LEserne forteller
Han fant en annen kvinne og jeg var knust. Nå ville han ha meg tilbake
I de to årene som hadde gått siden Olav gjorde det slutt med meg, hadde jeg lengtet og drømt om at han ville komme tilbake.
Det er to år siden Olav ringte og ba meg stikke over til ham samme kveld, det var noe han ville snakke med meg om. Stemmen hans var en tanke annerledes enn den pleide, hadde en liten, nervøs skjelving, liksom.
Jeg ble litt urolig og undret på om det kunne være noe alvorlig. Men på veien bort til Olav forsvant undringen.
Olav var skilt, og jeg var enke. Han hadde to barn, som begge var gift, og barnebarn. Jeg var mor til fire, og alle var etablert og hadde barn. Vi var en stor familie.
Som foreldre og besteforeldre prøvde vi å gjøre det så hyggelig som mulig for alle i våre respektive familier.
Denne sommeren syntes jeg det hadde gått greit. Jeg hadde fått være sammen med mine og hadde også fått en koselig uke i Danmark med Olav.
Olav var blid som vanlig og hadde dekket et hyggelig bord på terrassen. Han serverte reker og hvitvin.
Men vi hadde ikke før fått satt oss, før han slapp bomben.
– Jeg vil ut av dette forholdet. Jeg vil ha en partner som prioriterer meg og ikke alt mulig annet tull, sa han i en helt hverdagslig tone.
Jeg stirret forbløffet på ham.
– Er det en annen med i bildet? spurte jeg til slutt.
– Nei, hvor skulle jeg ha truffet henne, sa Olav.
Det falt meg ikke inn at han løy.
Jeg sa nei takk til mer vin, jeg ville ikke la følelsene renne over og kanskje begynne å gråte. Jeg ville ikke at han skulle se hvor fortvilet jeg var.
Jeg orket ikke å gå inn i noen diskusjon med Olav om hva slags partner jeg var, og hva slags tull jeg prioriterte fremfor ham.
For jeg hadde ennå ikke kommet ut av en diskusjon med Olav uten å få følelsen av at jeg var dum og hadde tatt feil i det meste. Derfor brukte jeg min erfaring og sa rolig:
– Ja, da er det vel bare for meg å komme meg hjem.
Jeg var helt knust.
– Du skal da ikke gå hjem alt nå. Kvelden er ennå ung, sa Olav og fikk seg attpåtil til å foreslå at jeg kunne vel sove over som jeg pleide.
– Jeg sover ikke hos en mann som har gjort det slutt, svarte jeg kjekt, enda det var det eneste jeg hadde lyst til.
Forvirret mann
Etter et par uker fikk jeg høre gjennom andre at det var en annen kvinne som var årsaken til at Olav gjorde det slutt med meg.
Jeg ble såret og skuffet. Såret fordi han nå var glad i en annen, skuffet fordi han hadde vært for feig til å si meg den egentlige grunnen til at han ville gjøre det slutt.
Olav hadde løyet meg rett opp i ansiktet.
Jeg ringte og konfronterte ham med at han hadde løyet for meg, og sa kort og bestemt at jeg ikke ville ha mer med ham å gjøre.
Han ville vi skulle fortsette å være venner.
– Jeg ser ingen grunn til å treffe deg i det hele tatt, sa jeg da jeg ringte. – Gode venner lyver ikke for hverandre.
Han hadde nok ønsket en litt mykere overgang, kanskje han til og med hadde tenkt å ha meg gående på gress – som en god venn han kunne kalle tilbake i kjæresterollen hvis den nye ikke nådde opp til forventningene.
I løpet av de neste to årene så vi hverandre tre ganger, det var korte og tilfeldige møter. Men som jeg savnet ham!
Den siste gangen skjønte jeg at hans nye forhold var ved å gå i oppløsning.
Vi støtte på hverandre på et kjøpesenter og tok en kopp kaffe sammen på en kafé. Da jeg måtte gå, kysset Olav meg på kinnet og sa at han savnet meg.
– Jeg ringer deg, sa han idet jeg gikk.
– Ja, gjør det, sa jeg varmt og kjente hvordan glede og forventning steg opp i meg.
