LESERNE FORTELLER
Jeg fant meg en yngre mann. Det satte i gang et voldsomt drama i familien
Skal du si nei til kjærligheten, bare fordi dine nærmeste mener at du er for gammel?
Dessverre har jeg en datter som er låst i sin forestilling om at hennes mor ikke skal drømme om kjærlighet. Da det ble slutt mellom meg og kjæresten min, frydet hun seg nærmest. Hun og jeg hadde ikke snakket sammen på to år da bruddet kom.
– Der ser du, det kunne ikke vare, sa hun.
Vi skal tilbake i tid, til mitt ekteskap med hennes far. Det var ingen dans på roser.
Ulykkelig ekteskap
Jeg var bare 18 år da jeg giftet meg fordi jeg var gravid. Den gangen trodde jeg at barnefaren og jeg elsket hverandre, men gradvis gikk det opp for meg at det var enveis; han var ikke glad i meg. Mens jeg gjorde det jeg kunne for å skape en god stemning og et godt ekteskap, var han brutal både mentalt og fysisk.
Jeg vet ikke hvorfor jeg holdt ut så lenge. Jeg finner ingen god forklaring på hvorfor jeg lot ham være så slem mot meg hver gang noe gikk ham imot. Jeg dekket over hvor dårlig han behandlet meg og lot som om alt var bra i hjemmet vårt.
Det var ikke vanskelig å lykkes i den strategien jeg la opp til, for mannen min drev et verksted som gikk bra og han bygde et stort og flott hus, så alt så veldig fint ut. Han var arbeidsom, det skal ingen ta fra ham.
De tre barna våre mener selv at de fikk en god oppvekst, og de beundret pappaen som fikk til så mye.
Overfor dem var han streng, men aldri slem. Det var jeg som fikk unngjelde hvis det var noe. Hver gang jeg forsøkte å se ting fra en annens side enn hans, mistet han besinnelsen.
Jeg var en god mor og sørget for at barna ikke så eller hørte konfrontasjonene og luggingen han utsatte meg for. Ja, han lugget. Det var hans måte å irettesette meg på.
Hver gang det hadde skjedd, var jeg øm i hodebunnen, men det var ikke det verste. Sorgen og fortvilelsen i hjertet over ikke å bli møtt med forståelse og ømhet, ga meg sjelelige sår som aldri grodde.
Da barna kom i tenårene, begynte jeg å drømme om skilsmisse, men jeg hadde ikke motet som skulle til. Jeg var glad i det fine huset og omdømmet vi tross alt hadde.
Hvor mange kvinner er det ikke som har lidd i tilsynelatende flotte omgivelser, akkurat som meg ...
De siste årene, etter at barna var flyttet hjemmefra, var jeg dønn ulykkelig.
Les også (+): Samboeren min var egoistisk og slem, men jeg var så redd for å bli alene
Jeg dro fra mannen min
Hvor kreftene til slutt kom fra, til å reise fra mannen som lugget og sjikanerte, vet jeg ikke, men de kom, og jeg dro.
Det ble oppstandelse. Spesielt den eldste datteren min mente at jeg var egoistisk, og da jeg fortalte henne sannheten om faren, sa hun at jeg diktet opp alt.
Kanskje kunne jeg ikke forvente at hun skulle forstå, for hun hadde ikke vært vitne til noe. Jeg trakk meg alltid unna og la meg flat, hvis barna var til stede. Hensynene jeg hadde tatt, slo tilbake på meg. De trodde meg ikke. Og da jeg møtte en annen mann, vendte de ryggen til meg.
Jeg var på ferie med en venninne da vi kom i prat med to menn som var mye yngre enn oss. Den ene kom og bød meg opp til dans samme kveld, og han var så god til å danse. Han var 16 år yngre enn meg, men vi hadde det så moro sammen.
– Du er fantastisk, sa han og ga meg en klem.
Jeg så ikke på det som noe annet enn vennskapelig, og da kvelden var omme, var jeg sliten og glad. Jeg følte at jeg levde. Det ble en uforglemmelig ferie, og jeg snakket og danset mye med den unge mannen.
Det føltes som om vi hadde kjent hverandre et helt liv. Og da avreisedagen kom, kom han til meg, tok hendene mine og sa at han ville se meg igjen.
– Jeg vil gjerne få be deg med ut på en middag, sa han.
Les også (+): Mannen min ble anmeldt for voldtekt
Forelsket i en yngre mann
Kort fortalt ble jeg kjæresten til en mann som var mye yngre enn meg. I starten var han pådriveren. Han bedyret at han likte meg fordi jeg hadde så mye livserfaring og var klok.
– Damer på min alder er overfladiske, sa han.
Jeg hadde bremsene på og tenkte på den store aldersforskjellen, men så sa venninnen min at det var bedre å ha det fint en periode enn ikke å ha det fint i det hele tatt. Det var jeg enig i.
De følelsene han vekket i meg, hadde jeg ikke følt siden jeg var tenåring. Jeg var forelsket og lykkelig.
– Dette kan ikke vare, sa jeg til både ham og meg selv.
Men da sa han at jeg ikke måtte tenke på det.
– Vi lever her og nå, minnet han meg på.
Vi dro på ferieturer og besøkte hverandre, og etter hvert ga jeg blaffen i hva andre tenkte. Han skammet seg ikke over meg, og da ville ikke jeg skamme meg over å ha et forhold til ham.
Da barna mine fikk vite det, ble de fra seg.
– For en skam!, sa de.
– Og dessuten er han sikkert bare ute etter pengene dine.
Selvfølgelig gjorde det inntrykk på meg at de vendte meg ryggen, men de to sønnene mine roet seg, og jeg elsket å være sammen med min unge kjæreste.
Med jevne mellomrom sa jeg til ham at han måtte finne en kvinne på sin egen alder, som han kunne stifte familie med, men da svarte han at han bare ville ha meg. Jeg følte meg elsket, og det var fantastisk, selv om min eneste datter fordømte meg og kuttet all kontakt.
Vi var et par i syv år, og det var mitt livs lykkeligste tid. Etter hvert ble vi mer venner enn kjærester, og ble enige om å avslutte forholdet.
Da det ble kjent at den unge elskeren var ute av livet mitt, var alle sikre på at jeg var forlatt, og jeg lot dem tro det.
I ettertid har min datter tatt kontakt med meg igjen. Stadig vekk rakker hun ned på mine syv år med den unge mannen som gjorde meg så lykkelig, men jeg nekter å gi henne rett i at det var dumt å involvere meg i en så ung mann.
Sammen med ham opplevde jeg den fineste tiden jeg har hatt. Slikt kan du ikke angre på.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
Denne saken ble første gang publisert 13/12 2021, og sist oppdatert 13/12 2021.
