DE BLÅ SIDENE
Han ville bare møtes hos meg. En dag oppdaget jeg hvorfor
Jeg var stormende forelsket i Harald, men det var for mye som ikke stemte. Så fikk jeg vite den ubehagelige sannheten.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Jeg hadde vært skilt i mange år. En god jobb, trygg økonomi og en grei bekjentskapskrets var fint, men jeg savnet en spesiell å dele livet med.
Men hvor treffer man egentlig noen nå til dags?
Selv om jeg hadde mine motforestillinger, tok jeg til slutt mot til meg og satte inn en kontaktannonse på et sjekkenettsted.
Svarene strømmet inn, og jeg gjorde avtale om å møte mange menn. De var hyggelige, greie karer, men det var aldri helt full klaff for begge parter. Etter hvert begynte jeg nesten å miste motet.
Kjemien stemte
Så en vakker dag dukket meldingen fra Harald opp.
Det var noe i tonen som appellerte til meg, og etter en kort telefonsamtale avtalte vi å møtes. Han bodde i Oslo, men ville komme til hjembyen min helgen etter.
«Det er ingen grunn til å skru opp forventningene for mye på forhånd», sa han. «Når vi møtes, vet vi uansett etter noen sekunder om vi ønsker å se hverandre igjen.»
Han kom fra Oslo en kveld og tok meg med storm. Nå forstår jeg hva som menes med kjemi! Og selvsagt måtte han overnatte hos meg. De neste helgene kom han også på besøk. Han ble én natt, så måtte han hjem til jobben.
Jeg fikk aldri helt klart for meg hva jobben hans gikk ut på, men han holdt på med et prosjekt som hadde stramme tidsfrister.
Alt stemte, og jeg var stormforelsket. I starten slo det meg ikke som litt underlig at vi alltid møttes hos meg, og at vi aldri rakk å treffe andre mennesker i bekjentskapskretsen hans.
En kveld foreslo jeg at vi skulle møtes hos ham neste gang. «Jeg vil jo gjerne se hvor du bor», sa jeg. Vi ble enige om en dato og bestilte teaterbilletter på Nationaltheatret, noe vi begge gledet oss til.
Kvelden før jeg skulle kjøre til hovedstaden, ringte han og fortalte at leiligheten hadde fått en vannlekkasje og var full av håndverkere, men han hadde bestilt rom til oss på et koselig hotell.
Helgen ble helt vidunderlig. «Jeg ringer når jeg er hjemme», strålte jeg da jeg dro. «Ja, men ikke bruk fasttelefonen, den er ikke i orden, vi bruker mobilen, ikke sant?» sa han.
Les også (+) Jeg ble gravid med min gifte elsker
Sjokket
I ettertid ser jeg mange detaljer som jeg burde reagert på, men jeg stolte fullt og fast på ham.
En kveld da jeg i vanvare ringte fasttelefonen hans, svarte en dame med fremmed aksent. Da jeg spurte etter ham, svarte hun at han var ute akkurat nå, og foreslo at jeg kunne prøve ham på mobilen.
Senere forklarte Harald at det var vaskehjelpen fra Thailand som hadde tatt telefonen. Vaskehjelp hjemme hos ham om kvelden? Jeg fikk det ikke til å stemme helt …
Men nå tok nysgjerrigheten overhånd. Jeg sjekket telefonnummeret hans på mobilen og fant adressen.
En ettermiddag midt i uken kjørte jeg til Oslo og dro hjem til ham.
Mens jeg sto på gaten utenfor var det noen som gikk ut, og jeg benyttet anledningen til å smette inn i oppgangen. Jeg fant døren til Haralds leilighet og ringte på. En liten gutt med utenlandsk utseende kom ut i døråpningen, og jeg spurte etter Harald. «Mamma», ropte han, «det er en dame som spør etter pappa.»
Først da gikk det opp for meg at Harald levde et dobbeltliv. Han hadde familie i Oslo og hadde holdt både dem og meg for narr i nesten et år! Jeg ble så fortumlet at jeg bare snudde på hælen og gikk igjen uten
et ord.
Det er noen år siden dette hendte, men det er fremdeles vondt og uforståelig at noen kan være så beregnende og falske.
Harald forsøkte å kontakte meg noen ganger etterpå, men jeg tok ikke telefonen, og vi har ikke snakket med hverandre igjen. Jeg vet ikke hva som skjedde med ham og familien.
Selv har jeg gått videre i livet og har faktisk truffet igjen en gammel barndomsvenn. Vi har vokst opp i samme gate og vet alt om hverandre.
Dermed tør jeg la følelsene mine utvikle seg, uten frykt for å bli lurt på samme måte igjen.
