Han sa at han var venn med eksen på grunn av barna. Så fikk jeg se et bilde av henne

Da jeg møtte ham, var det forelskelse ved første blikk. Jeg var i midten av 20-årene og han litt over 30. Jeg tenkte at om ikke dette er mannen i mitt liv, er ingen det!

Det virket som han hadde alle de egenskapene jeg hadde drømt om å finne hos en mann.

Vi utvekslet telefonnumre før vi avsluttet kvelden, og de neste to dagene gikk jeg med hjertet i halsen. Ville han ringe? Likte han meg like godt som jeg likte ham?

Jeg hadde veldig lyst til å ringe selv, men tok ikke sjansen på å skremme ham vekk ved å virke desperat. Da gikk jeg heller der og sirklet rundt telefonen og hoppet i været hver gang den ga lyd fra seg.

Han ringte om kvelden tre dager etter at vi hadde møtt hverandre. Da var jeg nesten sikker på at jeg ikke ville høre fra ham, og lettelsen skylte gjennom meg da jeg hørte stemmen hans. Han spurte om jeg ville spise middag med ham førstkommende fredag.

Jeg brukte hele ettermiddagen på å stelle meg og gjøre meg så attraktiv som mulig, og vi hadde en nærmest magisk kveld på en koselig restaurant.

Jeg følte meg avslappet, og vi pratet og lo, det var nesten så det gnistret mellom oss. Han fulgte meg hjem, kysset meg på kinnet til farvel og sa han ville ringe en av de første dagene.

– Jeg har lyst til å bli godt kjent med deg, sa han før vi skiltes.

Jeg likte at han ikke var pågående, for nå forsto jeg at han var interessert i meg som kvinne, ikke bare som en kompis fordi vi snakket så godt sammen.

Vi møttes flere ganger før han sa rett ut at han var forelsket i meg.

– Men det er et par ting du bør vite før det eventuelt blir noe mer mellom oss, sa han.

– Saken er at jeg har vært gift i fem år og har to barn, de er tre og fem år.

Jeg ble så perpleks at jeg bare stirret på ham. Han begynte å le og fikk forklart at de ble skilt for nesten to år siden og at han var fullstendig ferdig med sin tidligere kone.

– Vi har en del kontakt, mest for barnas skyld, men også fordi vi har klart å utvikle et bra vennskap, fortsatte han.

Et øyeblikk kjente jeg sjalusien flamme opp, men så tok jeg meg selv i nakken. Nå fikk jeg la være å male fanden på veggen.

Eksen tilhørte fortiden rent følelsesmessig. Det var meg han var interessert i nå.

Les også (+): Jeg hadde bestemt meg for å flytte fra ham. Det var da det utenkelige skjedde

Vond sjalusi

Vi ble et par, og etter et par måneder skulle jeg møte barna hans. Vi skulle spise middag hos ham, og jeg må innrømme at jeg var ganske skjelven da jeg hilste på barna hans.

Ungene var utrolig skjønne. Begge hadde brune øyne og viltre, mørke krøller, og jeg tenkte med et stikk i hjertet at moren deres måtte være litt av en skjønnhet!

Middagen gikk helt fint. Barna var sjenerte, men sam­tidig nysgjerrige på meg, og de var lette å snakke med. De eneste gangene jeg kjente sjalusien røre på seg, var når de nevnte mamma, hvilket de gjorde svært ofte …

Men jeg holdt masken og måtte beundre min nye kjæreste, som så ut til å være en god far. Likevel, jeg var veldig nysgjerrig på hans tidligere kone, hvordan hun var og ikke minst hvordan hun så ut. Jeg både ville og ville ikke vite.

Han ga meg en lang, god klem da barna var lagt for kvelden og sa at jeg hadde taklet dem uventet bra.

Tiden gikk, og jeg ble stadig bedre kjent med barna hans. De kunne kaste seg rundt halsen min når vi møttes, og de ville alltid ha meg til å lese godnatthistorier når de skulle legge seg.

Jeg klarte imidlertid ikke å utvikle noen moderlige føl­elser for barna, enda jeg krampaktig forsøkte å bli glad i dem.

I stedet vokste den gryende sjalusien seg stadig større for hver gang jeg så dem. De vakre, brune øynene deres, så forskjellige fra farens blå, minnet meg om det kvinnemennesket han hadde delt så mye med.

Hun okkuperte tankene mine mer og mer, og i fantasien min ble hun penere og mer vellykket for hver dag som gikk. Og en kveld fikk jeg alle mine bange anelser bekreftet.

Eldstesønnen skulle i seng, og inne på rommet ville han absolutt vise meg den nye Supermann-lommeboken han hadde fått av mamma.

Jeg blåser i lommeboken fra mammaen din, din vesle snørrunge, skrek sjalusidjevelen inni meg, mens jeg utenpå smilte hyggelig og sa at jeg gjerne ville se den fine lommeboken.

