DE BLÅ SIDENE
Småbarnslivet var kaos og tårer – så gjorde mannen min noe helt spesielt
Etter at vi fikk to barn, hadde hverdagslivet gått fra behagelig, nyforelsket lykke til vilt kaos. Jeg gråt meg i søvn mang en natt og lurte på hvordan dette skulle gå. Da gjorde Johan noe uventet.
Da vi møttes hadde vi de samme ønsker og drømmer for fremtiden, begge var i 30-årsalderen med gode jobber og solid økonomi. Vi kjøpte oss et fint, lite rekkehus og flyttet sammen. I helgene traff vi venner og koste oss med restaurantbesøk, kino og konserter, og vi fikk reist en hel del. Etter hvert følte vi oss klare for noe mer, og etter fire år kom vårt første barn.
Snørr og tårer
Den første vinteren ble tøff. Selma ble lett syk og fikk problemer med luftveiene. Vi fikk vite at hun hadde forkjølelsesastma. Hverdagen ble preget av nattevåk og engstelse.
Likevel ble vi lykkelige da Selma fikk en lillebror, bare halvannet år senere. Oskar fikk kolikk. De første fem månedene var som i en tåke. Mens jeg hadde mammapermisjon flyttet Johan inn på gjesterommet, for å makte å stå opp og gå på jobb.
Enkelte ganger måtte han likevel avlaste meg ved å ta seg av Oskar, så jeg skulle ha en sjanse til å klare meg gjennom dagen etter, og da ble det ikke så mye søvn på ham …
Innimellom var vi nødt til å be besteforeldre om å avlaste oss ved å passe Selma noen dager. Selv om hun syntes det var morsomt å være på besøk hos dem, følte jeg meg håpløst utilstrekkelig som mamma, og engstet meg for om hun skulle få noen men. Tenk om hun følge seg uønsket? Eller følte at lillebror var viktigere for oss enn hva hun var?
Spesielt ett minne fra denne tiden har etset seg inn i meg. En lørdagskveld skulle Selma egentlig overnattet hos foreldrene mine, men så ble pappa ble syk.
Oskar var fire måneder gammel, og uken forut hadde vært en av de verste så langt. Jeg hadde sovet når jeg kunne, så døgnrytmen var helt ødelagt. Ingen av oss orket å lage noe mat den kvelden, så Johan kjøpte med seg ferdigpizza på vei hjem fra jobb.
Selma syntes det hele var topp, og spiste små pizzabiter og drakk eplejuice med stor entusiasme. Oskar sovnet snart i fanget mitt, og jeg la ham over i barnevognen, som sto på gulvet. For han sov bedre når han var sammen med oss, og det var litt lyd rundt ham.
Les også (+) Ferieturen med pappa ble et mareritt
Et lite sjokk
Selma og jeg så en barnefilm, mens Johan ordnet en kopp te til oss. Snart sovnet også Selma i sofaen. Det var så deilig stille rundt oss, og jeg strakte meg mot Johan og tok hånden hans og smilte.
Da reiste han seg brått og stakk den ledige hånden ned i bukselommen, mens han fortsatt holdt i min. Jeg forsto ingenting da han brått satte seg ned på kne foran meg og holdt frem den lille esken han hadde fisket frem.
«Den siste tiden har vært tøff», sa han, «men jeg er mer sikker enn noen gang på at jeg vil leve resten av livet mitt sammen med deg!» Så tok han frem en ring fra esken og spurte ømt om jeg ville gifte meg med ham.
Først var jeg nær ved å le, så begynte jeg å gråte. Av alle de gangene jeg hadde fantasert om en frieri, så hadde jeg aldri sett for meg at det skulle skje med stuegulvet overstrødd av leker, en overfylt skittentøykurv på badet og med tomme pizzaesker på kjøkkenet.
Men jeg har aldri før kjent så mye kjærlighet i luften som i den stunden. Tårene rant da jeg svarte ja, og vi fikk et par romantiske timer hvor vi snakket om fremtiden og om hverandre, før Oskar våknet.
Lykkelig
En måned senere forsvant kolikken som dugg for solen, og innen Selma begynte på skolen, var forkjølelsesastmaen borte. Småbarnslivet er fremdeles hektisk, for all del – men også fantastisk givende og morsomt.
Barna er friske, og vi har hverandre. Johan er mitt livs kjærlighet, og at han fridde da vi hadde det som tøffest, står for meg som det vakreste han noensinne har gjort.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller