum knuste hjertet mitt

I løpet av mitt 32-årige liv har jeg virkelig elsket bare én gang, og det var for flere år siden.

Etter det har jeg hatt partnere som jeg har vært veldig glad i, men ingen av disse forholdene har kunnet måle seg med mitt første møte med kjærligheten.

Jeg var en 23 år gammel ung mann, som hadde begynt å studere for å gå i min fars fotspor og utdanne meg til advokat. Foreldrene mine og jeg hadde nettopp flyttet inn i en ny leilighet i et fredelig strøk.

Men naboen i etasjen over hadde stadig besøk. De festet ikke, men de spilte høy musikk og skravlet til langt på natt.

Foreldrene mine ble etter hvert temmelig irriterte, og en kveld ba mor meg gå opp og snakke med denne naboen.

Klokken var omtrent elleve på kvelden da jeg ringte på. Damen som åpnet, var i 40-årene. Hun ba meg komme inn, og jeg fortalte at jeg var kommet for å be henne dempe musikken.

– Klart det, sa hun smilende og gjorde som jeg ba om.

Og så spurte hun om jeg ville ha noe å drikke. Hun presenterte meg for vennene sine, og etter hvert pratet vi som om vi var gamle kjente. Det var lenge siden jeg hadde følt meg så vel, og jeg ble sittende der i over en time.

Etter dette traff jeg på Helen rett som det var. Jeg tenkte mye på henne og lot meg fascinere av livet hun førte, av den melodiøse, varme stemmen hennes, av det smilende, blå blikket, og ikke minst av at hun behandlet meg som en voksen.

Hun var mye eldre enn meg og hadde en elleve år gammel sønn. Likevel vekket hun altså følelser i meg, følelser jeg holdt for meg selv i begynnelsen, siden aldersforskjellen – feil vei – var så stor.

En dag fikk jeg anledning til å vise hva jeg følte for henne. Helen var på vei opp til leiligheten sin med armene fulle av varer da hun snublet i et av trappetrinnene.

Dermed slapp hun alt hun hadde i hendene, og varene trillet med bulder og brak nedover trappen.

Jeg kunne ikke unngå å høre rabalderet og gikk ut for å se hva som sto på. Der satt hun øverst i trappen og gned seg på ankelen. Hun blødde, og det var tydelig at det gjorde vondt.

Jeg hjalp henne med å plukke opp varene og støttet henne inn i leiligheten. Der fant jeg frem bandasje og fikk henne til å sette seg i sofaen med benet på en krakk.

Mens jeg forbandt ankelen, så jeg opp og møtte blikket hennes.

Et varmt, intenst blikk. Som i halvsvime gled jeg opp ved siden av henne i sofaen, slo armene om henne og kysset henne lidenskapelig.

Hun gjengjeldte kyssene mine, og jeg forsto etter hvert at følelsene var gjensidige. Slik begynte mitt livs vakreste opplevelse.

Les også (+): Jeg dro tidligere hjem fra hytta for å overraske forloveden min. Da jeg åpnet døren, frøs jeg til is

Jeg var knust

Helen og jeg var sammen så mye som mulig, og vi skapte oss et lite paradis av vennskap, samhørighet og kjærlighet.

Sønnen så hvor fint vi hadde det, og aksepterte forholdet vårt. Men resten av slektningene våre mente vi var gale, og de kunne ikke la oss være i fred.

Jeg kan jo skjønne at de syntes aldersforskjellen var stor, men hva er det som gjør at folk tror de har rett til å legge seg bort i andres liv?

Bare noen få av vennene mine var fordomsfrie nok til å synes at jeg var heldig som hadde funnet en så nydelig og god kvinne som henne.

Så en dag møtte Helen meg med tårer i øynene. Hun hadde fått brev fra sin eksmann.

Han hadde fått nyss om at hun holdt sammen med en guttevalp og ville på det sterkeste motsette seg at hans sønn skulle vokse opp under slike forhold.

Dersom hun ikke avviklet forholdet til meg, ville han umiddelbart kreve å få foreldreretten over sønnen. Vi diskuterte frem og tilbake, men hun følte at hun ikke hadde noe valg.

Hun måtte bryte med meg, og det måtte jeg bare akseptere og respektere. Vi gråt begge to da vi omfavnet hverandre for siste gang.

Jeg var helt knust og hadde vanskelig for å forstå at forholdet virkelig var over. Jeg fikk problemer med å konsentrere meg om studiene, og til slutt ble situasjonen uutholdelig for meg.

Å være på samme sted som henne uten å kunne være sammen med henne føltes som ren tortur. Foreldrene mine så hvordan jeg led, og de rådet meg til å flytte hjemmefra.

Etter en tid fikk jeg byttet studiested og flyttet til en annen by et stykke unna. Etter hvert kom jeg sakte, men sikkert til hektene igjen.

Les også (+): Kollegaen min vet ikke at mannen hennes skal gå fra henne. Han skal flytte inn hos meg

Jeg møtte henne igjen

Jeg trivdes på det nye stedet, men sårheten i hjertet ble jeg ikke kvitt. Og da jeg dro hjem for å besøke foreldrene mine, møtte jeg Helen.

Øynene hennes var sorgfulle, og hun virket sliten. Hun ønsket ikke at jeg skulle komme innom og prate med henne.

Livet hennes var komplisert nok som det var, sa hun. Lite visste jeg at dette var siste gang jeg skulle se henne. Noen måneder etterpå kunne foreldrene mine fortelle at hun ble akutt, alvorlig syk. Hun hadde fått en hissig type kreft.

Hun døde kort tid etter det.

Jeg sank på nytt ned i depresjonen. Ble hun syk av sorg? Hva om vi ikke hadde brydd oss om eksmannens trusler og alle motforestillingene fra de andre? Hva om vi heller hadde tatt vare på det inderlig varme og vakre forholdet vårt? Ville hun fortsatt ha levd da?

Det å vite at Helen er borte for alltid, har gjort tilværelsen mye tristere. Men jeg kommer aldri til å glemme henne, og jeg kommer alltid til å være takknemlig for tiden vi hadde sammen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske noveller

Pappa har fått ny kjæreste. Jeg skammer meg

Datteren min ble forlatt og såret, men hevnen hennes var hjerterå