DE BLÅ SIDENE

Han var drømmemannen og jeg sendte ham mer og mer penger. Det burde jeg aldri ha gjort

Da han var ferdig, var ydmykelsen total.

Pluss ikon
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN.
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

Etter en opprivende og tøff skilsmisse kjente jeg meg ensom og mislykket.

Tankene var dystre og tunge. Nettene var verst, jeg grublet og grublet og hadde vanskeligheter med søvn generelt. Det var helt tydelig at jeg ikke var skapt for å være alene, og jeg mistrivdes i det stille og tomme huset.

Jeg hadde ikke forestilt meg livet slik det nå var blitt, som 50 år og singel. Det var deprimerende. Var det for sent å finne kjærligheten igjen? Jeg begynte så smått å kikke på diverse datingsider på nettet og følte at jeg fortsatt hadde masse kjærlighet å gi.

Jeg opprettet en profil på en nettside, og det var spesielt én mann som umiddelbart fanget min interesse. Han skrev at han gjerne ville bli kjent med meg, og sendte et fint dikt på engelsk. Et dikt om håp og kjærlighet. Det var nydelig!

Tony bodde i et land sør i Europa, skrev han, og var litt yngre enn meg. Han fortalte at han bodde i en mindre by, hvor han eide og drev et lite hotell. På profilbildet så han både snill og kjekk ut, med et vinnende smil og hvite tenner. Etter litt betenkningstid tok jeg mot til meg, og sendte ham en kort tilbakemelding.

Gnisten var allerede tent, og jeg ville vite mer om denne spennende mannen som var så flink med ros og gode ord. Fra mitt tidligere ekteskap var jeg ikke akkurat bortskjemt på den fronten, så jeg slukte ordene hans.

At han hele tiden ga meg komplimenter for utseendet mitt var også smigrende. Jeg var tross alt ingen ungsau lenger, men en godt voksen kvinne på leting etter lykken. Vi hadde etter hvert tett kontakt, og jeg kjente selvtilliten stige et par hakk for hver gang han skrev til meg. Jeg var blitt trollbundet av denne romantiske, flotte mannen.

Så kom e-posten der han spurte om vi kunne snakkes. Han la ved et telefonnummer, og det var med skrekkblandet fryd at jeg tastet inn nummeret på mobilen. Tony svarte med det samme. Samtalen gikk overraskende lett, og stemmen hans var myk og behagelig.

Igjen fikk jeg mange kjærlighetserklæringer, han tenkte på meg dag og natt og var ute etter et seriøst forhold. Jeg ble sjarmert i senk og enda mer forelsket. Det var lenge siden noen hadde gjort kur til meg. Jeg var rett og slett utsultet på kjærlighet.

Vi hadde kontakt hver dag, og ukene gikk.

En kveld ringte Tony, og jeg hørte på hikstene og stemmen at noe var galt. Han gråt da han fortalte at det hadde vært en brann. Det hadde vært en brann på hotellet hans, alt var ødelagt. Han snufset og sa at hele levebrødet hans var blitt slukt av flammene.

Han hadde heller ingen forsikring som fullt ut dekket tapet. Det skar meg i hjertet å høre ham så fortvilet og opprørt.

Jeg ønsket å hjelpe og tilbød meg å låne ham penger til å reparere skadene på hotellet. Han gråt takknemlig og sa at han selvfølgelig skulle betale meg tilbake så snart han fikk stablet seg på bena igjen. Dermed tok jeg penger fra sparekontoen og overførte dem til det kontonummeret som Tony hadde oppgitt.

Les også (+): Hun lot meg tro at det kunne bli oss igjen. Da sannheten kom for en dag, følte jeg meg rundlurt

Jeg var så lykkelig

Tony fortsatte å skrive søte e-poster og kom med oppløftende ord hver gang jeg ringte ham. Han sa at jeg var en engel, at han hadde falt pladask og at han håpet vi kunne ha en fremtid sammen. Da han foreslo at han skulle komme til Norge for å besøke meg, hoppet hjertet mitt over et par slag.

Jeg betalte gladelig flybilletten hans og ventet ham uken etter. Forholdet vårt hadde tatt nok et steg videre. Jeg var så lykkelig.

Kvelden før han skulle komme, våknet jeg av at mobilen ringte. Jeg så på displayet at det var ham, og jeg ante uråd. Han ringte som oftest på formiddagen, og nå var det over midnatt.

Tony hørtes lettere hysterisk ut og fortalte at moren hans hadde fått slag. Nå var hun på sykehuset, men hun ville trenge rehabilitering i lang tid. Dette hadde ikke familien råd til, og han visste ikke sin arme råd. Jeg følte at jeg igjen måtte hjelpe. Noe annet var utenkelig, jeg elsket jo denne mannen.

Jeg sendte mer penger til Tony, og han var usigelig takknemlig. Men besøket måtte utsettes. Tony måtte se til at moren fikk den hjelpen hun skulle ha.

Tre uker senere mottok jeg dødsbudskapet. Moren hadde fått nok et slag, denne gangen med fatal utgang. Tony var svært nedbrutt og visste heller ikke hvordan han skulle få betalt for begravelsen.

Jeg følte sånn med min elskede kjæreste. Først hotellet, og nå hadde han mistet moren sin. Det var klart at hun skulle få en verdig slutt på livet sitt. Jeg tok ut penger fra kredittkortet og sendte dem av gårde.

Tony sa at han trengte meg nå, og jeg bestilte velvillig en ny flybillett. Dagen var kommet, og jeg sto skjelvende og spent på Gardermoen da mobilen vibrerte i lommen.

Det var Tony. Under mellomlandingen i London hadde han misforstått noe med en tollerklæring. Han hadde hatt med seg en del gullsmykker som han hadde arvet etter sin mor. Disse ville han overraske meg med, og så ville han smelte om noe av gullet til våre forlovelsesringer.

Forlove oss? Jeg ble så glad! Men Tony hadde fått en klekkelig bot som han måtte betale før han kunne komme seg videre til Oslo. Jeg brukte mobilen til å overføre penger fra et nytt kredittkort, slik at han kunne betale boten og sette seg på neste fly.

Det var noen timer til flyet hans skulle lande, og nervene sto i høyspenn. I mellomtiden tenkte jeg på hvor kort tid jeg egentlig hadde kjent ham. Det kjentes lenge, men det var bare noen måneder. Jeg følte likevel at han var den jeg ønsket å dele resten av livet mitt med.

Tenk at jeg skulle forelske meg så hodestups i min alder! Det føltes fantastisk. Jeg kunne nesten ikke vente på fortsettelsen.

Tonys fly skulle straks lande. Jeg var svett i håndflatene og hjertet dunket. Nå skulle jeg endelig få møte ham! Men han kom ikke. Det måtte ha skjedd noe, kanskje han likevel ikke hadde fått plass på det første flyet til Oslo? Hadde jeg misforstått tidspunktet?

Jeg ringte ham, men fikk beskjed om at nummeret ikke lenger var i bruk. Jeg kunne ikke tro det og ringte igjen og igjen. Men nei, ingen svarte i den andre enden.

Les også (+): Jeg kommer til å fortsette å lete etter deg. Det du gjorde mot meg er utilgivelig!

En svindler

Da jeg satt på flybussen på vei hjem, kom erkjennelsen og angsten snikende. Jeg tenkte over alle pengene jeg hadde brukt på en mann som jeg aldri hadde truffet. Det burde jo ha ringt noen bjeller, men jeg hadde hatt rosa solbriller på og gått rett i fellen.

Han, som jeg trodde var drømmemannen, var kanskje en svindler?

Sannheten begynte å sige inn, og ydmykelsen var total. Vel hjemme sjekket jeg for sikkerhets skyld nettsiden hvor jeg traff ham. Som forventet, hadde han slettet sin profil.

Jeg hadde vært naiv og blåøyd. Alt var bare et spill for å få meg til å betale. Sparekontoen var så godt som tom nå, og jeg hadde kredittgjeld med skyhøy rente.

Jeg kontaktet Økokrim for å forhindre at Tony skulle lure flere. Men Økokrim hadde ikke kapasitet til å følge opp alle sakene. Dette var profesjonelle svindlere, og de lot seg sjelden spore. Med Internett som redskap har disse fått nye muligheter. Særlig kvinner i en sårbar livssituasjon blir lurt trill rundt, og etter en periode med flørt og kurtisering kommer pengeforespørslene.

Det var en slags trøst at jeg absolutt ikke var den eneste som hadde latt meg lure. Men følelsen av nederlag og skam svidde nesten mer enn tapet av pengene.

Jeg fikk meg en kveldsjobb som taxisjåfør, i tillegg til min faste heltidsjobb. Det var mye gjeld som skulle nedbetales. En ny mann var det siste jeg tenkte på nå, men skjebnen ville det annerledes. En av mine kolleger hadde et godt øye til meg.

Jens var morsom og ukomplisert. Han hadde en smittende latter og virket stødig som en bauta. Sakte, men sikkert klarte jeg å stole på ham, og det skulle jeg ikke angre på.

Idag er Jens og jeg samboere, og jeg har blitt veldig trygg på ham og glad i ham. Tabben med Tony ble en dyrekjøpt erfaring, men jeg har gått videre.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller