DE BLÅ SIDENE
Jeg var 16 år da jeg møtte Arne. Lite visste jeg om hvilke konsekvenser vår lille sommerflørt skulle få
Den sommeren da jeg fylte 16, møtte jeg Arne. Ferien ble den beste noensinne, men vår lille sommerflørt skulle få uante konsekvenser.
Jeg var med min beste venninne på hytteferie sammen med familien hennes, og i nabohytta var Arne med sin familie. Med en gang jeg så ham, kjente jeg en gryende forelskelse.
Han var så kjekk!
Og da jeg merket at han likte meg også, blomstret forelskelsen for fullt.
Ferien varte i tre uker, og vi var sammen med Arne hvert ledige minutt. Vi padlet i et lite vann i nærheten, spilte badminton, badet, flørtet og lekte. Den ferien ble min beste noensinne, spesielt fordi Arne og jeg ble kjærester.
Da våre veier skiltes, ante jeg ikke at jeg var blitt gravid. Vi bodde mange mil fra hverandre, så det lå i kortene at forholdet vårt ikke kom til å vare.
Da skolen begynte og det skjedde mye nytt rundt meg, tenkte jeg ikke så ofte på Arne lenger. Kontakten avtok i takt med den svinnende forelskelsen, men det føltes helt greit.
Det som ikke var fullt så greit, var at kroppen min endret seg. Tanken om at jeg kunne være gravid, streifet meg så vidt – men jeg ville ikke forholde meg til det. Derfor fortrengte jeg det og lot ukene gå, helt til jeg ikke kunne ignorere alle tegnene lenger.
Jeg glemmer aldri den dagen jeg endelig kom meg til legen og fikk konstatert at jeg var gravid. Jeg var 13 uker på vei og ble helt fortvilet.
Grensen for selvbestemt abort går ved 12 uker, men legen sa at hun kunne søke om det på grunn av alderen min. Et sted inni meg kjente jeg på skammen over at jeg hadde hatt sex og at mine foreldre nå måtte få vite om det.
Les også (+) Jeg lot meg blende av rikdommen hans
Alle hadde en mening
Da familien min fikk vite nyheten, tok de det som en selvfølge at jeg skulle ta abort.
Moren min røpet seg overfor besteforeldrene mine, så nå ville også mormor snakke med meg om hva som var til mitt eget beste.
Plutselig følte jeg at alle var over meg og ville bestemme over meg. Ingen tenkte på meg og mine følelser, eller på selve graviditeten. Jeg var gravid, så det handlet også om et barn og barnets rett til å få et liv når det først var blitt unnfanget.
Alle argumenterte med at jeg var for ung og at et barn ville ødelegge alt for meg. De så for seg at jeg aldri kom til å få noen utdannelse og aldri ville klare å ta meg av et barn.
Jo mer de voksne snakket om abort, jo mer bestemt ble jeg på å beholde barnet. Det var som om viljestyrken og staheten i meg vokste.
Dermed erklærte jeg at jeg ville beholde barnet.
Jeg tok kontakt med Arne, men han hadde fått ny kjæreste og var lite interessert i det kommende barnet. Derfra kunne jeg ikke regne med hverken støtte eller samvær.
Les også (+): Mannen min var utro, og jeg tilga ham. Så ringte den fremmede kvinnen
Foreldrene mine gråt
Da Emil kom til verden, falt alle rundt meg pladask. Foreldrene mine gråt da de holdt ham for første gang, og de lovet å støtte meg.
Mormor og morfar kom med en konvolutt penger som de ville at jeg skulle ha i bakhånd, og alle tantene mine hadde strikket babytøy.
Med god hjelp fra familien min har jeg bygget opp mitt voksne liv rundt Emil.
Jeg utdannet meg til omsorgsarbeider og fikk vakter på et sykehjem, og jeg sparte opp masse penger ved å bo hjemme hos foreldrene mine. Etter hvert kjøpte jeg en liten blokkleilighet. Da Emil begynte på skolen, fikk jeg jobb i en bokhandel hvor jeg etter hvert ble daglig leder.
Livet mitt tok en annen retning enn det gjorde for mine venninner, men i dag stiller vi på like fot. Jeg har giftet meg og fått to barn til.
Snart skal Emil feire 18-årsdagen sin, og jeg ser på ham og tenker på alle gledene han har gitt meg og hvor uendelig glad og takknemlig jeg er for at han er en del av meg og livet mitt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
