Leserne forteller
Jeg oppdaget en ubehagelig sannhet om min mann. En dag konfronterte jeg ham
Jeg møtte en flott mann som var åpen om at han hadde hatt mange tøffe erfaringer i livet, og jeg trodde på ham.
Det er lett å bli sjarmert og imponert av folk som er flinke med ord. Det er lett å bli glad i mennesker som tilsynelatende åpner hjertet sitt, og når det er mann som gjør det, kan du som kvinne kjenne at du blir varm om hjertet.
Da jeg møtte Nils, var han en sånn person. Han synliggjorde for meg at han hadde nærhet til egne følelser og også kunne snakke om det som var vanskelig i livet. For meg, som hadde vært i et ekteskap der det ikke ble snakket om følelser, føltes det som en åpenbaring.
Da han fortalte meg om den tøffe barndommen han hadde fått i et hjem som ble sett på som ressurssterkt, følte jeg sympati, først og fremst.
Ifølge ham hadde moren en dårlig omsorgsevne fordi hun til stadighet hadde nye menn, og fordi hun levde et ekstremt sosialt liv med mye selskapelighet.
Allerede mens han var liten selv, måtte han ta vare på sin halvsøster, som var fem år yngre enn ham, påsto han.
Materielt hadde han hatt det bra, men altså ikke på andre måter, og han var bitter og snakket dårlig om moren, samtidig som han hadde kontakt med henne.
Og det stoppet ikke der. Bak seg hadde han flere lange forhold, det siste med et barn involvert, og samtlige av disse kvinnene hadde sviktet ham, enten ved å være utro eller drikke for mye.
Moren til barnet hans var mer eller mindre «gal», og hun gjorde alt hun kunne for å ødelegge for ham, fordi hun var bitter og forsmådd.
Les også (+) Jeg trodde jeg kjente mannen min. Men det var inntil politiet sto på døren
Var det bare lureri?
Når jeg nå skriver, ser jeg at jeg allerede i starten burde ha hatt noen alarmklokker som ringte, men det gjorde de ikke, for han fremsto som veldig følsom, og han tok lett til tårene når han fortalte om alt som hadde skjedd.
Han ble mobbet på skolen også, men moren hadde bare bedt ham om å skjerpe seg og se sin egen rolle i ting. Faren var fraværende og hadde bare brydd seg om barna han fikk med en annen dame enn moren.
Selvfølgelig burde jeg ha forstått at noe var galt. Jeg burde ha skjønt at en mann som snakker dårlig om alle sine ekspartnere, ikke var en passende partner for meg.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
Selv var jeg god venn med faren til barna mine, selv om vi hadde hatt problemer og ikke snakket godt sammen, og selv om jeg ikke følte meg sett av ham mens vi var gift.
I motsetning til Nils så jeg de positive sidene til min eksmann. Han var en pliktoppfyllende far som tok med barna på turer i skog og mark, og han var til å stole på.
Det eneste negative jeg kunne ha sagt, var at han ikke klarte å snakke om følelser. Da jeg ble deprimert, ble han hjelpeløs og evnet ikke å være der for meg, og det førte til at jeg følte meg ensom sammen med ham.
Med meg i bagasjen hadde jeg en trist periode, som jeg tror ble utløst av min barndom med en far som drakk.
I møtet med Nils kunne jeg dele dette.
«Jeg skjønner hva du snakker om», sa han ofte.
Iblant lyttet han, men når jeg tenker tilbake, ser jeg at han stort sett brukte mine historier til å dele ting han var utsatt for.
Men i starten funket det, for jeg lyttet og tenkte. «Det er ikke rart at du er blitt en fin fyr.» Så mye hadde vært trist – han var virkelig ikke sett.
Jeg møtte datteren hans og så at han var en leken pappa, som ga mange klemmer, og det bekreftet i mine øyne hvor flott han var.
Når han sa at moren hennes var slurvete med hygienen og praktiserte fri barneoppdragelse, tenkte jeg negativt om henne.
«Hun virket så flott i starten, jeg trodde jeg hadde møtte drømmedama», husker jeg at han sa.
Det er merkelig hvordan den setningen kan brukes i min historie, bare jeg bytter ut et par ord.
«Han virket så flott i starten, jeg trodde jeg hadde møtt drømmemannen.»
Nå ser jeg at han ofte spilte på min empati og samvittighet når han delte historier om seg selv og andre, og der han var den skadelidende.
Og han oppnådde det han ønsket, for jeg syntes synd på ham og tenkte at andre hadde oppført seg dårlig mot ham.
Det skal sies at jeg aldri så noen papirer som bekreftet hans historie hva angikk en tvist om omsorg. Jeg fikk heller aldri se de stygge meldingene han påsto at ekskona sendte, bare utdrag av dem, og jeg fikk ikke se hva han skrev til henne før det.
Når moren hans var sint på ham, sa han at hun var gal, og at hans største sorg var at han ikke kunne kutte kontakten med henne fordi han var sønnen hennes.
Til og med når det gjaldt dette, klarte han altså å gjøre seg til den gode velgjøreren, personen med samvittighet, som var glad i moren, selv om hun ofte var slem.
Les også (+): Han løy for meg i fire år. Sannheten gjorde meg kvalm og redd
Lystløgner
Jeg flyttet sammen med denne mannen, og i starten var jeg euforisk lykkelig. Han var øm, omtenksom, flink til å lage mat, og han sa at jeg var den skjønneste dama han hadde møtt. Og han var snill mot de to døtrene mine, som var nesten voksne.
Han drev et firma, og han sa at de hadde masse å gjøre. Stadig måtte han av gårde for å ordne ting, og det gjorde at planene våre mange ganger måtte endres.
Det var frustrerende, men jeg ville ikke klandre ham, for han måtte jo få gjøre jobben sin.
«Jeg så Nils på kafeen i går, han satt der da jeg kom, og da jeg kom tilbake to timer senere», sa svogeren min.
Nils hadde sagt til meg at han hadde vært på befaring i et hus som holdt på å ramle sammen, og at det hadde tatt mange flere timer enn planlagt.
Etter hvert tok jeg ham i å lyve om små ting, og jeg overhørte at moren hans etterlyste penger han skyldte henne. Løy hun eller han?
Den yngste datteren min flyttet ut, og vi skulle feire med en helg på fjellet, der han eide en hytte. Han kom hjem og sa at vi likevel ikke skulle dit, og ramset opp en hel rekke grunner, som virket veldig kaotiske. Jeg stusset, for alt hørtes veldig rart ut.
Det føltes som om jeg begynte å få noen alarmklokker i hodet mitt. Jeg hadde lest om en dame som ble sammen med en lystløgner, og kom til å tenke på at jeg aldri hadde sett papirer på noen ting.
En rask sjekk i eiendomsregisteret avslørte at han ikke eide hytta, men at den var overført til hans yngre søster, som han var uvenner med, bare noen uker tidligere. Det var moren som hadde eid hytta vi hadde brukt som om den var vår.
Altså løy han også om store ting.
Jeg begynte å bli urolig, og det la seg stor bekymring i kroppen min, som ikke ville la seg presse bort. Hvem var han, hva var de sanne historiene?
Da jeg ringte moren hans, var jeg ikke forberedt på hennes ærlighet. Hun sa at hun hadde et godt forhold til alle Nils’ ekser, og at hun var lei av sønnens mange løgner.
Da jeg kom inn i bildet, hadde hun bestemt seg for aldri mer å engasjere seg i en flott dame, som lot seg lure av hans sjarm.
Hun sa at faren hadde vært likedan, og at det var hennes store sorg. «Beklager, Linda, du er helt sikkert en flott jente, men dette må du selv ordne opp i, for jeg har ikke flere krefter igjen», sa hun.
Jeg tok en telefon til hans ekskone, moren til hans datter, og jeg var forberedt på at hun ville snakke dårlig om Nils, men så gjorde hun ikke det.
Hun sa at hun syntes synd på ham fordi han ikke klarte å være ærlig og transparent.
«Jeg tror helt ærlig at han ikke kan noe for det», sa hun.
Hun var ikke omsorgsløs og dysfunksjonell, slik han påsto, men hadde klart å komme seg gjennom en hard kamp for sitt barn, uten å hate eksmannen. I motsetning til ham, kunne hun vise meg papirer fra den årelange, smertefulle prosessen.
«Jeg bestemte meg for at datteren min skulle få fortsette å ha pappaen i livet sitt, tross alt er han mer enn løgnene, han er også en kjærlig far», sa hun til meg.
Det sier seg selv at jeg ikke kunne bli. Da jeg konfronterte Nils med alt jeg hadde funnet ut, ble han sint og sa at jeg stakk nesen min i ting jeg ikke hadde noe med.
Jeg fikk endelig puslespillet på plass. Etter å ha sjekket opp selv små påstander, oppdaget jeg til min forbauselse at samboeren min løy om både bagateller og store ting.
Da jeg gikk fra ham, ble jeg den han løy om, og det tok helt av. Men jeg ble ikke overrasket.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 24/09 2024, og sist oppdatert 24/09 2024.
