De blå sidene
Han løy for meg i fire år. Sannheten gjorde meg kvalm og redd
Først etter fire år avdekket Alexandra den fryktelige sannheten om samboeren. – Du må treffe dette mennesket for å forstå hvor glitrende han lyver, sier hun.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
– Jeg møtte ham på et utsted. En mann i slutten av 40-årene, med et ungdommelig utseende og en aura av selvsikkerhet. Han spanderte elskverdig et glass vin på meg, og jeg ble sjarmert, forteller Alexandra.
Med vakre øyne hviler hun blikket i luften litt, mens hun tenker seg åtte år tilbake i tid. Hun falt pladask for den sjarmerende mannen.
– Det hjalp selvsagt at han var kjekk. Av typen «pent dresskledd mann som ser ut til å ha suksess», beskriver hun med et smil. – Jeg har alltid vært svak for den typen menn.
Alexandra er elegant selv også, fra topp til tå.
– Kan jeg få autografen din? spør en ung jente som kommer bort til oss der vi sitter på kafeen. Alexandra ser ikke overrasket ut.
– Klart du kan, svarer hun og skribler i vei med et smil.
Den unge jenta har nok forvekslet min samtalepartner med en kjent person, men det humrer bare Alexandra av etterpå.
– Jeg vokste opp i et annet land, der faren min kommer fra. Der var jeg faktisk en liten TV-kjendis som ung kvinne, deler hun.
Det høres spennende ut, men denne gangen har den vakre kvinnen en helt annen historie som hun ønsker å fortelle.
– Jeg falt altså «head over heels» for den dresskledde på nattklubben, sier hun og styrer samtalen tilbake til der hun startet.
– Det er skremmende hvor godt enkelte lyver. Først fire år inn i et forhold med ham, forsto jeg det ...
Les også: (+) Pappa inviterte meg i bryllupet sitt. Jeg fikk sjokk da jeg så bruden
Den syke eksen hans
Hun beskriver en forførende og intens mann.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
– Det startet med ekstravagante middager og rosebuketter. Samtidig var han en god samtalepartner, smart både sosialt og intellektuelt.
– Nesten for perfekt?
Hun nikker energisk.
– Ja, det viste han seg jo å være, men det tok meg skremmende lang tid å oppdage.
– Hva ga deg mistanke?
– Mistanke? Jeg hadde vel snarere vondt av ham de første årene. Mest fordi han ikke fikk se barna sine. Eksen hadde sørget for det, sa han.
– Hvorfor?
– «Hun hatet at jeg ville skille meg og diktet opp de mest forferdelige løgner», fortalte han. Blant annet at han slo både henne og barna. Han la også tårevått til: «Hun fikk sønnene mine til å påstå at jeg hadde tuklet med dem.» Han lå og gråt i fanget mitt, og jeg syntes fryktelig synd på ham. Han fortalte mye rart om eksen sin fra de årene de bodde sammen i leiligheten hans. For et sykt menneske, husker jeg at jeg tenkte om henne. Det skulle vise seg å være feil.
Les også: (+) Jeg var på joggetur da jeg plutselig løp forbi mamma – og avslørte hennes livslange hemmelighet
Den første mistanken
Eksen og barna bodde på en annen kant av landet.
– Jeg fikk derfor aldri møtt henne eller guttene, men jeg gransket henne på Facebook. Hun delte lite. Senere har jeg fått vite årsaken: Hun levde i konstant frykt på grunn av mannen jeg hadde tenkt å bli gammel sammen med ...
– Var han like sjarmerende hele tiden?
– Han kunne bli bråsint for ingenting, men hentet seg fort inn igjen. Jeg tok meg ikke nær av det. Det jeg derimot reagerte på, var hans stadig dalende interesse for å ha sex med meg. «Har han en annen?» lurte jeg på.
– Spurte du ham?
– Ja, men han løy seg ut av det også. Der og da trodde jeg ham.
Da de hadde vært sammen i drøyt tre år, ble hun kontaktet av en dame.
– Hun viste seg å være én av flere som han visstnok hadde eksperimentert seksuelt med på drøyt vis. For meg var det en ukjent side ved ham.
– Hva var hans reaksjon da du konfronterte ham?
– Nok en gang klarte han å lyve seg bort fra sannheten, men mistanken om at han skjulte noe, ble plantet i meg.
– Hvorfor gjorde du det ikke slutt?
– Du må treffe dette mennesket for å forstå hvor glitrende han lyver, er hennes korte svar.
Det fjerde året kom hun en dag hjem til et fryktelig sjokk.
– Jeg listet meg inn for å overraske ham og tok ham på fersken: Han var inne på noe som må ha vært krypterte barnepornosider!
Hun vil ikke si hva hun så, men forteller at det gjør henne kvalm.
– Anmeldte du ham?
– Nei, sier hun trist. – Jeg listet meg ut.
Etterpå sendte Alexandra ham en melding om at hun overnattet hos en venninne.
– Dagen etter flyttet jeg ut mens han var på jobb.
Hun sendte ham bare en tekstmelding om at hun trengte tid for seg selv.
– Jeg var livredd og lå i skjul hos en venninne utenbys. Han ringte til alle døgnets tider. Også til venninnen min. Jeg svarte aldri, og hun løy for å beskytte meg.
– Hva var du redd for?
– Jeg vet ikke ... Men jeg var livredd. Det skapte frykt at han åpenbart hadde løyet om det meste.
Nå tok hun kontakt med eksen hans.
– Vi hadde en lang prat. Jeg tror hvert eneste ord av hva hun delte med meg. Stakkars dame, og stakkars barn. Jeg er ikke lenger i tvil om hvem som er syk.
På oppfordring fra eksen hans, meldte Alexandra også fra til politiet om hva hun hadde vært vitne til.
– Undersøkte politiet saken?
– I så fall slapp han billig unna. Han har fremdeles en ledende stilling og en ny dame på armen. Det er skremmende at slike mennesker får gå fri.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier
Denne saken ble første gang publisert 25/06 2020, og sist oppdatert 16/08 2024.
