De blå sidene
Kollegaen min vet ikke at mannen hennes skal gå fra henne. Han skal flytte inn hos meg
Jeg fikk sjokk da jeg kom hjem til Karina. For det var mannen hennes som åpnet døren, og han kjente jeg fra før! Vi lot som ingenting.
Jeg har bare to uker igjen av oppsigelsestiden min. Og jeg gleder meg til jeg er ferdig. Mine kolleger snakker varmt om meg om dagen, de sier at det er trist at jeg skal slutte og at de kommer til å savne meg.
I forrige uke snakket de om at de ville ta meg med ut på restaurant, som en avslutning, men jeg sa at jeg var opptatt hele uken. Sannheten er at jeg er så ferdig med dette arbeidsforholdet som jeg kan få blitt, og at jeg har gått rundt med en stor hemmelighet i ni måneder.
For det er ingen som vet at jeg har innledet et forhold til min kollega Karinas mann. Eller at han kommer til å gå ifra henne i løpet av høsten. Hun kommer på jobben, smilende og intetanende, og jeg har prøvd å unngå henne i disse månedene.
Alt begynte da Karina og jeg ble plukket ut av ledelsen til å ta et internt oppgraderingskurs innenfor feltet vi jobber med. Vi ble så glade, både Karina og jeg.
Vi jobber godt sammen som team, og jeg så frem til denne muligheten. I praksis innebar det at vi kom til å gå opp i lønn, samt få mer ansvar. Men dette kurset innebar også at vi måtte lese mye, løse oppgaver og ha en avsluttende eksamen.
Karina og jeg var veldig entusiastiske da vi startet. Jeg var alene, mens hun var gift, med to barn. Jeg foreslo at hun kunne komme hjem til meg på kveldene, slik at vi kunne jobbe i fred og ro der.
Men hun ønsket at vi skulle være hos henne, fordi da fikk mannen hennes mulighet til å ta seg en løpetur, og hun fikk mer oversikt over ungene og leggetider. Det var greit for meg.
Den første gangen jeg dro hjem til Karina, var det mannen hennes, Arild, som åpnet døren. Jeg kjente at hjertet mitt hamret med det samme jeg så ham. For den karen kjente jeg fra før!
Jeg så at han ble like overrasket som meg, og han måtte bruke noen sekunder på å innhente seg. Men vi rakk å veksle et par ord før jeg gikk inn, og det handlet om at vi nå måtte late som ingenting. For Karina ante ikke at Arild hadde hatt et forhold til meg …
Arild og jeg hadde nemlig hatt en kort affære ti år tilbake i tid. Jeg hadde rukket å bli veldig forelsket i ham, men fordi han måtte jobbe et halvt år utenlands, avviklet vi forholdet og gikk hver til vårt.
Etter det hadde jeg aldri sett ham igjen, inntil han altså plutselig sto foran meg hjemme hos Karina.
Les også (+): Når vi hadde det bra, var Morten en drømmemann. Men bak fasaden skjulte det seg noe vemmelig
Elskerinne
Det ble rart å være der når jeg visste at Arild var i nærheten. Det var jo så mye jeg hadde lyst til å snakke med ham om.
Men jeg anstrengte meg for å opptre normalt og konsentrere meg om det vi skulle.
Og da jeg omsider skulle dra hjem, kom Arild ut i entreen og snakket med meg om det Karina og jeg holdt på med. Han holdt avstand, og han fremsto som både fremmed og tilsynelatende interessert i kurset vårt.
Men det som var rart, var at jeg begynte å støte på ham overalt etter denne kvelden. Plutselig var han i butikken, på en parkeringsplass og i svømmehallen.
– Spionerer du på meg? sa jeg spøkefullt, og han innrømmet at det var merkelig at vi skulle møtes på denne måten.
Vi fikk anledning til å prate ut, og han sa rett ut at han hadde tenkt mye på meg i disse årene.
– Du satte spor etter deg, sa han leende.
Det var aldri meningen at jeg skulle bli den tredje parten i et ekteskap, men det var nettopp slik det ble.
På en eller annen måte følte jeg at jeg hadde en slags rett på Arild, fordi jeg hadde hatt ham i livet mitt før Karina kom inn i bildet.
