Leserne forteller
Jeg ble gravid, men visste ikke hvem som var faren. Burde jeg si det?
Jeg hadde akkurat blitt sammen med Magnus da jeg oppdaget at jeg var gravid. Hvem var pappaen?
Det som skjedde meg, skjer ikke i virkeligheten. Det skjer bare i dramatiske kjærlighetsfilmer, og da vinner alltid kjærligheten.
Når jeg skal dele historien min, føles den nesten for utrolig til å være sann, men jeg kan skrive under på at ikke ett ord er løgn eller overdrivelse.
For to år siden hadde jeg akkurat kommet meg ut av et samboerskap som på ingen måte var bra. Kjæresten min var voldelig, og det endte med at han brakk en av fingrene mine.
Det kom frem at han var en farlig mann, som hadde mishandlet kjærester grovt tidligere.
Jeg anmeldte ham for vold og fikk hjelp av krisesenteret, familie og venner til å komme meg bort, og heldigvis fikk jeg jobb i en annen by nesten umiddelbart. Der møtte jeg Magnus allerede første arbeidsdag, og etter en stund ble vi et par.
At jeg skulle finne verdens snilleste mann etter å ha forlatt en jeg var livredd for, trodde jeg ikke på noe tidspunkt, og det føltes for godt til å være sant.
Ville han plutselig vise de dårlige sidene sine, slik min ekssamboer hadde gjort?
Det var som om jeg gikk og ventet på at han skulle eksplodere, for i mitt liv hadde jeg aldri før møtt en så rolig, snill og omtenksom person.
Bare fire-fem uker etter at jeg ble sammen med Magnus oppdaget jeg at jeg var gravid, og i samme øyeblikk som det skjedde, visste jeg at det var to mulige fedre.
Han jeg forlot, tvang seg på meg den siste gangen jeg så ham, og det var seks-syv uker tilbake i tid. Hva skulle jeg gjøre?
Jeg har hele livet tenkt at jeg vil ha mange barn og har ikke vært tilhenger av å ta abort, men i situasjonen jeg sto i, så jeg på dette som en løsning.
For hva hvis jeg sa til Magnus at jeg var gravid, men ikke var sikker på at barnet var hans? Ville han fortsatt ha meg da? Jeg visste ikke om jeg ville ta sjansen på det ved å fortelle ham om barnet.
Men dagen før jeg skulle til lege for å snakke om en mulig abort, bestemte jeg meg for å være ærlig.
«Jeg er gravid, men vet ikke om barnet er ditt. Hva gjør jeg?» sa jeg.
Han så på meg.
«Hva du gjør? Er du i det hele tatt i tvil?»
Da jeg spurte hvordan han ville føle det hvis barnet var min ekskjærestes, svarte han:
«Jeg velger deg og vår kjærlighet uansett. Da er det mitt barn også.»
Les også (+) Jeg var den perfekte samboer, mor og stemor. Til jeg brøt sammen
Elsket
Tenk å være så raus og god og gjøre noe så vanskelig så lett. Jeg så inn i de blå øynene til den mannen som ikke sluttet å overraske meg, og jeg visste at jeg for første gang i livet virkelig ble elsket som den jeg var.
Under hele svangerskapet behandlet Magnus meg som en dronning. Jeg bestemte meg for at om barnet var min ekssamboers, ville jeg ikke fortelle ham at han var blitt far.
En voldelig pappa kunne jeg ikke velge inn i livet vårt. Jeg hadde ikke noen tro på at dette kunne endre ham som menneske.
Magnus holdt meg i hånden da jeg fødte, og jeg følte meg trygg, elsket og ivaretatt da lille Ida kom til verden.
For å få en rask avklaring på hvem som var biologisk pappa, bestemte jeg at det skulle tas en farskapstest, og de fem dagene det tok før vi fikk svar, hadde jeg vondt i magen og følte meg kvalm av følelser.
Det var én ting å si at han ville elske barnet like høyt om det ikke biologisk var hans, men ville han klare det i praksis? Jeg plaget meg selv med så mange tanker, og jeg fikk ikke sove om natten.
«Det betyr ingen ting», sa Magnus da vi skulle få svaret.
Det hørtes ut som han beroliget seg selv mest, og jeg klemte ham og sa at jeg elsket ham.
Da vi fikk vite at Ida er Magnus’ datter, gråt vi begge. Tårene bare rant og rant, så glade ble vi. At det betydde noe at det ble resultatet, skal ingen av oss pynte på.
Historien vår har gitt parforholdet en dimensjon få andre har.
Jeg har en samboer som elsker meg, samme hva, og det gjør så inderlig godt å tenke på. Jeg vet at vi kommer til å holde sammen for bestandig.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier
