DE BLÅ SIDENE
Jeg visste hun var forelsket i en gift mann. Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hvem det var
Kåre og jeg hadde et fint ekteskap og en tett og sosial storfamilie. Så kom sannheten frem.
Kåre og jeg fant hverandre da vi begge var 19 år og russ. Frem til da hadde jeg hatt en idé om at jeg bare kunne ha kjærester som var tre–fire år eldre enn meg.
Jeg syntes mine jevnaldrende var for barnslige, men med ham var det helt annerledes. Jeg følte at han var min sjelevenn fra første stund.
Vi hadde begge vokst opp i min barndomsby, som er et lite sted nord i landet. Likevel kjente vi ikke hverandre fra før. Jeg husker jeg lurte på hvordan han hadde klart å gjemme seg for meg. Det var som om jeg følte at jeg hadde mistet noen år av det livet vi ikke hadde hatt sammen i ungdomsårene.
Da jeg fylte 20 år, fikk jeg forlovelsesringen på fingeren. Jeg var i lykkeland! Venninnene mine var delt da de fikk høre nyheten.
Det var noen som var misunnelig og innrømte det, mens andre mente at jeg var altfor tidlig ute med å velge en partner for resten av livet.
Men Kåre og jeg holdt sammen. Da jeg var ferdig hjelpepleier 22 år gammel, gikk han i lære som tømrer.
Vi giftet oss, jeg ble gravid og vi bygget hus sammen. Jeg elsket å bli mamma, og jeg elsket mitt liv som kjæreste og kone.
Det alvoret vi hadde i tilværelsen vår, kjentes bare riktig og godt. Jeg hegnet om familien min, og da jeg ble gravid med nummer to, var tilværelsen fullkommen.
Slekten vår har alltid stått sammen. Mammas tvillingsøster var min elskede tante, og hennes datter, min kusine, var min nærmeste venninne.
Katrin var bare ni måneder yngre enn meg, og vi vokste praktisk talt opp som tvillinger. Selv om vi var ulike som typer, var jeg veldig glad i henne. Hun var den som stilte opp som barnevakt da vi etter hvert trengte det. Selv var hun ikke typen til å slå seg til ro.
Hun hadde nye kjærester praktisk talt hvert halvår. Hvis jeg spurte om hun ikke snart skulle slå seg til ro, svarte hun at det ikke fantes flere «Kåre-er», så da lot hun være.
Vi lo av det og snakket om hvor fint det hadde vært om det hadde vært mulig å klone en mann.
Tett familie
Jeg var veldig fornøyd med min bedre halvdel. Så fornøyd at jeg roste ham overfor alle. Han lagde mat, var ryddig og stilte opp som en god far.
I tillegg var han fantastisk nevenyttig. Vi trengte ikke håndverkere til noen ting. Hvis det var et fag han ikke kunne, byttet han bare tjenester med en kamerat.
Storfamilien vår var samlet i alle høytidene, mine foreldre og søsken, min mors søsken og deres barn. Jeg hadde så mange utrolig gode minner fra da jeg vokste opp, fordi det var slik.
Kåre pleide å si at det var godt å omgås min familie. Selv hadde han skilte foreldre, og søsteren hans var ikke interessert i å treffe ham så altfor ofte.
Katrin og jeg beholdt det gode forholdet. Årene gikk, og hun ble 38 år.
Jeg sa at hvis hun ville ha barn, måtte hun skynde seg. Hun sukket og sa at det nok ikke var så enkelt. Hun hadde funnet ham hun vil ha barn med, men det var komplisert, forklarte hun.
Gift mann?
Jeg syntes synd på henne, for jeg antok at hun snakket om en gift mann. Jeg skjønte at hun var forelsket, men at det var vanskelig for dem å være sammen.
Jeg oppmuntret henne og minnet om at det er flere kjærligheter til oss alle. Jeg sa at ett eller annet sted der ute, fantes det en annen som kunne bli en flott far for hennes barn. Svaret husker jeg ordrett:
– Det er lett for deg å si. Du er heldig, for du har Kåre.
Jeg vil ikke kalle meg selv naiv. Sannheten er at jeg var så trygg i min egen familie at det ikke falt meg inn at kusinen min var betatt av mannen min.
Venninner forelsker seg ikke i hverandres ektemenn, og om de skulle gjøre det, lar de følelsene forbli en hemmelighet. De lever dem ikke ut. I min verden var det sånn det var.
Sommeren jeg fylte 39 år, hadde det tårnet seg opp en konflikt på arbeidsplassen min. Som tillitsvalgt brukte jeg mye tid, krefter og energi på å løse opp i flokene, og jeg var sliten når jeg kom hjem.
Jeg avviste Kåre når han ville være nær, sa at jeg ikke orket. Hvis vi ble invitert noe sted, sa jeg at han bare kunne gå.
Les også (+): Mannen min var bortreist, og jeg dro til en gammel venninne. Da jeg så over i nabohagen, falt hele livet mitt sammen
Burde jeg ha skjønt?
Da Katrin inviterte oss til middag, gjorde jeg akkurat det samme. Han kom hjem, og i ettertid har jeg spurt meg selv gang på gang: Burde jeg ha sett at noe hadde skjedd? Lyste det ikke dårlig samvittighet av blikket hans?
Men jeg forsto ingenting der og da. Vi fortsatte å bo sammen. Helt til min andre kusine, Katrins søster, en dag ringte meg.
Hun ville gjøre meg oppmerksom på at mannen min og Katrin hadde et forhold, og det hadde pågått en stund, påsto hun.
Jeg gjorde som trygge kvinner gjør i en slik situasjon: Jeg lo og sa at det umulig kunne stemme. Jeg sa rolig at vi hadde det fint sammen, og han elsket meg.
Da Kåre kom hjem, fortalte jeg om telefonsamtalen, og jeg så at han ble blek. Så sa han at han hadde tenkt å fortelle meg det. De hadde gjort noe de ikke skulle ha gjort, og nå var de forelsket i hverandre.
Kort og brutalt fortalt så flyttet Kåre ut av hjemmet vårt. Han hadde så dårlig samvittighet at han ikke krevde sin halvpart av huset.
Han reiste med Katrin til nabobyen, der de kjøpte et gammelt hus sammen. De to barna våre, som forgudet pappaen, og så opp til og var glad i Katrin, fikk sjokk. I lang tid klarte de ikke å ha kontakt med noen av dem.
Selv gikk jeg i kjelleren. Heldigvis var jeg omringet av familie og fikk støtte og omsorg. Alle, til og med Katrins foreldre, fordømte henne og Kåre.
Men så gikk tiden. Etter ett år sa min tante at hun måtte støtte datteren sin. Hun hadde åpnet hjemmet igjen for Katrin og Kåre.
Jeg fikk vite at de ventet barn, og alt ble enda vanskeligere. Mamma ble uvenn med sin egen søster. Brått var det bare mine foreldre og min ene søster som møttes til slektstreff i barndomshjemmet mitt.
Min yngre søster, som alltid har stått Katrin veldig nær, sa at jeg måtte akseptere at de to var rammet av den store kjærligheten. Hun påsto man ikke kan styre sånt.
Les også (+): Jeg så eksmannen med ny, blond dame og holdt på å forgå av sjalusi
Kan ikke tilgi
Men jeg mener at vi kan styre følelser. Kåre og jeg hadde det ikke dårlig. I etterpåklokskapens lys ser jeg at kusinen min i alle år la seg etter mannen min.
Hun ventet på et sårbart øyeblikk og slo til. Når jeg ikke var der for mannen min, åpnet hun armene sine. Menn er enkelt skrudd sammen. Han fikk forståelse og intimitet. I hans øyne var det kjærlighet.
Normalt tilgir jeg mennesker som sårer meg. Men når det gjelder Kåre og Katrin, klarer jeg ikke det.
Jeg sier til barna mine at de må legge det vonde bak seg, men det er fordi jeg ønsker at de skal ha et forhold til sin egen far.
Når barna en dag gifter seg, skal jeg ta meg sammen og være i samme rom som dem som svek meg. Men der stopper det.
De ødela alle de fine båndene i slekten. De har skapt uvennskap og splid. Jeg tenker at Katrin kunne ha funnet seg en annen mann enn min, og det kommer jeg til å mene til jeg dør.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle
