De blå sidene

Det kom som lyn fra klar himmel: Han hadde en elskerinne

Han hadde holdt på i årevis!

Pluss ikon
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN.
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN. Foto: Getty Images (Illustrasjonsfoto)
Først publisert Sist oppdatert

Kjæ­res­ten min John ring­te og ba meg ut på mid­dag i dag. Vi møt­tes på den nye ita­li­ens­ke re­stau­ran­ten nede i sent­rum og spis­te ny­de­lig pas­ta.

Det slo meg hvor godt det var å ha litt liv og røre rundt seg, og jeg kjen­te på en dei­lig lyk­ke­fø­lel­se. John har vært kjæ­res­ten min i åtte må­ne­der. Vi bor ikke sam­men, men jeg gle­der meg over hver gang vi mø­tes.

Det er ikke len­ge si­den jeg var på et langt mør­ke­re sted i li­vet.

Et­ter et langt ek­te­skap ble jeg for­latt av man­nen min. Han sa at han ikke len­ger kun­ne ig­no­re­re fø­lel­se­ne han had­de for sin els­ke­rin­ne. Jeg ante in­gen­ting før han for­tal­te om henne, helt ut av det blå.

Jeg gråt hver dag i uke­vis et­ter at han flyt­tet, og jeg klar­te ikke å ten­ke at li­vet mitt skul­le gå vi­de­re. Jeg sav­net ham, jeg ha­tet hans nye sam­bo­er og jeg ka­pi­tu­ler­te fø­lel­ses­mes­sig.

Det end­te med sy­ke­mel­ding, an­ti­de­pres­si­ver og te­ra­pi. Det ble min måte å klam­re meg til li­vet på, for­di jeg hav­net helt nede i mør­ket.

Barna våre tok av­stand til fa­ren sin i en pe­ri­ode, og men et­ter hvert be­gyn­te de å be­sø­ke ham. Det gjor­de også vondt, for­di jeg treng­te de­res lo­ja­li­tet.

Å vite at de skul­le bli kjent med den­ne els­ke­rin­nen som had­de øde­lagt ek­te­ska­pet mitt, var smer­te­lig.

Les også (+): Jeg var utro og flyttet inn til min nye kjæreste. Så skulle barna mine komme på besøk

Ut av of­fer­rol­len

Grad­vis lær­te jeg meg li­ke­vel å ak­sep­te­re det som had­de skjedd. I star­ten føl­te jeg meg kun som et of­fer og var full­sten­dig hand­lings­lam­met.

Sak­te, men sik­kert kom jeg meg ut av den­ne of­fer­rol­len og kun­ne ta an­svar for mitt vi­de­re liv. Jeg holdt fast ved tan­ken på at min eks­mann had­de gått vi­de­re og at jeg måt­te gjø­re det sam­me.

Jeg be­gyn­te å svøm­me tre kvel­der i uken. Det var dei­lig å få brukt krop­pen sin, sam­ti­dig som jeg i bas­sen­get fikk ro til å be­ar­bei­de alle tan­ke­ne som kver­net rundt i ho­det.

Det ble også spa­ser­tu­rer og lan­ge sam­ta­ler med ven­nin­ner.

Et­ter hvert klar­te jeg å ten­ke på and­re ting enn ek­sen og els­ke­rin­nen hans, for jeg opp­da­get at alle tan­ke­ne jeg had­de rundt det van­ske­li­ge brud­det, på­vir­ket meg ne­ga­tivt.

Jeg tvang meg selv til å snakke om helt and­re te­ma­er enn meg selv og min sto­re sor­g.

Le også (+) Vi prøvde å få barn. Det han gjorde, var helt utilgivelig

Byr opp til dans

For å ta til­ba­ke re­gi­en på li­vet, be­gyn­te jeg å gjø­re ting jeg ald­ri had­de gjort før. På et dan­se­kurs møt­te jeg John. Han var en­ke­mann, og dan­se­kur­set var hans måte å kom­me ut blant folk igjen. Vi fant to­nen med en gang.

Sam­men lær­te vi de grunn­leg­gen­de trin­ne­ne på dan­se­sko­len, og så møt­tes vi hjem­me hos hver­and­re for å øve.

Å møte en mann som for­står hva sorg og savn er, føltes godt. Vi had­de beg­ge et be­hov for å snakke om hva vi had­de vært igjen­nom.

John var den som slo de vik­tig­ste sprek­ke­ne i mu­ren av lam­men­de mør­ke jeg be­fant meg i, slik at ly­set slapp inn. Han had­de en po­si­tiv inn­stil­ling, og det smit­tet.

Jeg trod­de ald­ri at livs­gle­den skul­le kom­me til­ba­ke, men det gjor­de den. I dag ten­ker jeg sjel­den på ek­sen, men ten­ker hel­ler at det var en me­ning med det hele, slik at jeg skul­le møte John. Han er et stort lys­punkt i til­væ­rel­sen min, og vi har man­ge fel­les in­ter­es­ser.

I dag har jeg in­te­grert skils­mis­sen min inn i det li­vet jeg har levd til nå, og jeg har lært meg å ser frem­over.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller