Leserne forteller
Han lurte aldri på hvordan jeg hadde det og hva jeg følte – alt dreide seg om ham
I starten syntes jeg synd på Rune, som slet med så mye i livet, og jeg ville hjelpe ham.
Jeg er kjent for å være en omsorgsperson som liker å støtte og hjelpe andre. Da jeg ble skilt som et resultat av en udramatisk og felles avgjørelse, visste jeg at jeg ønsket meg ny kjærlighet i livet.
Barna mine var voksne, og et liv alene klarte jeg ikke å se for meg.
Tinder ble en spennende arena å gå inn på. Etter å ha lagt ut en profil, kom jeg i kontakt med flere menn, de fleste av dem skilt, og jeg hadde dialog med tre-fire av dem. Det tenkte jeg var lurt før jeg bestemte meg for å møte én av dem.
En mann appellerte veldig til meg fordi han var så flink til å sette ord på følelser. Han var lei seg og klarte ikke å føle seg lykkelig. Sårbarheten i det han skrev, ropte på min omsorg og forståelse.
Det var mye sorg og smerte i livet til Rune, og da vi endelig møttes, følte jeg en øyeblikkelig trang til å klemme ham.
Derfra gikk ting veldig fort. Tre måneder senere bodde vi sammen i huset hans.
I starten merket jeg ikke at alt dreide seg om ham, hans sorg og hans behov for kjærlighet. Jeg var forelsket i ham og ville bare gjøre ham glad, hvilket jeg følte at jeg klarte.
Men jeg skulle etter en tid få erfare at det på mange måter er veldig krevende å være nær en som lider av depresjon.
Les også (+): Mannen min fant seg en 25 år yngre kvinne, og nå skal de ha barn!
Tappet meg for energi
Rune drev sitt eget firma, men han hadde ikke et sosialt liv med andre og så knapt de tre barna sine. Han sa at det var morens verk, fordi hun hadde snakket ham ned, og det trodde jeg selvfølgelig på i starten.
Jeg bestemte meg for at jeg en dag skulle kontakte den eldste datteren hans og ta en prat om disse tingene, men først ville jeg at han skulle bli sterkere.
Hver dag tok jeg inn over meg hans smerte og uro, og det kom snikende inn en følelse i livet mitt som jeg ikke helt klarte å definere.
Det var en slags hjelpeløshet, men også dårlig samvittighet fordi jeg hadde et lettere liv enn ham.
Jeg hadde jo glede av å være sammen med barn og venner.
Jeg begynte hver morgen med oppmuntrende kommentarer. Jeg lagde kaffe og serverte ham, og sa: Dette blir en fin dag!
Jeg ga ham klemmer, sa noe morsomt og ga ham et lite spark bak, men bare så lite at jeg visste at han tålte det.
Nå vet jeg hvor mye energi det tok å være den som hele tiden skulle lytte og forstå.
I samlivet med Rune var det ikke plass til meg og mine behov. Han lurte ikke på hvordan jeg hadde det, og hva jeg følte – alt dreide seg om ham.
Da vi hadde vært samboere i tre år, følte jeg meg sliten og lei. Seksuelt hadde vi det fantastisk, men for øvrig føltes det som om jeg balanserte på en line. Sa jeg en setning feil, eller brukte feil ord, kunne det utløse et skred av følelser hos ham.
Hvis jeg forsøkte å pushe ham litt for hardt, fikk jeg høre at jeg ikke elsket ham slik han elsket meg, at jeg ikke viste ham respekt og forståelse og at jeg var egoistisk.
Da jeg sa til en god venninne at jeg følte meg egoistisk, ble hun sint på meg.
«Du, egoistisk? Det er det dummeste jeg har hørt, for du tenker bare på alle andre», sa hun.
Les også (+): Jeg visste hun var forelsket i en gift mann. Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hvem det var
Depresjon
Fire år etter at Rune og jeg ble et par, flyttet jeg fra ham, og jeg følte både lettelse og dårlig samvittighet.
Nå, i ettertid, ser jeg at jeg gjorde det eneste riktige for meg selv. Når en person er deprimert, trenger han/hun profesjonell hjelp og kan ikke reddes av en kjæreste.
Jeg har også lært at en depresjon ofte er egoistisk – den tar fra mennesker evnen til å ha tanke for andre enn seg selv.
Neste gang jeg leter etter en mann, skal jeg finne en som liker livet slik det er, og som ikke sliter med «et hav» av vonde følelser.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller