SAMTALE I NATTEN
Jeg arvet mye mer enn min bror, og mange synes nok at det jeg gjør er feil
Foreldrene til Vibeke etterlot seg et testament hvor hun fikk en større arv enn storebroren.
– Visste du at barna dine ikke trenger å arve like mye? starter Vibeke.
– Broen min er sterkt uenig i det, men loven er på min side. Foreldrene våre hadde opprettet et testament, ga hver av oss en tredjedel og meg resten. Det var god grunn til forskjellsbehandlingen, sier hun bestemt.
Hva grunnen er kommer hun tilbake til. Først vil hun forsvare den rettslige siden ved fordelingen.
– Utgangspunktet er at to tredjedeler av nettoformuen til arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene, redegjør hun.
– Det vil si at mamma og pappa kunne fordele én tredjedel av arven fritt. De ga den delen til meg, minstejenta.
– «Din bortskjemte drittunge!» skrek broren min da testamentet ble lest opp. De krasse ordene fra Theodor hadde jeg under oppveksten hørt mange ganger. De gir alltid en kvalmende gjenklang inni meg.
Ingen av dem visste om testamentet før den siste av foreldrene døde.
– De gikk bort kort tid etter hverandre. Begge av sykdommer forbundet med alderdom. Det var forventet. Dramaet startet først da testamentet ble åpnet.
Ingen rett til arv
Loven gir større spillerom når det gjelder fordeling av arv enn mange er klar over.
– En ny arvelov trådde i kraft og der har grensen for hva en arvelater er pliktig til å gi hvert barn økt, fortsetter Vibeke den juridiske praten.
Bråket mellom henne og broren har fått henne til å lese seg opp på jussen.
– Vi arvet etter den gamle loven, men det er viktig å huske at ingen barn har krav på å arve. Så lenge du er i live, står du selvsagt fritt til å gjøre som du vil med det du eier.
Striden mellom henne og broren startet egentlig med den friheten.
Hytte ved sjøen
– Mamma og pappa eide en hytte ved sjøen på Sørlandet. De visste at jeg elsket stedet og ga meg som voksen muligheten til å kjøpe stedet for en rimelig penge. Da var jeg selv gift, og hadde fått våre to barn.
– Hvordan reagerte broren din?
– Han ble opplyst om det og ble som vanlig rasende. På nytt kalte han meg en bortskjemt drittunge, forteller hun.
– Hvilke argumenter var det for å gi deg hytta rimelig?
– Som voksen var han sjelden der, og har aldri brukt ett eneste minutt på å ta vare på hytta. Helt siden jeg var ung har jeg tatt på meg oppgaven å vedlikeholde den. Av kjærlighet til stedet, så vel som plikt. Mannen min fulgte opp med å pusse den opp. Theodor slang innom med noen kamerater i ny og ne. De ryddet ikke engang opp etter seg, sier hun.
– Helt siden guttedagene har han lurt seg unna å ta ansvar. Det er som sagt både én og flere grunner til at mamma og pappa fordelte arven ulikt.
Les også (+): Vi trodde det var lurt å selge huset og kjøpe leilighet da barna flyttet ut. Men det var ikke så enkelt ...
Et lukket sinn
Vibeke beskriver et veldig nært forhold til sine foreldre.
– Vi bygget hus på tomten deres og var daglig sammen med mamma og pappa. Både mannen min og barna mine stortrivdes sammen med dem.
Hun forteller at ektemannen er enebarn og mistet sine foreldre tidlig.
– Han fikk låne mine og de skjemte ham bort. Kanskje også fordi de savnet å ha bedre kontakt med sin egen sønn?
– Du nevner det «å skjemme bort». Er det sant at også du var det?
Spørsmålet får henne til å le litt beskjemmet.
– Jada, Theodor har nok rett i det, medgir hun.
– Mamma og pappa ga av seg og sitt med hele hjerte, og det til alle som ønsket å ta imot. Den fem år eldre broren min derimot er veldig lukket til sinns og etter hva jeg har erfart ikke åpen for hverken å ta imot eller å gi. Jeg kan ikke huske å ha sett ham glad – noensinne.
– Kan du se en grunn til det?
– Tja, tenker hun seg om, – han er hverken gift eller har barn. Jeg tror han sliter med å knytte nære bånd til andre. Det er fælt å si om sin egen bror, men det er noe kaldt ved ham. Det ble aldri nevnt hjemme, men trolig merket mamma og pappa det. Kanskje det var derfor de skjemte meg bort litt ekstra?
Det hører også med til historien at Theodor som tenåring begynte med rusmidler.
I mange år var broren inn og ut av klinikker for å bli avruset.
– Mamma og pappa slet seg så å si ut på å hjelpe ham med å bli «ren», forteller hun.
– Som regel havnet han, etter et heldig forsøk, kort tid etter tilbake i uføret. I dag er han uføretrygdet og bor alene på en hybel. Jeg vet ikke om han ruser seg eller ikke.
– Har du prøvd å hjelpe?
– Vi har alle gjort en innsats for ham, men i forbindelse med testamentet måtte mannen min og jeg kutte all kontakt med ham. Theodor regelrett spyttet oss i ansiktet ved flere anledninger under arveoppgjøret. Han var fly forbanna over fordelingen.
Les også (+): Forholdet var over, men jeg holdt ut for å beholde huset. Så leste jeg noe som endret livet mitt
Et sårt ønske
Arveoppgjøret endte med at han truet Vibeke og familien.
– Dumt nok sendte han meg SMS med detaljer om hvordan han skulle «gjøre kål på meg og mine». Vi hadde med andre ord bevis å gi til politiet. De tok en prat med ham og etterpå ble det stille.
– Betyr det at striden etter arvesaken nå er lagt bak dere?
– Jeg har ingen intensjon om å gi ham en større andel verdier enn hva mamma og pappa bestemte. De fryktet nok at han ville bruke pengene på rusmidler. For det var ingen tvil om at også han var høyt elsket av dem, understreker hun.
– I etterkant av striden har jeg tenkt mye på Theodor. På en måte har jeg arvet å ta vare på ham. Tross alt er han broren min, sier hun og ser med ett rørt ut.
Med håndbaken tørker hun vekk en tåre.
– Mannen min og jeg er blitt enige om å invitere Theodor på hytta i sommer. Det er tvilsomt om han vil komme, men har ikke større undre skjedd? avrunder hun spørrende.
– Det er lov å håpe.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