I lommeboken lå et bilde av en blendende vakker kvinne med nydelige dådyrøyne og tykt, bølgende hår. Hun var enda penere enn jeg hadde forestilt meg! Hvordan kunne han skille seg fra en slik kvinne?

Det var sikkert hun som hadde forlatt ham, fant jeg ut, og han hadde i sin avmektige kjærlighetssorg funnet en blek og fattig trøst i meg. Det han nok egentlig ville, var å få ekskonen tilbake, moren til hans barn og hans store kjærlighet …

Jeg orket ikke å være sammen med barnet hennes ett sekund til og styrtet ut av rommet. Tårene rant da jeg kom inn i stuen.

Jeg sa at jeg plutselig var blitt dårlig og måtte hjem. Jeg røsket dramatisk til meg jakken og styrtet på dør før han rakk å si noe som helst.

Vel hjemme bestemte jeg meg for å gjøre det slutt. Han kunne umulig føle noe som helst for meg. Jeg ble
stående foran speilet og granske meg selv.

Jeg var helt ordinær. Et kjedelig syn. Jeg så for meg det vakre ansiktet til ekskonen, og dermed kom tårene igjen. Ikke tale om jeg klarte å konkurrere med henne, løpet var kjørt for min del.

Men selv om tanken på å miste ham var helt uutholdelig, orket jeg ikke å føle meg som kvinne nummer to. Jeg ville være alt for ham – alt eller ingenting!

Les også (+): I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet

Ringte meg uavbrutt

Han ringte meg hele kvelden, men jeg tok ikke telefonen. Hva skulle jeg si? Dessuten, hvis jeg snakket med ham, måtte jeg avslutte forholdet, og den tanken holdt jeg ikke ut.

Derfor gikk det tre dager hvor jeg var taus og unngikk ham det jeg kunne. Telefonen ringte uavbrutt, og hver kveld ringte han på døren min, mens jeg satt stiv og taus i stuen og stirret fremfor meg.

Han ringte foreldrene mine, som igjen ringte til meg og lurte på om noe alvorlig hadde skjedd. Jeg sa bare at vi hadde kranglet.

Og hele tiden sirklet tankene mine om ham. I det ene øyeblikket tenkte jeg på hvor høyt jeg elsket ham og at jeg ikke kunne leve uten ham, i neste øyeblikk dukket den fortær­ende sjalusien opp og drepte alle tanker om en felles fremtid. Det ble bare helt umulig.

Den fjerde dagen dukket han opp på arbeidsplassen min. Før jeg fikk sagt et ord, dro han meg med ut av kontoret og ut på gaten. Jeg rev meg løs som en trassig unge.

– Jeg skjønner hva dette dreier seg om, sa han.

– Da sønnen min viste meg lommeboken, forsto jeg det. Vi kan ikke ha et forhold hvis du ikke er ærlig overfor meg.

Jeg så fort opp på ham.

– Nei, men da er det over, da, sa jeg.

Han grep meg om skuldrene.

– Nå vet du ikke hva du sier! Hvorfor kan du ikke stole på meg når jeg sier at ekskonen min bare er en venn? Det er deg jeg er forelsket i!

Ordene hans fikk hjertet til å banke på høygir, likevel kunne jeg ikke tro ham. Jeg mumlet at hun jo var så vakker, jeg hadde ingenting å stille opp med i forhold til henne.

Han ristet på hodet og lurte på om jeg trodde han sammenlignet oss, at følelsene hans hadde med skjønnhet å gjøre?

– For meg er du vakker, og det er deg jeg vil være sammen med. Så enkelt er det, sa han.

Da falt forsvarsverkene mine, og jeg kastet meg i armene hans. Hvordan kunne jeg ha tenkt på å gå?
I dag, tre år senere, bor vi i et hyggelig, lite hus rett utenfor byen.

Vi har giftet oss, og om to måneder kommer vårt første barn. Barna hans er mye hos oss, og jeg er blitt svært glad i de to små, tillitsfulle stesønnene mine. Aldri har jeg vært så lykkelig!

Men det tok meg lang tid å bli kvitt den voldsomme sjalusien. Først av alt måtte jeg velge å stole på ham. Deretter ble det mange timer hos en terapeut og masse bearbeiding av meg selv.

Jeg har møtt eksen hans mange ganger, og innimellom, når jeg ser hvor vakker og livlig hun er, kan de gamle, vonde følelsene begynne å røre på seg.

Da snakker jeg strengt til meg selv. Hva skal jeg egentlig være sjalu på?

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Mannen min ble veldig opptatt av den nye naboen. Hun var singel og pen, men nå hadde jeg fått nok

Jeg la en slu plan for å kapre drømmemannen. Det skulle jeg få svi for