Side om side, mens jeg og Karina leste og jobbet sammen, innledet jeg et forhold til Arild. Jeg kunne gå fra en het elskovsstund med Arild og rett hjem til hjemmet deres, der Karina ventet på meg.
Jeg følte meg råtten, men jeg klarte ikke å la være. Det som var mellom Arild og meg, handlet ikke bare om øyeblikkets begjær.
Det handlet også om gode samtaler, felles interesser og humor. Han fortalte at han og Karina hadde giftet seg fordi hun ble gravid, og at han ikke elsket henne slik han burde.
Dette snakket vi mye om. Det å bedra seg selv i et forhold som ikke er annet enn greit, fordi man egentlig vil ha noe helt annet.
Og én ting var vi helt sikre på; at kjemien mellom ham og meg var unik, helt annerledes enn det vi hadde opplevd med andre partnere.
Men det var en stor utfordring å være så tett på Karina mens Arild og jeg bedro henne. Det var tøft å komme hjem til dem, bli kjent med ungene og ta en liten del av deres privatliv, for så å møte Arild på en helt annen arena dagen etter.
For Karina er ikke noe annet enn søt og snill, og jeg unte henne ikke noe vondt.
Les også (+): Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hva kona drev med på Tinder
Surrealistisk
Etter at kurset var over og eksamen var bestått, måtte jeg ta et valg for min egen fremtid og karriere. Arild og jeg er fast bestemte på at vi skal ha hverandre, og jeg har hele tiden vært tydelig på at jeg ikke vil forbli den andre kvinnen over tid.
Det er viktig for meg at han ikke kommer med tomme ord og løfter. Vi er blitt enige om at jeg er nødt til å finne meg en ny jobb før han gjør noe som helst med ekteskapet sitt.
For da blir også jeg skånet for Karinas reaksjoner i jobbsammenheng. Etter et så tett samarbeid anser vi det som naturlig at hun kan få seg til å betro seg til akkurat meg når Arild forteller om sine manglende følelser, og at han ønsker skilsmisse.
Det var rett og slett vemmelig da jeg fikk jobb hos en konkurrent og leverte oppsigelsen min. Jeg rødmet for sjefen da han spurte hva som var årsaken til at jeg sa opp.
Jeg sa kort at det handlet om personlige grunner og la til at han tidsnok ville få vite om det. Samtidig tilbød jeg meg å betale tilbake kostnadene til kurset, men det slapp jeg.
Nå er det altså bare to uker til jeg er ferdig med jobben min for godt, vel vitende om at Karinas liv snart vil endre seg radikalt. Og det innebærer en følelse som absolutt er bittersøt.
Jeg er ikke uten dårlig samvittighet, og jeg vet at det står en utfordrende tid foran både Arild og meg.
Men vi har laget en plan. Han skal flytte til en liten leilighet først og få alt rundt Karina, ungene og samvær på plass før vi begynner å åpne opp for vår felles fremtid.
I denne perioden skal jeg holde meg i bakgrunnen, så godt det lar seg gjøre.
Vi skal trå varsomt overfor barna hans, og vi er blitt enige om at jeg holder meg unna når han har samvær i begynnelsen. Når det har gått en stund, skal jeg plutselig dukke opp i livet hans. Tilsynelatende helt tilfeldig.
Egentlig er denne situasjonen helt surrealistisk. Det kjennes nærmest som en drøm. For jeg hadde aldri trodd at jeg noensinne kom til å være den kvinnen som kunne ødelegge et ekteskap og splitte en familie. Ekstra vanskelig er det at jeg kjenner Karina, og at jeg faktisk liker henne som menneske.
Det er kjærligheten som driver oss begge. Vi vet at vi vil få et morsomt og spennende samliv, og vi vet at det vi føler, ikke er forbigående.
Det er noe ekte og dypt mellom oss, og det var nettopp det jeg kjente den gangen jeg forelsket meg i ham, og han forsvant ut av livet mitt.
Når alt det vanskelig er over og hverdagen er på plass, vet både Arild og jeg at denne tunge prosessen vil være verdt det. For da vet vi at vi endelig får hverandre fullt og helt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller