De blå sidene
En fremmed kvinne ringte og fortalte sannheten om Rolf. Det han gjorde etter bruddet var hjerterått
Jeg hater ham for det han gjorde.
At en stemor ikke har rettigheter i forhold til eksmannens barn, er noe jeg smertelig har fått erfare.
Jeg bodde sammen med Rolf, som hadde to barn og flere tidligere forhold. Nå, etter at det ble brudd mellom oss, får jeg ikke lenger se jentene jeg er blitt så glad i, og som er glade i meg.
Det føles urimelig og hjerteskjærende. Jeg finner ikke andre ord når jeg skal fortelle om dette. Selv om du slutter å være glad i en mann, forsvinner ikke kjærligheten til barna hans.
Jeg har vært gjennom en opprivende tid etter samlivsbruddet. Mannen jeg satset alt på, har sviktet på alle fronter.
Det verste er at han nekter døtrene å ha kontakt med meg, som de har opparbeidet tillit og kjærlighet til gjennom alle de årene faren deres bodde sammen med meg.
Jeg har selv en voksen sønn, som for lengst er ute av redet. Da jeg traff Rolf, var han relativt nyskilt.
– Rolf hadde mange korte samboerskap bak seg. Vennene mine reagerte på at han hadde en så rotete bakgrunn, men jeg var stormende forelsket og ble bergtatt av hans glatte sjarm.
At han brakte med seg to søte jenter, som han hadde fått med to forskjellige kvinner, syntes jeg var greit. Jeg var uansett for gammel til å få flere barn og likte tanken på å ha de to døtrene til Rolf å ta vare på iblant.
Vi flyttet raskt sammen i mitt hus. Hans helger sammen med jentene ble også mine. Jeg hadde ikke noe imot det.
Når sant skal sies, begynte jeg tidlig å glede meg til helgene sammen med døtrene hans. De er begge to søte og veloppdragne, åpne og glade.
Jeg hygget meg sammen med dem og gjorde alt jeg kunne for at de skulle føle seg velkomne hos oss. De fikk hvert sitt rom og sine egne ting.
Stemningen søstrene imellom var god. De er som venninner og krangler sjelden. Når jeg nå tenker tilbake, ser jeg at Rolf ikke var like opptatt av døtrene som det jeg var.
Ofte forsvant han ut av huset fordi han hadde andre gjøremål, mens jeg fikk ansvaret for å følge dem opp.
Slet i mange år
Det er lett å være etterpåklok. Jeg fant meg i altfor mye av Rolf.
Han fartet hit og dit og gjorde minimalt for fellesskapet. Jeg tok vare på barna hans. Iblant hendte det at han ikke kom hjem om natten.
Jeg tok opp de tingene jeg mente var urimelige, og han lovet bot og bedring, men det skled ut etter en kort stund. Mens jeg betalte regningene, var han ute og koste seg og brukte penger.
Jeg begynte tidlig å irritere meg over at han ikke bidro mer økonomisk, men når jeg nevnte det, ble han sur og innesluttet. Jeg måtte da forstå at han hadde nok med å betale dyre bidrag for barna!
Jeg kjøpte klær til barna, tok dem med på kino, i opplevelsesparker og på sirkus. Rolf orket ikke engang å være med. Helgene hans med barna ble mer og mer bare mine.
Akkurat det gjorde meg ikke så mye. Jeg elsket å være sammen med jentene.
De ga meg hele tiden bekreftelser på at de var glade i meg, og at de syntes det var flott at jeg var kjæresten til pappaen deres. Det føltes godt å ha dem rundt meg.
Da jeg fikk vite at Rolf hadde vært utro med en tidligere venninne, var begeret fullt. Men tanken på å være enslig kvinne mot slutten av 50-årene gjorde at jeg forsøkte å tilgi og bestemte meg for å fortsette å bo sammen med ham.
Jeg ga klar beskjed om at han måtte skjerpe seg for å fortsette samlivet med meg. Rolf er en forbruker av kvinner, og jeg sa hva jeg mener om slikt.
– Kan du utsette barna for nok et oppbrudd og nye kvinner de må forholde seg til, sa jeg sint.
Igjen lovet han bot og bedring. Jeg ville så gjerne tro på ham, og samlivet skurret og gikk videre. Tross alt var jeg ikke alene. Og jeg hadde jo de søte jentene, som løp i armene mine hver gang de kom til oss.
Den kjærligheten jeg fikk av dem, var større enn noe annet. Den voksne sønnen min har sitt eget liv og syntes det var flott at jeg ikke brukte all energi på å bekymre meg om ham.
Les også (+): Mannen min hadde vært utro. Jeg ble besatt av å finne ut hvem hun var
Utro igjen
Da Rolf var utro igjen og det ringte en fremmed dame hjem til meg for å fortelle hva slags drittsekk jeg bodde sammen med, var det bare én utvei; et brudd.
Jeg gråt da jeg innså at jeg ikke kunne fortsette å leve som jeg gjorde.
Selv om jeg ikke hadde vært lykkelig hele veien, var det ting som gjorde at det var leit å avslutte forholdet. Det verste var barna. Jeg var redd han ville nekte dem å ha kontakt med meg.
Ut fra hva jeg hadde sett av den mannen, så jeg at han kanskje ville bruke det som en straff for at jeg kastet ham ut. Rolf ble sint og totalt avvisende da han fikk beskjed om å flytte.
Da jeg spurte om han kunne la meg få beholde kontakten med døtrene hans, svarte han at det ikke ville bli aktuelt.
Han syntes det var helt unaturlig at de skulle pleie kontakt med en dame de var blitt kjent med gjennom ham, og som han ikke lenger hadde et forhold til.
Siden det har jeg ikke sett jentene. Jeg har fått et brev fra den eldste av dem, der hun sier at hun er lei seg fordi pappaen ikke bor sammen med meg mer, fordi hun elsker å være hos meg. Rolf ringer ikke tilbake når jeg forsøker å nå ham.
Han har allerede flyttet sammen med en ny kvinne. Jeg synes det er trist at jentene skal måtte forholde seg til nye damer på den måten. Hvor blir det av tryggheten og forutsigbarheten for barn med så ustabile foreldre?
Det bekymrer meg. Jeg håper at jentene selv tar kontakt med meg når de blir store nok. De vil alltid være velkomne hos meg.
Les også (+) Jeg har aldri klart å elske sønnen min. Det er min vonde hemmelighet
Hjerterått
Når jeg tenker på all den tiden jeg har brukt sammen med jentene, synes jeg det er hjerterått å nekte meg å se dem. Jeg har snakket med den ene moren, og hun sier at dette er typisk Rolf.
Hun sier at hun gjerne skulle latt datteren være hos meg iblant, men at hun ikke tør å trosse ham. Hun er redd for å sette datteren i en lojalitetskonflikt, og redd for at det blir skikkelig bråk.
Jeg føler meg som den store taperen. Jeg gikk inn i et forhold og holdt ut i det lengste av hensyn til hans barn.
Når det ikke går lenger, raderer han barna han har brukt meg til å passe, ut av livet mitt. Akkurat det hater jeg ham for.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
