Leserne forteller
Hjemme var min nye samboer snill og oppmerksom. Jeg trodde jeg hadde gjort et kupp …
Jeg trodde alt var i skjønneste orden, inntil en venninne tok kontakt med meg.
Jeg er en voksen dame, som i 40-årene ble alene etter mange års ekteskap.
Nære venninner hadde gått veien før meg, og de fortalte meg ganske raskt at det var viktig å gå videre, helst ved å finne en ny, kjekk mann. Jeg ble introdusert for Tinder.
Det var en spennende tid. Jeg kom i kontakt med flere menn, som jeg vurderte som så interessante at jeg etter å ha kommunisert med dem over en tid, bestemte meg for å møte dem.
De tre første møtene gikk «så der», og det var alltid kjemien som ikke stemte. De var ikke så kjekke som jeg hadde håpet, ikke så spennende som jeg hadde trodd, ikke min type.
Men så møtte jeg Hans, som skilte seg ut ved å være både bredskuldret, veltalende, samfunnsopplyst, samfunnsengasjert og morsom.
Allerede da vi møttes første gang, merket jeg den vennlige høfligheten, som mine venner i tiden etterpå skulle komme til å kommentere så ofte.
Vi fleipet med at han var særdeles godt oppdratt, og konklusjonen var at det måtte ha vært en dum dame som lot ham gå.
I likhet med meg var han også skilt, og han hadde barn, som var hos ham annenhver langhelg. At han snakket varmt om barna sine og fulgte dem tett opp, la jeg selvfølgelig merke til med en gang.
Himmel, det finnes ingen ord for hvordan jeg forelsket meg i den mannen.
Les også (+): – Min mann var som gutta i TV-serien «Exit»
Jeg ble sjokkert
Da vi ble samboere, følte jeg meg så glad. Han hadde på forhånd gjort meg oppmerksom på at han jobbet mye gjennom sitt eget firma og ofte måtte bruke kveldene hjemme på kontoret.
Nesten hver kveld satt han bak en lukket dør og jobbet, og det var helt i orden for meg, for jeg var fornøyd med hverdagene våre. Mine venner likte Hans veldig godt, selv om noen syntes at han ytret veldig sterke og bastante meninger i visse politiske saker.
Han var på Facebook, og det jeg så, var at han la ut hyggelige meldinger om familiære hendelser, som en god middag, en vakker tur i naturen – de nære ting. Også det gjorde meg varm om hjertet.
Det hadde gått to år da en venninne av meg en dag sa hun ville vise meg noe som hun mente at jeg burde se.
Hun hadde kopiert sjikanerende ytringer på flere sider på Facebook, skrevet av min samboer. Det som sto var så stygt og ufint at jeg ikke klarte å tro at det kunne være ham.
«Han må ha en navnebror», var det første jeg sa.
Min venninne fortalte meg at hennes mann hadde oppdaget nettroll-virksomheten ett år tilbake i tid, og han hadde gjort henne oppmerksom på det.
«Dette står i sterk kontrast til den han fremstår som», hadde han sagt.
Les også (+): Mange mener jeg må finne en ny mann. Hvorfor skjønner dere ikke at jeg trives best alene?
Jeg konfronterte ham
Jeg hadde aldri sett disse innleggene, jeg var ikke på sånne sider på Facebook.
Men navnet på min samboer dukket opp igjen, og noen karakteriserte ham som mer eller mindre «ute av kontroll» på nettet.
Navnet hans dukket opp i avisenes kommentarfelt også, og alltid gikk han ufint til angrep. For meg var det et sjokk.
Da jeg konfronterte ham, fikk jeg se hans sanne ansikt. Han ga andre mennesker det glatte lag og kalte vennene mine for både idioter og tilbakestående.
Den snille og høflige mannen jeg hadde flyttet inn hos, ga alle jeg kjente det glatte lag og påsto dessuten at jeg var både naiv og dum. Jeg kunne ikke bli boende sammen med ham. Vi endte med å krangle om absolutt alt.
Nå er jeg igjen alene.
Det ble umulig å leve med en mann som slår så hardt og stygt ut mot svake samfunnsgrupper, og som sjikanerer og slenger ut stygge karakteristikker av andre fordi de mener noe annet enn ham.
Når alt kom til alt, var høfligheten og smilet bare et skalkeskjul. Mannen jeg delte seng med, var rett og slett et nettroll.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