Forbindelsen mellom oss var gjenopprettet, og Olav begynte å ringe meg ganske hyppig.
Etter en måneds tid foreslo Olav at vi skulle treffes til en god middag, og inviterte meg på en rolig, romantisk restaurant inne i sentrum.
Han klemte meg da jeg kom, og holdt meg tett inntil seg. Olav har aldri vært raus med komplimenter eller kjærlighetserklæringer, men jeg følte sterkt at han fremdeles hadde varme følelser for meg. Og jeg – jeg var glad i ham, det visste jeg svært godt.
Jeg hadde ikke knyttet meg til noen annen mann etter bruddet, til det var jeg altfor engasjert følelsesmessig i Olav. Men jeg var blitt kjent med meg selv og mine følelser i løpet av denne tiden.
Jeg hadde fått en indre ro og sjelefred jeg ikke ville være foruten.
Les også: (+) Hvis jeg får en kjæreste, så må han klare seg uten sex
Jeg angrer
Jeg har gjenopprettet mitt gode forhold til barna mine, som jeg nok hadde forsømt grundig i den perioden jeg var Olavs kjæreste. Jeg var også blitt mye tryggere på meg selv enn jeg var i tiden med Olav.
Jeg fikk skikkelig kjærlighetssorg da han forlot meg. Matlysten forsvant, og jeg gikk ned flere kilo i løpet av de tre første månedene etter at det var slutt.
Jeg hadde lengtet etter ham hver eneste dag i de to årene som hadde gått. For etter hvert husket jeg bare de fine stundene vi hadde hatt sammen.
Det ble en hyggelig middag. Vi fant igjen den gamle, muntre tonen mellom oss, men da middagen var fortært og kaffe og konjakk kom på bordet, ble Olav plutselig alvorlig.
Han grep hånden min, knuget den og så meg inn i øynene.
– Randi, jeg angrer så på at jeg gjorde det slutt med deg den gangen og attpåtil førte deg bak lyset, bekjente Olav. – Jeg har tenkt mer og mer på deg i den siste tiden og er blitt klar over at det er deg jeg er glad i. Kunne du tenke deg å gjenoppta forholdet vårt?
Jeg ga hånden hans et lett trykk og slapp den. Men jeg så ham fremdeles inn i øynene. Jeg var forberedt på at dette spørsmålet ville komme.
Og jeg visste svaret. Det måtte bli nei. Men det var så godt å få spørsmålet. Det føltes som en oppreisning, en liten seier. Visst hadde jeg også fremdeles varme følelser for Olav. Egentlig hadde jeg vel aldri sluttet å elske ham.
Men kunne jeg stole på ham? Jeg visste at Olav hadde hatt mange damer etter at han ble skilt for snart 10 år siden.
Les også (+) Vi har aldri bodd sammen, likevel har vi tre barn
Hevnens sødme
Det virket som han hadde vanskelig for å slå seg til ro, at han stadig trodde at gresset var grønnere et annet sted.
Olav og jeg hadde riktignok vært sammen i nesten tre år, men han hadde sviktet meg, og han hadde sviktet damen etter meg.
Nå ville han altså tilbake til meg, men for hvor lenge?
Jeg visste at jeg ikke orket å bli forlatt og sviktet en gang til, derfor hadde jeg bestemt meg for å si nei.
Og jeg behøvde ikke å komme med noen omstendelig forklaring til avslaget mitt. Jeg tror faktisk Olav skjønte hvorfor svaret ble som det ble.
Han ba om regningen, betalte, reiste seg og gikk etter et kort farvel. Da jeg så etter ham der han gikk nedover gaten med lute skuldre og bøyd hode, minnet han om en fornærmet guttunge.
Da Olav forsvant rundt hjørnet, forsvant også min drøm om at alt skulle bli bra mellom oss igjen. Jeg er ferdig med ham for alltid.
En ny epoke har startet, jeg er optimistisk og glad. Jeg har møtt den store kjærligheten to ganger; min avdøde mann og Olav. Jeg er fornøyd med det.
Skulle det dukke opp en ny mann i mitt liv, så er jeg åpen for det, men jeg leter ikke etter ham.
Som enslig kvinne lever jeg et fint og fullverdig liv.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
