Moralen har alltid stått høyt i min familie. Men én dag fikk jeg en melding som forandret alt

Jeg er en dame på 34 år som er gift og har tre barn. Jeg er et utpreget familiemenneske. Kontakten med hele slekta har alltid vært nær og god.

Jeg takker foreldrene mine for at livet mitt har vært så velsignet balansert. De ga meg og brødrene mine trygghet, grenser og grenseløst kjærlighet. I tillegg var de fantastisk snille og hadde et hjerte for dem som ikke hadde det så bra som oss.

Høy moral

Kjernefamilien har vært hellig i min slekt. Ingen skilsmisser eller stygge historier om utroskap. Moralen sto høyt, og jeg har bestandig visst at slike ting var ekstremt viktig, spesielt for mamma. Da jeg var tenåring, pleide hun å si at når man gifter seg, har man tatt et valg.

Som de aller fleste andre på min alder er jeg på sosiale medier. Jeg deler mye om meg selv og har konsekvent ikke lagt ut bilder av barna. Private ting sender jeg som personlige meldinger.

For to år siden fikk jeg en melding på engelsk. Min første innskytelse var å overse den. Den lød omtrent slik: «Hei, jeg heter David og er 27 år. Det jeg ønsker å si deg, er at du og jeg er i slekt.» Det var en utlending med ukjent navn.

Jeg ristet på hodet og fortalte mannen min, Ketil, om hva jeg hadde opplevd.

Hvem var han?

Vi fant ut at mannen bodde i London. Kjetil minnet om at pappa bodde der et halvt års tid da jeg var liten. Hva var det han antydet? At pappa fikk barn mens han var der?

Den natten fikk jeg ikke sove. Jeg så for meg Davids ansikt, slik det var på Facebook-profilen hans. Han så latinamerikansk ut og smilte varmt.

Jeg så at han hadde en bra utdannelse, og at han var pent og ordentlig kledd. Jeg så at han likte dikt, akkurat som jeg selv. Minnet han meg om noen jeg kjente? Hvem var han?

Jeg sto opp klokken fem om morgenen og listet meg bort til PC-en. Jeg logget meg inn på Facebook og svarte på meldingen. How are we related? spurte jeg – hvordan er vi i slekt? Hjertet mitt hamret ekstra fort, men jeg turte ikke å tenke på hva svaret ville bli.

Les også (+) Jeg lurte ham til å gjøre meg gravid

Hemmeligheten

De neste dagene sjekket jeg meldingsboksen min omtrent hver eneste time, men ingenting skjedde. Jeg var nær ved å konkludere at det var en feilsendt melding da han endelig skrev tilbake.

Han sa at han ikke ville skrive mer over Internett, men at vi burde snakke sammen. Jeg fikk telefonnummeret hans.

David viste seg å være min ukjente og hemmeligholdte halvbror. Selv om jeg ikke fikk bekreftet historien umiddelbart av pappa, visste jeg intuitivt at han snakket sant.

Han fortalte at hans mor og min far hadde hatt et forhold i tiden da far hadde jobbet i London. Han hadde bilder av de to, lykkelige sammen.

Jeg fikk hele historien om hvordan pappa hadde brutt alle bånd fordi han var gift og hadde familie i Norge. Han hadde sendt en sum penger som kompensasjon for ikke å stille opp som far og hadde gjort det klart at han ikke ville føres opp som barnefar.

Prøvde å nekte

Davids mor hadde gjort som pappa sa. Hun hadde følt at det var hennes latinamerikanske bakgrunn som var årsaken til at han ikke ville vedkjenne seg å ha hatt et forhold til henne.

Først da jeg fikk oversendt et bilde av de to sammen, konfronterte jeg min far. Han forsøkte først å benekte alt og si at det måtte være en gal person som hadde kontaktet meg.

Men da han forsto at jeg kom til å stå på mitt, kapitulerte han og bekreftet historien.

Han hadde vært utro mot mamma, og hun visste alt.

Det var hun som hadde krevd at han ikke skulle ha kontakt med barnet eller barnets mor. Det skulle aldri snakkes om saken. Det var avtalen da de fortsatte ekteskapet sitt.

Ikke ufeilbarlig

Da mamma fikk vite at jeg visste sannheten, ble hun desperat. Hun ville tvinge meg til å avslutte den kontakten jeg hadde med David.

Min oppfatning av egne foreldre var torpedert. De var ikke så ufeilbarlige som de likte å gi inntrykk av.

– Hvordan kan dere, som så lett blir glad i mennesker, ikke være glad i ham, pappas sønn? datt det ut av meg.

Det ble vanskelig for meg å stå i det, men fortalte David om mine foreldres reaksjoner.

Han forsto at dette kunne bli vanskelig for meg. Midt oppi alt var han den forståelsesfulle og kloke. Han hatet ikke, han var ikke bitter og stilte ingen krav.

Dro til London

Selv følte jeg meg skviset og presset. Jeg hadde fått en halvbror i fanget som ikke lignet meg stort av utseende, men som var et levende bevis på at pappa hadde bedratt mamma.

Men i det skjulte dro jeg til London. Der ble jeg kjent med en flott og unik, ung mann som jeg hadde utrolig mye til felles med. Det var som om vi hadde kjent hverandre hele livet. Jeg møtte moren hans også. Hun var et godt menneske, som gang på gang sa at hun ikke ville ødelegge noe for faren min, for han var god mann.

Foreldrene mine nedla forbud mot å møte David, og i det hele tatt snakke om ham.

Jeg bestemte meg for å respektere at de ikke vil snakke om ham. Samtidig konkluderte jeg med at jeg ville ha kontakt med broren min. Ketil støttet meg.

Les også (+) Mannen min ble anmeldt for voldtekt

Rikere liv

Nå er det over to år siden jeg fikk vite om David, men jeg er hverken desillusjonert eller trist. Tvert imot ser jeg at livet mitt er blitt rikere.

Jeg har fått en sjelevenn jeg ikke visste at jeg hadde. At vi kommer til å holde kontakten livet ut, vet jeg helt sikkert.

Jeg bør ikke dømme mamma og pappa. De var i en fortvilet situasjon den gangen. Pappa var utro. Det var moralsk forkastelig, og han skulle ha tatt ansvar da elskerinnen ble gravid. Men det ble umulig for ham på grunn av mamma. Hun hadde forlatt ham hvis han ikke hadde brutt all kontakt. Pappa valgte henne og oss barna.

Mamma og pappa har ikke endret syn på saken. Det er for meg nesten uforståelig.

Det fine er at David også forstår. Han sier at han har fått mer enn han hadde turt å håpe på – da jeg sa ja til å være søsteren hans.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller